Private som selger tjenester til det offentlige, frykter å miste eierskap til egne data

Informasjon og data er av stor verdi. Deloitte har i en rapport anslått at i 2030 vil data fra offentlig sektor i EU ha en økonomisk verdi på 194 milliarder euro.

Regjeringen har som mål at frem mot 2030 skal Norge være ledende på verdiskaping med data. Som ledd i dette arbeidet er deling og viderebruk av offentlige data sentralt.

Gjennom de tre rettsaktene Åpne data-direktivet, Dataforvaltningsforordningen og Forordningen om datasett med høy verdi, som skal bli norsk rett, pålegges det offentlige å dele data.

Målet er blant annet å fremme bruk av offentlig informasjon og stimulere til innovasjon.

De nye delingspliktene reiser samtidig flere spørsmål om eierskap og bruk. For når informasjon skal deles med alle, hva skjer da med de aktørene som over mange år allerede har samlet inn data?

Frykter for «den digitale tvillingen»

Anne-Marit Wang er ekspert på teknologijus og partner i Selmer. Hun forteller at flere aktører frykter at med det nye lovverket mister de sitt eierskap over den «digitale tvillingen» av tjenesten de leverer. Altså den digitale kopien av et fysisk system, objekt eller tjeneste.

– En rekke private aktører har brukt mange år på å bygge opp gode datasett som både består av data fra det offentlige og fra andre rettighetshavere. Disse aktørene frykter nå at datadelingsplikten vil føre til at alle dataene de har opparbeidet, skal kunne deles når de leverer tjenester til det offentlige, forklarer hun.

Dette kommer for eksempel på spissen i samferdselssektoren, forteller Wang.

Velkjent problemstilling mellom private aktører

Wang forteller at spørsmålet om rettigheter til data allerede er velkjent i vanlige kommersielle kontrakter mellom private parter. 

– Ta for eksempel en måkemaskin. Maskinen genererer et stort omfang av data som potensielt kan brukes til å utvikle en helt ny tjeneste. Kunden som betaler for måketjenesten krever kanskje tilgang til disse dataene fordi hun betaler for tjenesten, mens leverandøren mener at dataen tilkommer ham fordi han eier maskinen. Dette er typisk noe man må forhandle om i en kontrakt. 

Når det offentlige pålegges deling gjennom lov blir problemstillingen en annen, påpeker hun. 

– Utgangspunktet er det samme: En privat aktør som leverer tjenester til det offentlige ønsker kanskje eierskap over de dataene som genereres. Men på grunn av reguleringene kan derimot det offentlige pålegges å dele dataene videre. Det gjør at helt nye problemstillinger oppstår.

Den største utfordringen blir grensedragningen

Med det nye lovverket tror Wang at grensedragningen mellom det staten er pålagt å dele, og det som er unntatt delingsplikten, blir særlig sentralt. 

– Data som er beskyttet av leverandørens immaterielle rettigheter, eller er forretningshemmeligheter, omfattes ikke av delingsplikten.

Hvordan disse grensene skal trekkes tror Wang kan bli utfordrende.

– Jeg tror det vil bli vanskelig å trekke grensen for hva det offentlige plikter å dele av data, og det som er unntatt deling. Dette vil kreve juridiske spissformuleringer, og en god dose tenkning.