Arild Humlen takker for seg: - Staten frykter med rette advokatene

Den erfarne menneskerettsspesialisten Arild Humlen fylte sytti år i sommer, og den 1. desember la han advokatkappen på hyllen, nærmere førti år etter at han fikk advokatbevilling i januar 1986.

Han er ikke bare glad for å forlate yrket samtidig som presset mot internasjonale konvensjoner, både i og utenfor Europa øker, forteller han.

– Det er ganske sjokkerende at mange land ønsker å få rettsavgjørelser som er mer tilpasset sitt eget politiske landskap, enn de verdiene som menneskerettskonvensjonen er bygget på. Som om grunnverdiene har endret seg, hvilket de på ingen måte har. De har tvert imot styrket seg, sier Humlen.

Norge har gitt FNs barnekonvensjon grunnlovs rang, minner han om.

– Så skal dette plutselig være uten verdi? Jeg mener at det er helt åpenbart at Norge må ta ansvar for barn som er kommet hit, og har hatt hele sin utvikling i Norge.

Vunnet en rekke priser

 I løpet av et langt advokatliv har Humlen gjort seg bemerket både i Norge og internasjonalt: Han har prosedert en rekke ganger i EMD på vegne av Kurdish Human Rights Project og den London-baserte organisasjonen Democratic Progress Institute, han har samarbeidet med Nelson Mandelas britiske advokat Sydney Kentridge, og reist verden rundt og holdt foredrag om demokrati og rettsstat, noe som blant annet har ført til at han er varig utvist fra Russland.

Her hjemme vant han Rettssikkerhetsprisen sammen med Jonas Myhre i 2014 for å ha ledet Advokatforeningens asyl- og prosedyreprosjekt. For det samme arbeidet vant de to også flere andre priser, og Humlen er tildelt Oslo krets’ ærespris.

Prøvde 71 asylsaker i retten

Asyl- og prosedyreprosektet pågikk fra 2006 til 2013, og ga fri sakførsel til utlendinger og asylsøkere som ønsket å prøve lovligheten av UNEs vedtak. I løpet av sju år ble hele 1755 vedtak gjennomgått, og 71 saker henvist til rettslig prøving. Prosedyregruppen fikk medhold eller omgjøring av UNEs vedtak i cirka sytti prosent av sakene.

– Det var utrolig morsomt at så mange advokatfirmaer ble med på prosjektet, både store advokatfirmaer og andre type firmaer. De var verdifulle samarbeidspartnere. Vårt mål med prosjektet var å endre rettspraksis, noe vi lyktes med. Vi fikk etablert et helt annet rettskildegrunnlag for prøving av utlendingssaker som var nyttig fordi vi fikk løftet opp spesifikke rettslige problemstillinger som ble behandlet grundig av domstolene, og ikke bare stoppet i utlendingsforvaltningen, sier Humlen.

Matematikk og biologi engasjerte mest

Men la oss spole tilbake: Hvordan ble mannen som så for seg en karriere som matematiker eller biolog, hektet på menneskerettigheter og juss?

– Etter å ha gjort ferdig første trinn i matematikkstudiet, hadde jeg et halvår der jeg ventet på å begynne på biologi. For å gjøre faren min fornøyd, begynte jeg på førsteavdeling juss, og ville se om jeg kunne klare å gjøre det unna på et halvår. Jeg synes faget var morsomt, og klarte å ta eksamen før sommeren. Jeg har ikke angret på det valget. I tredje avdelingen begynte jeg på menneskerettigheter og hadde det som spesialfag.

Så gikk det slag i slag: Humlen fikk et stipend fra Røde Kors til å ta et årskurs i krigens lovgivning i Warzawa. Men midt i perioden ble det et militærkupp i Polen, og de utenlandske studentene måtte forlate landet, og Humlen fortsatte studiene i Nederland.

Lærte av Staff og Nordhus

Ferdig uteksaminert, gikk ferden til advokatfellesskapet Leidulv Digernes, Carl Rieber-Mohn og Knud Try.

– Å være advokat var en helt annen verden. Den gang var det ikke noe advokatkurs, men jeg har aldri likt å tape, så det å prestere i retten ble på en måte en slags livsoppgave for meg. Jeg lærte mye av de tre advokatene, og fikk veldig mange militærnektersaker, som det var mye av den gangen.

I de første årene hendte det ofte at han traff på størrelser som Tor Erling Staff og Alf Nordhus i retten.

– Deres sterke personligheter var en del av deres måte å prosedere på. De fremstod veldig selvstendige med egne løsninger på eksaminasjonsteknikker og prosesstrategier, de var personer jeg lærte mye av.

Prosederte for kurdiske rettigheter i EMD

Ganske tidlig i karrieren ble Humlen involvert i internasjonalt arbeid. Han snakker spesielt varmt om samarbeidet med sør-afrikanske Sir Sydney Kentridge (103), som var Nelson Mandelas advokat og Sør-Afrikas første justitiarius etter at apartheid-regimet falt.

– Da han var 92 år, hadde vi noen felles saker i EMD på vegne av Kurdish Human Rights Project.

Kurderne, som består av 35 millioner mennesker, er den største etniske grupperingen i verden uten eget hjemland, forteller Humlen.

– De er splittet opp i forskjellige land både i Europa og i hele Midtøsten. Kurderes rettigheter var det sentrale prøvingstemaet for prosjektet, som har vært støttet av Utenriksdepartementet her hjemme i alle år. I mange av øststatene i Europa våget ikke lokale advokater å representere enkeltindivider i EMD, da de kunne bli utsatt for overgrep og bli fratatt bevillingen. Så disse klagesakene ble flyttet over til prosjektet i London, og vi etablerte juridiske team som jeg var en del av. Det var slik jeg traff Kentridge.

Demokratiarbeid i mange land

Både i Tyskland, Nederland og England er det – i motsetning til i Norge – et mye sterkere fokus på å utdanne skrankejurister, forteller han.

– Der får du opplæring i vitnepsykologi, eksaminasjon og prosedyrestrategi, noe som gjør det fantastisk morsomt og lærerikt å jobbe sammen med dem.

Humlen er fortsatt aktiv i prosjektet, som i 2012 fikk et bredere mandat, og nå jobber med demokratiutvikling i mange områder med konflikter, ikke bare begrenset til situasjonen for kurdere.

– I øyeblikket gjøres det demokratiarbeid blant annet i Tyrkia, Syria og Irak og andre områder med voldelige konflikter der det er risikabelt å praktisere som advokat.

Fra å være operativ prosedyreadvokat i prosjektet, har Humlen nå fått en mer administrativ rolle, der han arbeider med strategi og økonomi i hovedsak.

– Lærte mye av å være kretsleder

Humlen ser med glede tilbake på sin tid som leder av Oslo krets av Advokatforeningen.

– Det er jo veldig langt tilbake i tid nå, men jeg fikk ekstremt utbytte av det, fordi jeg ble kjent med en bredere advokatverden enn den mer personrettede jussen jeg selv var opptatt av. Jeg fikk innsikt og nyttig kunnskap om advokatenes virke i samfunnet. Noe som på den tiden ble diskutert mye, var nødvendigheten av å ha uavhengige og selvstendige advokater for å sikre demokratiet.

Profesjonsfellesskapet i Advokatforeningen har stor verdi, mener Humlen.

– Det som kanskje er Advokatforeningens viktigste oppgave slik jeg opplever det, er å verne om nettopp demokratiet. Det at Advokatforeningen våger å stå opp og vise tilstedeværelse og besluttsomhet, og å være en fellesnevner for oss, har hver enkelt advokat ekstremt stort utbytte av i sin arbeidshverdag.

– Så er det hver enkelt advokats oppgave å gjøre seg fortjent til den posisjonen. Fellesskapet skal være åpent for mange meninger og synspunkter. Staten frykter jo med rette advokatene, fordi de gjør politikernes og forvaltningens oppgaver mer komplisert. Men det advokatene bidrar med, er jo å gi det rammeverket som som samfunnet er bygget på en høyere kvalitet.

– Advokatforeningen gir advokatene styrke og ryggrad til å stå imot staten eller andre mektige aktører. Derfor er det helt nødvendig med en sterk forening. Jeg har vært i land der advokatene er splittet; det gjør advokatene ekstremt sårbare.

Holder advokater oppdatert på rettsutviklingen

Selv om Humlen nå gir seg som praktiserende advokat, skal han fortsette sitt internasjonale arbeid. For organisasjonen «European Immigration Legal Network» (EILN) har han de siste femten årene hatt ansvar for å holde medlemmene oppdatert på rettsutviklingen i EMD.

En gang i året holder han et foredrag der han tar for seg avgjørelser fra EMD på utlendingsrettens område.

– EMD har en fantastisk publiseringsavdeling, EMD-Knowledge Sharing, som lager resymeer av alle avgjørelser og komprimerer de ulike problemstillingene som drøftes i avgjørelsene. Deres publikasjoner er veldig nyttige.

Advarer mot ukritisk KI-bruk

Så over til de faste spørsmålene i årets advokatjul-spalte:

– Tror du at fokuset på advokatfullmektigers arbeidsvilkår er bra for advokatbransjen, eventuelt på hvilken måte?

– Advokatfullmektigene er fremtidens advokater. Derfor bør læringselementet styrkes, bevares og utvikles. Man skal være veldig oppmerksom på at økonomi er en viktig faktor, men den kan ikke være styrende.

– Ser du noen nedsider ved digitaliseringen?

– Kunstig intelligens representerer et tidsskille. Jeg vil advare mot ukritisk å bruke KI som avgjørelsesfaktor, fordi alle saker jo er forskjellige, og mye av jussen handler om hva som er rimelig og hva som er urimelig, særlig i saker knyttet til det offentlige. Noe som er rimelig i én sak, kan være urimelig i en annen, og dette fanger ikke KI opp. Så KI-administrert rettshåndhevelse er jeg veldig skeptisk til.

– Internasjonale rettsforpliktelser må opprettholdes

– Det sies at det allerede ansettes færre unge i advokatselskapene. Har du merket noe til dette?

– Nei, det har jeg ikke merket noe til, men det kan jo godt være, for det er en tålegrense for antallet advokater i landet. Det har vært en voldsom vekst i bransjen. Da jeg var leder i Oslo krets, var det drøyt fire tusen medlemmer, nå er det over seks tusen. Så en nedgang kan henge sammen med at det er et tak.

– På hvilket område bør rettstilstanden endres fortest mulig?

– Nå opplever jeg at det heller er et spørsmål om å opprettholde enn å endre, og jeg er spesielt opptatt av å opprettholde internasjonale rettsforpliktelser. Vi må være bevisste på at internasjonale rettsnormer skal være styrende og retningsgivende for norsk praksis. Noe annet kan gjøre irreversibel skade.

Skal spille mer musikk

– Er det noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes i advokatkarrieren din?

– Kanskje ikke jobbet så mye? Jeg er opprinnelig musiker, nå skal jeg få tid til det igjen. Mitt opprinnelige instrument var piano, men det er blitt mer gitar de siste årene. Jeg liker alt fra spansk klassisk gitar til de villeste rockeinnslag. Min kone er sangerinne, så jeg er nok litt programforpliktet til å være opptatt av og glad i musikk.

– I perioder med mye arbeid, så har det å kunne sette seg ned og spille og skrive musikk, vært en livsnødvendig utvei for meg. Musikk forrykker hele tankegangen, senker stressnivået, og er forfriskende.

– Skammer meg

– Kan du fortelle om en sak du har jobbet med i 2025 som for deg har vært den mest spennende?

– De to siste sakene som både er spennende og tragiske, er Farida-saken og Mahad-saken. Farida-saken handler om en afghansk familie, den har vært behandlet to ganger i Høyesterett, og UNE har opprettholdt avslaget på opphold i Norge. Familien ble returnert til Afghanistan selv om krigen pågikk, men senere fikk familien hjelp til å komme seg til Hellas, der de for et halvt år siden fikk flyktningstatus med hjelp fra FNs høykommissær for flyktninger. Høykommissæren var sterkt engasjert i saken, men Høyesterett valgte ikke å ta hensyn til kommisærens rettslige synspunkter.

– Mahad-saken handler om Mahad Abid Mahamud, som etter 17 år i Norge ble fratatt statsborgerskapet og utvist fordi norske myndigheter mente at han hadde løyet om hvor han kom fra. Myndighetene mente at han var fra Djibuti, mens han selv sier at han er fra Somalia.

 – Norske myndigheter nekter å forholde seg til at den identiteten de tillegger Mahad, tilhører en person som døde i 2015. Vi har lagt frem offentlige, verifiserte dokumenter som bekrefter Mahads egentlige identitet, blant annet via det belgiske utenriksdepartementet, men uten at norske myndigheter vil forholde seg til den dokumentasjonen vi har lagt frem. At man kan fatte uriktige avgjørelser og ikke reparere skadene, det skjemmes jeg over.

Vil gi blomst til Merete Smith

– Hva gleder du deg til å jobbe med i 2026?

– Det ene er å jobbe med demokratiprosjekter i Syria og Øst-Tyrkia, via organisasjonen Democratic Progress Institute. Den andre er til å skrive og spille musikk.

– Hvem synes du har gjort seg fortjent til en juleblomst i år?

– Merete Smith, for hennes lederskap av Advokatforeningen og alle de viktige hensynene hun har løftet frem. Jeg synes hun har gjort en kjempegod jobb som foreningens generalsekretær gjennom mange år. Hun er synlig, og det er bra.