Hva er det viktigste en jurist kan gjøre for å beskytte rettsstaten?

Etter at Donald Trump kom til makten i USA den 20. januar, har han utstedt presidentordrer mot advokatfirmaer, truet dommere med riksrett, trukket tilbake økonomisk støtte til Harvard og internert utenlandske studenter. 

I Tyrkia er elleve styremedlemmer i Istanbul Bar Association tiltalt for å spre terroristpropaganda. Over hele landet fengsles advokater som representerer regimekritikere. 

EU-kommisjonen er alvorlig bekymret for rettsstatssituasjonen i Ungarn, sa EUs justis- og demokratikommissær Michael McGrath til Reuters i slutten av mai. Pride-forbud og en ny «åpenhetslov» som vil true pressefriheten, er blant bekymringene. 

I Polen har nasjonalistiske Karol Nawrocki vunnet en knepen seier i presidentvalget, og mange frykter at han vil sette en stopper for ny lovgivning og den lovede reformen av rettsstaten i landet.

- Nyvunnen forståelse

«Om det er kommet noe godt ut av trumpete dommerangrep, irreversible feildeportasjoner til terrorfengsler og handelskrigerske MAGAplask, må det være nyvunnen forståelse for sterke grunnlovers betydning for demokratiet», skrev førsteamanuensis Anine Kierulf i en kommentar i Dagens Næringsliv. 

Likevel har Høyesterett nylig svekket vår egen Grunnlov, påpeker Kierulf, og viser til forhåndssensurforbudet som forsvant: 

«I en dom fra Høyesterett ble det som var et tilnærmet absolutt forbud mot forhåndssensur i ytringsfrihetsparagrafen Grunnloven § 100, med ett til en ordinær interesseavveining».

Den konkrete saken handlet om en far som hadde publisert mange sjikanerende innlegg rettet mot sin ekskone og datter i sosiale medier. Høyesterett fradømte ham retten til å være på TikTok og Facebook i halvannet år. 

Litt forhåndssensur OK?

«Frem til nå: Nesten umulig å sensurere bort selv kjente, fremtidige ytringer. Nå: Når staten synes gode grunner taler tilstrekkelig for å forhåndssensurere litt, selv ukjente ytringer, så kan den det.» 

I en artikkelserie har Advokatbladet snakket med en rekke advokater og jurister om presset på den norske rettsstaten. Deriblant stilte vi tre jurister i Rettspolitisk forening, Forsvar Folkeretten og ICJ-Norge spørsmålet om hva de mener er det viktigste en jurist kan gjøre i dag for å beskytte rettsstaten. Her er deres svar.

– Spør deg selv; hvorfor er jeg så stille?

Terje Einarsen, professor i juss ved UiB, styreleder i ICJ-Norge

– En jurist er dessverre ikke utdannet for å beskytte rettsstaten, men hovedsakelig for å bruke sin kompetanse til å fasilitere maktinteresser i samfunnet, herunder i politikken, i rettsvesenet og næringslivet. Hvis disse interessene i det store og hele sammenfaller med rettsstatens krav, går det stort sett bra. Men hvis de starter å divergere i vesentlig grad, kan det ikke festes særlig tillit til at en jurist vil gjøre så mye annet enn å tilpasse seg den nye tid. 

– Hvis det skal bli annerledes, må en jurist spørre seg: Hvorfor er jeg så stille når jeg ser at andre menneskers rettigheter og friheter utsettes for krenkelser, som altså ikke er meg selv eller min betalende klient? Er det noe jeg kan gjøre med det? 

– Noen må være villige til å si fra

Cathrine Reinskau, leder av Rettspolitisk forening, jurist i sosial- og eldreombudet i Oslo

– Det viktigste er å utvise kritisk refleksjon i møte med både rettsregler, praksis og politiske forslag. Rettsstaten hviler ikke bare på lover og institusjoner, men på rettsanvendere som tør å stille spørsmål ved tradisjonelle oppfatninger og utfordre etablerte sannheter – selv når de kommer fra domstoler eller lovgivende myndigheter.

– Jurister har et særlig ansvar for å se hvilke konsekvenser rettslige vurderinger har for dem de gjelder, og må spesielt ha et våkent blikk for hvordan sårbare grupper påvirkes.

– Å godta premisser man egentlig ikke forstår, eller å lene seg på argumenter uten å stille spørsmål, er risikabelt – særlig når det kan gå ut over folks rettssikkerhet. Jurister må tørre å stille de vanskelige spørsmålene.

– Det er ikke nok å kjenne loven – man må også tenke over hvordan den faktisk virker i praksis. I en tid hvor politiske forslag ofte kommer raskt og med stort trykk – som for eksempel strengere tiltak i barneverninstitusjoner eller sikkerhetslover med vidtrekkende konsekvenser – er det helt avgjørende at jurister ikke blir passive medspillere. Rettsstaten lever bare så lenge noen er villige til å si ifra når noe skurrer.

 – Risikerer at det er for sent

Josef Adam Younes, styremedlem i Forsvar Folkeretten, jurist

– Vi lever i en langt mer sammenvevd verden enn mange innser. Hvordan grunnleggende prinsipper som rettsstat, demokrati og menneskerettigheter etterleves i andre land, påvirker i økende grad hvordan de samme prinsippene ivaretas her i Norge. Tilsvarende har Norges etterlevelse av disse prinsippene i relasjon til andre stater stor betydning for hvordan vi håndhever dem overfor egen befolkning.

– En forvitring av den internasjonale rettsorden svekker også den nasjonale rettsorden. Likevel preges store deler av det juridiske miljøet i Norge av en kultur hvor engasjement – særlig engasjement som tenderer mot aktivisme – sees i motsetningsforhold til faglighet. Dette gjelder spesielt engasjement for rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter utenfor Norges grenser, enten det handler om mellomstatlige relasjoner eller interne forhold i andre land.

– Denne holdningen bidrar til at nettopp den yrkesgruppen som har den beste forutsetningen for å forsvare folkerett, rettsstat, demokrati og menneskerettigheter – norske jurister – i stor grad forholder seg passivt til de økende utfordringene. Dersom vi først reagerer når konsekvensene merkes tydelig her hjemme, risikerer vi at det er for sent.