EU med nok et slag mot polsk høyesterett

– Dette er en veldig tydelig beskjed til den sittende og EU-vennlige polske regjeringen. Det står mye igjen av opprydningsjobben hvis dommere fortsatt opplever at praksis fra høyesterett hindrer dem i å håndheve kravene EU-domstolen har stilt.

Det sier professor i statsrett ved UiB og medlem av Veneziakommisjonen, Eirik Holmøyvik. 

Veneziakommisjonen (Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving) fungerer som  Europarådets håndhevingsorgan for felleseuropeiske konstitusjonelle standarder.

Bakgrunnen for uttalelsen er en dom fra EU-domstolen avsagt 4. september. Dommen slår fast at polske domstoler ikke trenger å forholde seg til avgjørelser avsagt av høyesterett, så lenge dommerne der er utnevnt i strid med EU-retten. Den innebærer også at polske dommere selv kan håndheve kriterier fra EU-domstolen om hva som utgjør en uavhengig domstol.

Lang konflikt

Saken som nå ble avgjort er del av en fortelling som går tilbake til 2015. Da vant det nasjonalkonservative og populistiske PiS-partiet parlaments- og presidentvalgene i Polen. Partiet oppnådde den gang rent flertall i parlamentet. De satte blant annet i gang en rekke kontroversielle reformer av domstolene.

PiS vant igjen makten i 2019, før det sentrumsorienterte høyrepartiet PO tok over ved valget i 2023. PO har i sin regjeringstid forsøkt å stille tilbake noen av de mest kontroversielle reformene.

Nye kamre i konstitusjonsdomstolen

Stridstemaet i saken som nå er avgjort stammer fra 2017. Da opprettet PiS-regjeringen to nye kamre i høyesterett. Det ene var et disiplinærkammer for dommere, og det andre var det såkalte kammeret for ekstraordinær kontroll og offentlige forhold. 

Sistnevnte har to oppgaver. For det første skal kammeret avgjøre valgtvister. I tillegg har det fått makt til å gjenåpne saker som i utgangspunktet er rettskraftig avgjort.

Samtidig som disse kamrene ble opprettet, byttet regjeringen ut samtlige medlemmer i det polske domstolsrådet, rådet som utnevner dommere i Polen. Utnevnelsen av dommere til de to nye kamrene var derfor åpen for politisk innflytelse.

Inngripen fra EU og EMD

På bakgrunn av dette kom både EU-domstolen og EMD i 2021 til at de nye kamrene ikke kan anses som lovlige domstoler. Disse dommene gir i utgangspunktet polske domstoler grunnlaget de trenger for å si at avgjørelser fra de nye kamrene i høyesterett ikke er gyldige.

Polske dommere har likevel fortsatt et problem. I etterkant av dommene fra EU og EMK innførte Polen nemlig en regel som gjorde at dommere ikke har lov til å vurdere om andre polske domstoler oppfyller kravene til uavhengighet nedfelt i EU-retten.

Det EU-domstolen nå har avklart, er hvordan polske domstoler skal forholde seg til disse kamrene. Avgjørelsen stadfester at de helt selvstendig kan opprettholde kravene til uavhengighet som EU-domstolen og EMD tidligere har stilt, forklarer Holmøyvik.

– Denne dommen setter det på spissen, og sier at en nasjonal domstol kan se helt vekk fra dommer fra høyesterett, og lovgivning som forbyr dem å vurdere om en høyere domstol er lovlig sammensatt.

Anket avgjort sak

Saken som nå fikk EU-domstolen til å gripe inn på vegne av rettsstaten, startet med en krangel om opphavsrett til kryssord-blader. Saken ble opprinnelig rettskraftig avgjort tilbake i 2006.

I 2020 gravde påtalemyndigheten opp saken igjen. De benyttet seg av den kontroversielle adgangen gitt i 2017, som åpnet for å gjenåpne avsluttede sivile saker. Høyesteretts kammer for ekstraordinær kontroll og offentlige forhold ga påtalemyndigheten medhold, og ba underretten om å åpne saken på nytt.

Avgjørelser er nulliteter

Kammeret som traff avgjørelsen, var som nevnt ikke lovlig sammensatt. På bakgrunn av dette forela underretten saken for EU-domstolen med spørsmål om hvordan den skulle forholde seg.

EU-domstolen konkluderte først med at EU-retten gir dommere rett til å vurdere om høyere domstoler er lovlig sammensatt, helt uavhengig av hva nasjonal lovgivning sier om spørsmålet.

Domstolen konkluderte videre med at avgjørelser avsagt av ulovlig sammensatte domstoler utgjør rene nulliteter som ikke er bindende for underretten.

Med dette ga EU-domstolen underretten grønt lys til å ignorere beslutningen fra høyesterett om å gjenåpne den aktuelle saken.

Fortsatt uavklart

Holmøyvik mener dommen er en naturlig forlengelse av de avgjørelsene EU-domstolen har kommet med tidligere. Han mener likevel det gjenstår vanskelige problemstillinger på veien tilbake til en trygg polsk rettsstat.

– Siden 2017 er det utnevnt tusenvis av dommere av det ulovlige domstolsrådet. Én ting er de få dommerne i de ekstraordinære kamrene, men hva med alle de andre dommerne? Mange ferske dommere er bare tilfeldigvis utnevnt av akkurat dette rådet, uten at det har ligget noe politisk bak. Er disse dommerne også ulovlig utnevnt, og hva gjør man med de tusenvis av dommene de har avsagt?

Å rydde opp i dette er krevende og vil ta tid, mener Holmøyvik.

– Dette har den polske regjeringen strevd med. Veneziakommisjonens råd har vært at man ikke kan slå alle dommerne over én kam. Man må nyansere basert på blant annet hva slags dommere det er tale om, omstendighetene rundt utnevningen og hvilket nivå i hierarkiet de sitter på.

Politisk signal

Den nye dommen er også et viktig politisk signal, sier Holmøyvik.

– Jeg vil jo tro at denne saken også vil få en politisk dimensjon. EU vil nok minne polske styresmakter på at de i det minste må klare å fjerne hindre for at dommere kan kontrollere at avgjørelser fra tidligere domstoler er gyldige.

Les dommen fra EU-domstolen her.