Ser faretegn også i Norge

Da Jenny Sandvig for halvannet år siden sluttet som fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) for å begynne i advokatbransjen, var hun veldig bevisst på hvilket firma hun ønsket å jobbe for.

 – Det var viktig for meg å bli en del av et firma som var posisjonert til å føre saker som både skal og kan vinnes, også hvis det utfordrer den største næringen i Norge, sier hun.

Siden 2023 har hun vært partner i Simonsen Vogt Wiig. Tidligere i år ble hun utnevnt til leder av Advokatforeningens lovutvalg for demokrati- og konstitusjonsspørsmål.

Sandvig har markert seg med saker både for klimaet og menneskerettighetene. Hun representerer Greenpeace Norden og Natur og Ungdom i det pågående klimasøksmålet om utbyggingen av tre oljefelt i Nordsjøen. I 2023, da hun var fagdirektør i NIM, holdt hun et tredjepartsinnlegg i EMD i storkammer i saken Klimasenorinnen mot Sveits på vegne av 46 menneskerettsinstitusjoner i Europa.

Nylig tok miljøorganisasjonene ut ny forføyningssak for å tvinge staten til å respektere den midlertidige stoppordren som staten er underlagt av Oslo tingrett.

Advokater har absolutt et ansvar for å rope varsku, mener hun.

– I en tid der vi ser et press mot advokatfirmaer, domstoler og uavhengige juridiske fakulteter i USA, så tror jeg mange ser verdien i å ruste opp institusjonene våre i godvær, så de står støtt om det blåser opp til storm. Det er i godvær man må ta grep som hegner om dem, sier hun.

Vil jobbe for modige firmaer

Hun opplever at mange studenter og advokatfullmektiger er bevisste på hva slags verdier advokatfirmaene har.

– Mange vi møter, ønsker å jobbe for et firma som bidrar til en bedre fremtid, og som tør å påta seg saker for ideelle interesser og ressurssvake parter.

Men selv om undersøkelser viser at tilliten til den norske rettsstaten er høy, så ser hun faretegn også her hjemme.

– I Norge har 81 prosent av de spurte i en ny undersøkelse stor tillit til rettsvesenet. Det er høyt. Men tillit kan ikke tas for gitt.

– Når staten i det lengste unnlot å ta konsekvensene av Fosendommen, og sier at den ikke anser seg bundet av rettens forbud mot å fatte nye vedtak i klimasaken, så gir det grunn til bekymring. En «catch us if you can»-holdning kan lett undergrave rettsstaten.

I en rettsstat må alle, også den sterkeste, respektere rettsavgjørelser, understreker Sandvig.

Hun sier det samme som USAs Chief Justice John Roberts uttalte etter at Trump truet med å stille en dommer han var uenig med for riksrett: Er man uenig i en avgjørelse, så får man anke.

– Man har ikke det privilegiet å ikke følge en rettsavgjørelse man er uenig i.

Interessekonflikter

I USA er noe av problemet at Trump-administrasjonen presser advokatfirmaer fra å drive pro bono virksomhet ved å sette dem i interessekonflikt. Men også i Norge kan store aktører forsøke å skjerme seg gjennom interessekonfliktreglene, påpeker hun.

– Vi kan få rettsområder som de store firmaene kan være mer eller mindre båndlagte fra å gå inn i. Advokaten vil da kun ha døren åpen for én part, og kanskje ikke for den parten som faktisk har rett. Dette tror jeg de unge er på vakt overfor når de velger arbeidsgiver, og dette bør firmaene reflektere over, sier Sandvig.

– Hvis konfliktreglene brukes slik at de strukturelt avskjærer tilgangen på advokatbistand, kan det være problematisk.

Må tale med én stemme

Det nye lovutvalget hun leder skal være et dedikert utvalg som vier seg til rettsstatlige og konstitusjonelle spørsmål på tvers av ulike sektorer, forteller hun.

Lovutvalget har blant annet bidratt i Stortingets behandling av sivilbeskyttelsesloven, og understreket behovet for brede og tillitsvekkende høringsprosesser.

– Advokatforeningen ser det som viktig å ha et lag som er bredt sammensatt, som kan passe på i høringsrunder og i samfunnsdebatten, og holde rettsstatsfanen høyt. Dette ble aktualisert under covid, og i USA ser man at det er viktig at advokater taler med en forent stemme. Enkeltvis er vi jo ikke så sterke.

Utviklingen i USA bør inspirere advokater alle steder, mener hun.

– At det frie akademia og big law settes under press, sier noe om hvilken rolle og betydning advokater og de store advokatfirmaene har for opprettholdelsen av rettsstaten, demokratiet og den frie meningsutvekslingen. Advokater kan sikre at de beste argumentene kommer frem og at demokratisk vedtatte lover og regler følges. Presset mot advokatbransjen i USA nå bør inspirere like mye som det kan skremme.