– Pressen skaper spekulasjoner i krimsaker som forsvarere må rydde opp i

– Der man før bare hadde papiraviser og radio, har man i dag nettaviser som arbeider døgnet rundt, true crime-serier, podcaster og sosiale medier. Oppmerksomhetsfokuset mot enkelte straffesaker har tidvis vært enormt. Men påvirker mediene utfallet av straffesaker, spurte ordstyrer Vegard Valestrand i en debatt på Rettssikkerhetskonferansen i Oslo i forrige uke.

NRKs krimkommentator Olav Rønneberg mener at mediene har stor innflytelse i etterforskningsfasen.

– Avisene skal fylles, Dagsrevyen skal lages og radioen skal ha sine meldinger. Jo mer døren er lukket, jo mer skeptiske blir vi. Og da forsøker vi bakveien, sa han.

Han debatterte forholdet mellom mediene og politiet i et panel bestående av advokat Jon Anders Hasle og leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid.

Hvis politiet lukker seg, dropper pressekonferanser og unngår telefonsamtaler med pressen, kan det sette forsvarerne sjakk matt i startfasen av etterforskningen, mente NRKs Rønneberg.

– Dersom politiet i stedet hadde vært litt mer åpne, ville de nok begrenset medienes egen etterforskning og fått mer kontroll på informasjonen, mente han.

– Skaper spekulasjoner

Styremedlem Jon Anders Hasle i Forsvarergruppen var enig.

– Særlig i distriktene hender det rett som det er at politiet er helt taust. Det kan få uante konsekvenser. Krimjournalister tråkker rundt i saken, oppsøker pårørende og vennekretser, og fremtvinger informasjon fra mange forskjellige hold som er med på å skape spekulasjoner, sa Hasle.

Det er mye bedre at politiet og påtalemyndighet går ut med saklig og korrekt informasjon, enn at det svirrer rykter rundt skyldspørsmålet som forsvarerne må bruke tid på å korrigere, fremholdt han.

– Mediehåndtering eget fag i politiet

Mer om Rettssikkerhetskonferansen:

Prisvinnerens tordentale: – Dette er et muntlig prosessvarsel

Metlid kunne fortelle om en markant utvikling de siste årene, der politiets mediehåndtering nærmest har blitt et eget fag.

– Pressen er selvfølgelig til god hjelp, og en veldig viktig aktør både i den tidlige etterforskningsfasen og i det videre løpet. Men det er også krevende å forholde seg til mediene, og det er mange problemstillinger som må drøftes før vi går ut med informasjon: Hvilken sakstype og hvilke typer spørsmål er det snakk om? Hvem har kapasitet og best forutsetning for å svare? Hva er publikums behov?

Hensynet til skyldspørsmålet og pårørende gjør det nødvendig med gode og veloverveide vurderinger, understreket hun.

Selv om samarbeidet med Oslo politidistrikt ble beskrevet som godt og profesjonelt, påpekte Rønneberg at rullegardinen ofte går ned når mediene forsøker å nærme seg distrikts-politiet. Da øker faren for feilinformasjon til publikum, sa han.

«Påvirker mediene domsresultatet?»

Ifølge straffeprosessloven § 305, er det kun bevisene som legges frem under hovedforhandlingen som teller med i vurderingen av om en person skal finnes skyldig eller ikke skyldig i en straffesak.

– Med dagens medietrykk, er det en utopi at dommerne ikke blir påvirket av noe annet, spurte ordstyrer Valestrand.

– Du kan kalle meg naiv, men jeg har tiltro til at norske dommere og meddommere har fokus på det som foregår i rettssalen. Jeg tror mediene i mye større grad påvirker etterforskningen, og hvilket trykk som legges på politiets arbeid i konkrete saker. Birgitte Tengs-saken er et godt eksempel: Her har mediene hele tiden lagt et sterkt press på politiet, og antagelig påvirket hvor mye arbeid som har gått med på å snu hver stein, forklarte Rønneberg.

Det var enighet i panelet om at risikoen for påvirkning har blitt mindre etter at juryordningen ble avskaffet i 2018.

Les mer om Tengs-saken her:

– Med dagens ankesilingssystem ville fetterens anke i Tengs-saken mest sannsynlig blitt nektet fremmet

– For noen år siden hadde man et problem med at jurymedlemmer valgte å trekke seg fra saker med stort medietrykk, fordi det hadde hendt at de ved enkelte anledninger var blitt hengt ut i sosiale medier. Dette gjaldt riktignok jurymedlemmer, men det samme gjelder jo meddommere. Ofte har de ikke juridisk bakgrunn, og et slikt trykk kan gjøre det vanskelig å avgi stemme i enkelte saker, påpekte Hasle.

Opplever positiv utvikling i politiet

Heller ikke Metlid tror at domstolene lever i et fullstendig vakuum uten påvirkning, og mente at dette understreker viktigheten av samspillet mellom politiet og mediene i folkeopplysningen.

– Jeg er enig i at politiet må jobbe med å være mer åpne og tilgjengelige, og ikke minst komme tidlig ut med informasjon til publikum. Hvis vi ikke har mulighet til å gi informasjon, så må vi være på banen og heller forklare hvorfor det er slik. Her synes jeg at politiet har hatt en positiv utvikling, sa hun.