– Pasientskadenemnda utmåler ikke bevisst for lav pasientskadeerstatning

Direktør i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Anita Giæver Hansen, svarer på advokat Carl Aasland Jerstads innlegg i Advokatbladet 23. oktober 2023, «Staten utmåler bevisst for lav pasientskadeerstatning». 

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er blant annet sekretariat for Pasientskadenemnda.

- Høyesterett har trukket opp prinsippene

Pasientskadenemnda er et uavhengig klageorgan, som er opptatt av å ivareta rettssikkerheten og å treffe riktige avgjørelser. 

Personer som får pasientskadeerstatning skal ha dekket de rimelige og nødvendige utgiftene som er en følge av skaden, jf. lov om skadeserstatning § 3-1. Det omfatter blant annet utgifter til å få en bolig som er tilpasset pasientens funksjonshemming.

Det er de nødvendige og rimelige utgiftene som har oppstått eller oppstår som følge av pasientskaden som skal dekkes, ikke en ideell boligløsning. Løsningen skal imøtekomme pasientens funksjonelle behov i det daglige, innenfor naturlige og nøkterne rammer. 

Ved utmålingen av erstatningen må det tas hensyn til utgifter som pasienten/familien uansett ville hatt i tilknytning til bolig, uavhengig av den aktuelle behandlingsskaden. Slike utgifter erstattes ikke. Videre skal erstatningen generelt være et supplement til offentlige ytelser. 

Dette er prinsipper som Høyesterett har trukket opp. Det gis dekning for lidt skade og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden.

Les innlegget som Giæver Hansen her svarer på:

- Staten utmåler bevisst for lav pasientskade-erstatning

Eksempler fra praksis i Pasientskadenemnda

I hver enkelt sak gjøres det en konkret og individuell vurdering. Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men det er ikke riktig at Pasientskadenemnda legger til grunn at det gjelder et maksimumsbeløp på 1,5 millioner kroner for å tilkjenne erstatning for utgifter til ombygging av bolig. 

Det gjøres en vurdering av det aktuelle tilfellet, knyttet opp mot kriteriene ovenfor. At det vises til rettspraksis som refererer til skadens art og omfang, betyr ikke at det settes en maksimumsgrense ved 1,5 millioner.

Pasientskadenemnda har eksempelvis i vedtak i år ytt to millioner kroner i boligtilpasning og 500.000 kroner til fremtidige boligtilpasninger, noe som viser at det ikke legges til grunn en slik generell begrensning. Pasientskadenemnda hevder heller ikke at det ikke er hjemmel for å tilstå erstatning for fremtidige boligutgifter, slik dette også illustrerer. 

Det er også flere andre eksempler på erstatning på et høyere nivå enn 1,5 millioner for boligtilpasning, eksempelvis på 1,8 millioner kroner, også det fra inneværende år.

Pasientskadenemnda og sekretariatet er opptatt av å ivareta funksjonshemmedes rettigheter. Brukerorganisasjoner, som for eksempel Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, er representert i nemnda. Vedtak fra nemnda viser også at det anerkjennes at funksjonshemmede som kan være i stand til å bo for seg selv, må kunne ha muligheten til dette.

Full erstatning er ikke et eksakt økonomisk begrep

I forlengelsen av sitatet hvor Høyesterett i HR-2022-1132-A (Amerika) gir anvisning på full erstatning, presiseres det også i samme avsnitt (34) at «begrepet «full erstatning» først og fremst er et juridisk og ikke et «eksakt økonomisk begrep». 

Dette har sammenheng med at utmålingen må bli skjønnsmessig, samtidig som ansvaret avgrenses på ulike måter». 

Videre presenteres supplementsprinsippet, der erstatningen skal være et supplement til offentlige ytelser. Adekvanslæren, der realskaden og tapet ikke må stå i et for fjernt og avledet forhold til ansvarshendelsen, fremheves videre som sikker rett (avsnitt 37). 

I avsnitt 38 fremgår det at Høyesterett er enig i nemndas tilnærming med hensyn til at bare de nødvendige og rimelige merutgiftene skal erstattes.

Pasientskadenemnda følger rettsutviklingen og anvender regelverket på konkrete enkelttilfeller, uten noen former for utenrettslige skranker og begrensninger.