- Staten utmåler bevisst for lav pasientskade-erstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og klageinstansen Pasientskadenemnda ser ut til å ha som formål å utmåle lavest mulig erstatning, noe som er bevisst i strid med ambisjonen om at skadelidte har krav på full individuell erstatning for sine nødvendige og rimelige utgifter.

Jeg skal eksemplifisere dette ved å se på én utgift, nemlig hvor skaden er så stor at den nødvendiggjør ombygging av eksisterende bolig, eller hvor skadelidt er barn og det vil oppstå fordyrende elementer ved å skaffe egen framtidig bolig.

I HR-2022-1132-A (Amerika) har Høyesterett igjen fastslått at prinsippet om full individuell erstatning gjelder ved personskade.

I avsnitt 34 uttaler Høyesterett: «...utgangspunktet ved erstatningsutmålingen er at skadelidte skal ha full erstatning: - Skadelidt skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd».

I avsnitt 39 presiserer Høyesterett at prinsippet om full erstatning også gjelder for merutgifter.

Det er således ingen tvil om at prinsippet om full individuell erstatning også gjelder for utgifter som skadelidte påføres på grunn av skaden, herunder at utgifter til nødvendig ombygging og tilpasning av eksisterende bolig er erstatningsrettslig vernet og at dette også gjelder framtidige behov.

Eksempler på praksis i NPE og Pasientskadenemnda

At NPE og Pasientskadenemnda ikke har som formål å erstatte skadelidtes fulle individuelle tap, er noe advokater som arbeider med pasientskadesaker har hatt mistanke om i lang tid.

I en og samme sak, relatert til vedtak i NPE av 16. november 2018 – 2016/04268 og Pasientskadenemndas vedtak av 1. november 2022 i sak N2019/0169, ble det utarbeidet interne notater som klart viser at staten ikke har til hensikt å etterleve loven og prinsippet om å utmåle full individuell erstatning.

Saken dreier seg om en fødselsskade hvor foreldrene har fått et foreløpig anslag på utgifter som vil oppstå i forbindelse med ombygging av eksisterende bolig i størrelsesorden 4,5 millioner kroner. 

I tillegg ble det krevd erstatning for utgifter til tilrettelegging og tilpasning av bolig når skadelidte som voksen skal bo for seg selv på én million kroner.

I et notat fra et beregningsmøte i NPE av 20. april 2018 er det uttalt: «tilbyr kr 1.500.000 i boligtilpasning, så får de løse boligspørsmålet de selv ønsker. (max. sum dekket herfra).»

Videre heter det i et tilleggsnotat etter saksbehandlerens samtale med gruppeleder 24. april 2018: 

«Vedrørende erstatning for boligtilpasning/ombygging – vi har sett at det er en tydelig tendens til økning av denne posten i nyere rettspraksis. Vi har strategisk vurdert det slik at vi går ut med kr 1.500.000 for å løse saken og unngå langvarige diskusjoner med advokat om de innsendte tegninger og fullføring av byggeprosjektet. Dette gir også forutsigbarhet for familien når de skal vurdere hvilken løsning de skal gå for.»

Og videre:

«Vi har også snakket om vi bør henvise til dommer i forslaget. Vi viser ikke til siste dom som gir 1,8 i boligerstatning.»

Det ble i vedtak fra NPE tilkjent 1,5 millioner kroner for utgifter til foreldrenes ombygging av egen bolig og dette ble opprettholdt av Pasientskadenemnda.

- Ville få botilbud fra det offentlige

I et notat «Rettspraksis til fast nemnd» - fra Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten datert 29. september 2022, som ble utarbeidet for nemndsmøte i saken, ble det i tilknytning til spørsmålet om å forhøye utgiftserstatningen blant annet vist til dette:

«På den annen side kan det ses hen til at ny forskrift om kapitaliseringsrente trer i kraft 1. oktober 2022. Dette innebærer at kapitaliseringsrenten etter skadeserstatningslovens § 3-9 annet ledd tredje punktum skal settes til 1,5 prosent. Dette vil gi høyere erstatning, og kan trekke i retning av at man bør utvise noe forsiktighet med å øke erstatningsnivået.»

I Pasientskadenemndas vedtak ble det vist til at det ikke er rom for å gå utover et beløp på 1,5 millioner kroner til foreldrenes bolig, og at det skadelidte barnet selv ikke kunne tilkjennes erstatning for tilpasning av egen bolig da han i framtiden ble voksen og skulle bo for seg selv. 

Nemnda viser til at skadelidte var avhengig av omfattende hjelp og tilsyn som følge av skaden og fant det mest sannsynlig at hans behov tilsa at han ville få et boligtilbud fra det offentlige.

Maks ombyggingskostnad: 1,5 millioner kroner 

I en lignende sak, PSN-2020-1864, hvor vedtak ble fattet 27. januar 2023, har Pasientskadenemnda opprettholdt at det gjelder et maksimum for å tilkjenne utgifter til ombygging av bolig på 1,5 millioner kroner, og hvor ekstrautgiftene til boligtilpasning var oppgitt å være i størrelsesorden kr 3,5 – 4,4 millioner kroner.

Nemnda konkluderte med at den tilkjente erstatningen på 1,5 millioner kroner var tilstrekkelig til å tilrettelegge for pasientens behov, og det ble vist til flere forskjellige PSN-vedtak.

Når det gjaldt spørsmål om utgifter til framtidig bolig for det skadelidte barnet, ble det vist til at økte boutgifter som man velger ved egen bolig i stedet for offentlig bolig etter fylte 18 år ikke er erstatningsmessige.

Det forutsettes fra nemndas side «at man søker og tar imot de offentlige ytelsene man har krav på, se Rt- 1993 – 1547.»

- Lar seg ikke gjøre å dokumentere

At man i NPE og Pasientskadenemnda kategorisk, med et par unntak, legger til grunn at det gjelder et maksimum på 1,5 millioner kroner for utgifter til nødvendig ombygging av bolig, er smått utrolig. 

Det vises ikke til rettspraksis hvor dette beløpet er oversteget i betydelig grad, og som vist ovenfor er det også slik at man faktisk vet at man ikke følger rettspraksis, men av strategiske grunner velger å holde seg til det standardiserte maksimumsbeløpet. 

Dersom det generelt var slik at ombygginger og tilpasninger av boliger for å ivareta sterkt funksjonshemmedes behov kunne bekostes med et maksimumsbeløp på 1,5 millioner kroner, ville man forvente at staten viste til dokumentasjon for dette, eller kilder som kunne støtte opp om et slikt maksimumsnivå. Det gjør staten ikke, selvsagt fordi det ikke lar seg gjøre.

I en rettskraftig dom, 08-054413TVI-JARE, avsagt av Jæren tingrett den 19. september 2008, ble det i forbindelse med tilpasning og ombygging av bolig utmålt et beløp noe i overkant av to millioner kroner.

Oppjusterer man dette beløpet ved å se hen til utviklingen av folketrygdens grunnbeløp G fra 2008 og frem til i dag, ville beløpet utgjøre 3,4 millioner kroner. I LH-2013-107909 ble det tilkjent kr 2,1 millioner kroner, som med dagens G utgjør i overkant av 2,9 millioner kroner.

Byggekostnadene økt mye

Når det gjelder byggekostnader, har disse de siste årene hatt en betydelig høyere prisstigning enn den alminnelige prisstigningen. 

Statistisk sentralbyrå opplyser på sine nettsider i artikkel publisert 12. januar 2022 at byggekostnadene for boliger gikk opp med 13, proent fra desember 2020 til desember 2021, og at materialkostnadene steg med 26,3 prosent i samme periode.

Når det gjelder statens begrunnelse for ikke å innvilge erstatning for utgifter som vil påløpe ved tilpasning av framtidig bolig, er den rettslige begrunnelsen etter min oppfatning så fraløpt i vår egen samtid at man må undre seg over om man i NPE og Pasientskadenemnda følger med i den rettslige utvikling.

- Ingen rettslig plikt

For det første har ikke landets kommuner noen rettslig plikt til å tilby bolig til funksjonshemmede på generelt grunnlag, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)., jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e).

For det andre synes hverken NPE eller Pasientskadenemnda å ha noen tanker om funksjonshemmedes rettigheter, herunder at man i dag ser på funksjonshemmede som subjekter med rettigheter på lik linje med andre. 

I Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, heter det i a) at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».

For det tredje virker det noe tonedøvt av staten å vise til at det offentlige skal stille med bolig til skadelidte når Helse – og omsorgsdepartementet i et høringsforslag av 20. desember 2022 vil lovfeste at kommunene ikke kan bosette personer under femti år i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester beregnet for eldre.

Advokatene må ta kampen

Det er viktig at advokatene som representerer de skadelidte i pasientskadeerstatningssaker ikke aksepterer det maksimumsnivå for boligutgifter og den begrunnelse som gis for å avslå fremtidige boligutgifter som man serveres fra NPE og Pasientskadenemnda. 

At to statlige organer bevisst legger til grunn feil rettsanvendelse og fremstår som bakstreverske og utdaterte når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter og valgmuligheter, er oppsiktsvekkende. 

Heldigvis er det en rekke søksmål på trappene hvor denne problematikken vil bli tatt opp, og da er jeg trygg på at de skadelidte vil få medhold i sine krav om at det ikke gjelder et maksimumsbeløp eller ikke er hjemmel for å gi erstatning for framtidige boligutgifter.

I mellomtiden er det å håpe at NPE og Pasientskadenemnda selv erkjenner at det ikke er rettslig grunnlag for å utmåle utgifter til boligerstatning slik de nå gjør og følgelig endrer praksis.