Høsten 2020 var det 150 år siden Elise Sem ble født. Her er hun 26 år gammel.

Oppfordrer Oslo kommune til å navngi en gate eller plass etter Elise Sem

- Har ambisjon om å sende brev til kommunen hver 8. mars med forslag til kvinner de burde oppkalle gater eller plasser etter, sier Advokatforeningens Merete Smith.

Publisert Sist oppdatert

I Oslo finnes det 3189 gater, ifølge nettstedet Norske gater. Tall fra byrådet i hovedstaden viser at rundt 750 av disse er oppkalt etter menn, mens hundre er oppkalt etter kvinner.

Det er altfor få gater og plasser oppkalt etter kvinner, ifølge Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith.

«Elise Sem var rett og slett en kul dame!» skrev Merete Smith i 2019.

– Det gjelder de aller flest steder, men også i hovedstaden. Det er heller ikke så vanskelig å forstå - det har vært mye mindre fokus på kvinners bragder gjennom tidene, sier hun.

Smith mener det nå er på tide å endre dette, og har nylig sendt et brev til Oslo kommune.

– En av kvinnene som absolutt fortjener en plass eller gate oppkalt etter seg, er Elise Sem. Vi burde ha lært om henne i historietimene på skolen. Derfor har jeg sendt brev til kommunen. Det er en ambisjon jeg har for årene som kommer – å sende et brev til kommunen hver 8. mars med forslag til kvinner de burde oppkalle gater eller plasser etter. Jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Foregangskvinne

«I Oslo er det rundt syv ganger flere gater oppkalt etter menn enn kvinner. Det har mange naturlige forklaringer, fordi menn ofte har sittet i maktposisjoner som gjør at de også får oppkalt gater, plasser og parker etter seg.»

Slik åpner generalsekretæren brevet, og viser videre til at «også mange kvinner har utført bedrifter som gjør at de fortjener en plass i gatebildet» - deriblant Elise Sem.

«I 1901 skrev Sem og fire andre kvinnelige juridiske kandidater et brev til Justisdepartementet der de krevde at også kvinner måtte få autorisasjon som sakførere. Og i 1904 fikk kvinner denne rettigheten», fortsetter Smith i brevet.

Tidligere ble begrepet «sakfører» brukt om en person utdannet til å ytre rettshjelp. I 1965 ble tittelen endret til «advokat».

«Samme dag som loven trådte i kraft, startet Sem sin egen sakførerforretning! Hun har senere skrevet at hun ble godt mottatt som advokat, både av yngre og eldre mannlige kollegaer. Hun hadde mange kvinnelige klienter, men også mange bønder kom inn til Christiania for å søke råd hos henne. Hun ble i 1906 også vår første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett i 1906 førte – og vant – en overgrepssak mot en politioverkonstabel som hadde forgått seg mot en prostituert kvinne. I 1912 ble hun vår første kvinnelige høyesterettsadvokat.»

«Helt fra den første tid blev jeg af mine mandlige kollegaer mødt med den største velvilje»

Smith luftet ideen om å oppkalle en gate eller plass etter Sem allerede for et par år siden.

«På 8. mars er det viktig for meg å snakke om likestilling, men også vise fram heltene og forbildene våre. Jeg vil fortelle historiene til kvinnene som gikk foran og fikk endringene til å skje.

I dag er også dagen jeg tenker takknemlig tilbake på dem som faktisk våget å ta utradisjonelle valg og krevde sin plass – slik at jeg i dag kan sitte som generalsekretær for Advokatforeningen», skrev Smith i et blogginnlegg den gang.

Elise Sem brukte all sin tid på arbeidet, og skildret sitt møte med rettslivet i Kvindelige Studenters Jubilæumstidsskrift.

«Helt fra den første tid blev jeg af mine mandlige kollegaer mødt med den største velvilje, og det ogsaa af de ældre; disse kunde man jo tro vilde have mere imot, at kvinder trænger seg ind paa et omraade, der tidligere var forbeholdt mænd alene», skrev hun.

Bytter sjeldent navn på eksisterende gater og torg

Navnsetting av gater er en myndighet som utøves av bydelsutvalgene i Oslo, mens byrådet velger navn i Oslo sentrum. Bystyret vedtok i 2019 at instruksen for navnsetting skulle endres for å få på plass flere kvinner.

- Dette jobber vi med nå. I mellomtiden oppfordrer vi bydelene om å velge kvinnenavn, sier kulturbyråd Omar Samy Gamal.

- Selv er jeg veldig fornøyd med at vi fikk kalt opp plassen foran det nye hovedbiblioteket etter Anne-Cath. Vestly, sier Omar Samy Gamal.

- Forslaget om å oppkalle en gate, vei eller plass i Oslo etter Elise Sem har vi fått hit til byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet. Det vanlige er at vi sender oppfordringen videre til bydelene i Oslo, og vi undersøker om den som foreslås har en tilknytning til et bestemt område. Elise Sem er en interessant kandidat.

Det tar ikke lang tid å behandle en henvendelse, men det kan ta lang tid før det blir en ny gate ledig, fortsetter Gamal.

- Vi bytter ikke navn på eksisterende gater og torg, med svært få unntak. Så bygges det en del nytt i Oslo og her blir det muligheter for nye gatenavn, men det er jo flere verdige kandidater enn gater tror jeg vi må si. Det er viktig at man har et ekstra øye for dette temaet sånn at det blir flere kvinnenavn fremover, sier han.

ELISE SEM

Elise Sem var den første kvinnen i Europa med eget advokatkontor da det åpnet i 1904. Det lå i Karl Johans gate 10, rett ovenfor Kirkeristen. Først åtte år senere kunne norske kvinner inneha offentlige embeter som dommere, distriktsleger og professorer, og i 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett.

Til sammenlikning fikk Danmark sin første kvinnelige advokat i 1909, og Sverige i 1918. I andre land, som Storbritannia, måtte kvinnene vente helt til 1922 før de kunne arbeide som advokat.

I 1914 ble Sem oppnevnt til en komité som fikk mandat til å foreslå reformer innen familieretten. Innstillingen anbefalt et hovedprinsipp om felleseie mellom ektefeller, og bidro til større økonomisk likestilling mellom menn og kvinner.

Sem jobbet også som sekretær i Nasjonalforeningen til bekjempelse av hvit slavehandel, og jobbet for å styrke kvinner og barns rettsvern.

I tillegg var hun ivrig mosjonist, og kjempet for kvinnelige studenters rett til å drive gymnastikk. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1912–16 og 1919 var hun formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb. Hun satt også i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund og satt i det første styre.

I 1923 stiftet Sem Kvindernes Boligselskap AS i Thereses gate 35 i Oslo. Hensikten var å bedre spesielt økonomisk uavhengige kvinners muligheter på boligmarkedet.

KILDE: Norsk biografisk leksikon / Aftenposten

Powered by Labrador CMS