Vil ha vei oppkalt etter Norges første kvinnelige advokat

Merete Smith markerer Kvinnedagen med et blogginnlegg om ett av sine forbilder.

"På 8. mars er det viktig for meg å snakke om likestilling, men også vise fram heltene og forbildene våre. Jeg vil fortelle historiene til kvinnene som gikk foran og fikk endringene til å skje.

I dag er også dagen jeg tenker takknemlig tilbake på dem som faktisk våget å ta utradisjonelle valg og krevde sin plass – slik at jeg i dag kan sitte som generalsekretær for Advokatforeningen", skriver Smith.

Hun forteller historien om Elise Sem (1870-1950), Mandalskvinnen som var datter av en sorenskriver og i 1901 tok embetseksamen i jus i daværende Kristiania, men uten å ha en jobb å gå til: Både sakføreryrket, som det het dengang, og offentlige embeter var stengt for kvinner.

Kontor på Karl Johan

Sammen med fire andre juridiske kandidatet sendte Elise Sem i 1901 et åpent brev til Justisdepartementet der de stilte krav om at "det snarest mulig maa blive aabnet kvinder adgang til at erholde autorisation som sagførere".

Den norske Sagførerforening (Advokatforeningen) la frem et lovforslag om saken i 1903, og i februar i 1904 ble loven vedtatt.

Allerede dagen etter åpnet Elise Sem, som den første kvinnen i Europa, sitt eget advokatkontor. Kontoret lå i Karl Johans gate 10, rett ovenfor Kirkeristen.

Dette var altså ni år før norske kvinner fikk stemmerett, og ni år før Sverige fikk sin første kvinnelige advokat. Først i 1912 kunne norske kvinner inneha offentlige embeter som dommere, distriktsleger og professorer, skriver Smith.

Bidro til økonomisk likestilling

Ifølge Norsk biografisk leksikon åpnet sakførerloven av 1904, som var Lex Elisianas egentlige navn, for en helt ny epoke både i kvinnehistorien og i rettshistorien.

I 1914 ble Sem oppnevnt til en komité som fikk mandat til å foreslå reformer innen familieretten. Innstillingen anbefalt et hovedprinsipp om felleseie mellom ektefeller, og bidro til større økonomisk likestilling mellom menn og kvinner.

"Elise Sem fikk gjennom sin deltakelse i dette arbeidet anerkjennelse og medansvar for utviklingen av et rettsområde som har hatt sentral betydning for kvinnebevegelsen både i Norge og resten av Skandinavia", ifølge Norsk biografisk leksikon.

Sem jobbet også som sekretær i Nasjonalforeningen til bekjempelse av hvit slavehandel, og jobbet for å styrke kvinner og barns rettsvern.

Hun var også en ivrig mosjonist og satt blant annet i styret i Norske Studenters Idrettsforbund.

Ble møtt med velvilje

Selv brukte Elise Sem all sin tid på arbeidet, og skildret sitt møte med rettslivet i Kvindelige Studenters Jubilæumstidsskrift.

"Helt fra den første tid blev jeg af mine mandlige kollegaer mødt med den største velvilje, og det ogsaa af de ældre; disse kunde man jo tro vilde have mere imot, at kvinder trænger seg ind paa et omraade, der tidligere var forbeholdt mænd alene", skriver Sem.

Hun forteller at hun ble oppsøkt både av menn og kvinner fra alle samfunnslag, og at enkelte hadde kommet helt fra Nord-Norge fordi de ønsket en kvinnelig sakfører.

Bør få en plass eller en vei

Elise Sem var også Norges første kvinnelige høyesterettsadvokat, og fikk autorisasjon som Høyesterettsadvokat i juli 1912.

Da hadde hun allerede gjort seg bemerket også som Norges første kvinnelige aktor, da hun i 1905, i Kristiania meddomsrett, førte en sak mot en politioverkonstabel som hadde begått overgrep mot en prostituert kvinne. Sem vant saken.

"Elise Sem var rett og slett en kul dame! Nå skal jeg sette meg ned og skrive et brev til Oslo kommune og be dem oppkalle en vei eller en plass etter henne", skriver Merete Smith i sitt blogginnlegg.