- Økningen i bøtesatser ble vedtatt før forskriften var utredet

Advokat Brynjar Østgård fattet interesse da det ble kjent at regjeringen foreslo å øke bøtesatsene i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker med tretti prosent.

- Jeg reagerte på den veldig høye økningen, og husket at det jo hadde kommet spørsmål om lovligheten i juridisk litteratur etter en tilsvarende økning på tretti prosent i 2005, sier Østgård til Advokatbladet.

- Jeg hadde mistanke om at økningen skyldtes budsjettmessige hensyn, og ba derfor om innsyn i prosessen, forteller han.

Han har fått innsyn i en del dokumenter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet, men ikke i alle som omhandlet økningen.

- Besluttet i budsjettkonferanse

I et av dokumentene Østgård har fått innsyn i, som er en e-post fra en rådgiver i Seksjon for økonomi, beredskap og langtidsplanlegging i Justisdepartementet til en rådgiver i Samferdselsdepartementet, heter det blant annet følgende:

«Viser til at regjeringen i augustkonferansen for 2023-budsjettet besluttet å oppjustere bøtesatsene i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker.»

- Via dokumentene jeg fikk innsyn i, fikk jeg bekreftet to ting; Det ene var at det kunne være budsjettmessige hensyn som lå til grunn for økningen. For det andre viste det seg at en eventuell trafikksikkerhetsmessige gevinst av økningen ikke var utredet i det hele tatt, sier Østgård.

Les også: Å øke bøtene vil ha liten annen effekt enn å tilføre statskassen om lag 241 millioner kroner, mener Advokatforeningen

Advokatforeningen går imot tretti prosent høyere fartsbøter

På Debatten uttalte Østgård at dette viser at vedtaket om økte bøtesatser reelt sett var fattet før det var utredet, og før det var sendt på høring. Han viste også til at budsjettmessige hensyn i strafferetten er et irrelevant hensyn.

- Man skal ikke ta budsjettmessige hensyn når man fastsetter straffenivået. Det er jo en kjent sak i norsk forvaltningsrett at dersom et vedtak er influert av et utenforliggende usaklig hensyn, så kan vedtaket være ugyldig, sa Østgård.

Høringsfristen for forslaget var 20.desember 2022.

- Trygg på at det er riktig gjennomført

Statssekretær Geir Indrefjord (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet uttalte i Debatten at han «er veldig trygg på at vedtaket er riktig gjennomført».

- Begrunnelsen er ikke fiskal eller økonomisk. Vi hadde en ulykke-sommer i fjor, det er naturlig at regjeringen, som har øverste ansvar for ulykkesforebygging i Norge, reagerer på det, sa Indrefjord.

Departementet har lyttet grundig og vurdert alle høringsinnspillene, fortsatte han.

Fredrik Solvang leste opp avsnittet fra e-posten som uttrykker at beslutningen var fattet allerede i august, og spurte statssekretæren om han snakket sant.

- Vi har mulighet til å korrigere den beslutningen. Den en endelige forskriftsendringen ble gjort i januar i år, sa Indrefjord.

- Ikke forholdsmessighet

Også Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith deltok i Debatten. Advokatforeningen var i sitt høringsnotat kritiske til å heve bøtesatsene for trafikkforseelser med tretti prosent, og mente at bøtene ville ha liten annen effekt enn å tilføre statskassen om lag 241 millioner kroner.

- Vi gikk imot fordi straff er et inngripende tiltak som skal begrunnes godt. Det skal også være forholdsmessighet mellom straffen og lovbruddet. Vi mener at det ikke er begrunnet godt nok; vi vet at fart dreper, men vet ikke at denne økningen vil medføre at folk vil kjøre saktere, sa Smith.

Departementet skriver selv i høringsnotatet at det antas at det vil bli akkurat like mange fartsovertredelser med denne økningen, påpekte Smith.

- Og det er dette dere har beregnet de 241 millionene på bakgrunn av. Det andre, som også Riksadvokaten har påpekt i sitt høringssvar, er at man må først evaluere hvilken virkning økningen i bøtesatsen fra mars i fjor hadde, før man øker satsene på nytt, sa Smith.

- Flere straffesaker i domstolene

Hun viste også til at det i departementets høringsnotat påpekes at økningen i bøtesatsene kan føre til flere straffesaker til domstolene.

- Hvis man ikke vedtar forelegget, da vil saken bli tatt til retten som en straffesak. Da skal dommeren vurdere hva som er forholdsmessig i den konkrete saken, og ta hensyn til personens inntekt og lovbruddets alvorlighetsgrad. Da er det ikke de standardiserte bøtene som gjelder lenger, og da kan man tenke seg at man vil komme frem til helt andre bøter, for dommeren har et mye videre skjønn å gå ut fra. Det er flere hensyn som dommeren kan ta inn i avgjørelsen, og bøtene kan da bli lavere, sa Smith.

Advokat Brynjar Østgård synes ikke svarene fra statssekretær Indrefjord var tilfredsstillende.

- Han pekte på at beslutningen ble tatt i flere trinn, som jo i og for seg er riktig. Men hvis man ser hele prosessen under ett, og også det som ble uttalt i den kongelige resolusjonen da vedtaket ble endelig fattet, så heter det der at det var «i tråd med vedtatt statsbudsjett for 2023». Da må man stille spørsmål om lovligheten ved å ta slike hensyn, noe for øvrig Bjørn Engstrøm gjorde i kommentarutgaven til vegtrafikkloven etter den store bøteøkningen i 2005, sier Østgård.

Det ville vært interessant om noen bragte spørsmålet om lovligheten inn for domstolene, synes han.

Riksadvokaten savnet nærmere vurderinger

Riksadvokaten var, i likhet med flere andre høringsinstanser, negativ til økningen i bøtesatsene.

«Slik høringen er opplyst nå, kan riksadvokaten ikke slutte seg til forslaget om å øke bøtesatsene for forenklede forelegg. Etter riksadvokatens syn er det grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter seg på. En savner videre en nærmere vurdering av de prinsipielle og rettssikkerhetsmessige motforestillinger som kan rettes mot en slik markant økning av standardiserte bøtesatser, se nedenfor. Det vises også til høringsuttalelsen fra Utrykningspolitiet som er av den klare oppfatning at oppjustering av bøtesatsene ikke bør finne sted før virkning av forrige økning er klarlagt», skrev Riksadvokaten i sin høringsuttalelse.