Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort jubler ikke over regjeringens nye Granavolden-plattform. Foto: Henrik Evertsson
Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort jubler ikke over regjeringens nye Granavolden-plattform. Foto: Henrik Evertsson

Ny regjeringsplattform: - Styrker man én sektor, må man samtidig styrke de øvrige

Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort er tilfreds med at regjeringen satser på påtalemyndigheten, men bekymret for at ikke domstolene prioriteres høyere.

Published

<html><head></head><body> -Det er mye i vårt system som kan effektiviseres, og det er bra at det gjøres, men ikke der hvor det går ut over rettssikkerheten. Det er vi imot, sier Dietrichson. Foto: Henrik Evertsson</body></html>
-Det er mye i vårt system som kan effektiviseres, og det er bra at det gjøres, men ikke der hvor det går ut over rettssikkerheten. Det er vi imot, sier Dietrichson. Foto: Henrik Evertsson

Regjeringen opplyser i den nye plattformen at de mener det er viktig at de mest sårbare i samfunnet har tilgang på rettshjelp, og ønsker derfor fortsatt å styrke de frivillige rettshjelptiltakene.

Justissektoren krever mye ressurser, og det er viktig at sektoren er strukturert slik at den er mest mulig effektiv og ubyråkratisk.

Regjeringen fremhever at den vil styrke domstolene og kriminalomsorgen, blant annet ved å vurdere organiseringen, med sikte på å frigjøre midler til raskere saksbehandling i domstolene for å redusere restansene, og gi økt kapasitet og bedre tilbud i kriminalomsorgen.

Nytt i Granavolden-plattformen er også at Regjeringen vil vurdere arbeidet til det nye rettshjelpsutvalget som ble utnevnt i oktober med en reell styrking av rettshjelpsordningene.

Dette vil Regjeringen gjøre på justisfeltet:

  • Fortsette satsingen på de frivillige rettshjelpstiltakene.
  • Fastsette salærsatsens størrelse i statsbudsjettet etter konsultasjoner med Advokatforeningen.
  • Vurdere rettshjelpsutvalgets arbeid med en reell styrking av rettshjelpsordningene.
  • Prioritere en styrking av påtalemyndigheten, og følge opp Påtaleanalysen.
  • Gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i tilknytning til statlig makt- og myndighetsutøvelse i politi, domstoler og kriminalomsorgen.
  • At private aktører og sosiale entreprenører i større grad skal bidra til at innsatte rekrutteres til arbeidslivet.
  • Legge til rette for at nye digitale arbeidsmetoder tas i bruk for å bidra til en mer effektiv ressursbruk.
  • Styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
  • Gjennomgå strafferammene og lovverket, og effektivisere inndragning for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
  • Arbeide for å opprette et bransjestyrt og digitalt «Nemndenes hus» i Norge.
  • Ta initiativ til et bredt samarbeid om nye retningslinjer for å avvikle store straffesaker mer effektivt, og at arbeidet med hurtigspor i domstolene i mindre straffesaker skal fortsette og utvides til flere domstoler.
  • Gjennomføre tiltak som effektiviserer straffeprosessen i enkeltsaker uten at rettssikkerheten svekkes. Blant annet skal mekanismene for siling av anker til lagmannsretten gjennomgå ressursbruk, tidsbruk og kostnadstyper, og utrede muligheter for å øke andelen av tilståelsessaker.
  • Følge opp straffeprosesslovutvalgets innstilling med tiltak som bidrar til effektivisering, og som gjenspeiler endringer i kriminalitetsbildet og den samfunnsmessige utviklingen.
  • Trappe opp arbeidet med å innføre lyd- og bildeopptak i norske domstoler.
  • Tydeliggjøre regelverket for mistenktes rett til innsyn i egen sak i forbindelse med oppfølgingen av straffeprosesslovutvalgets utredning.
  • Utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.

    (Nye punkter står uthevet. Resterende punkter er også å finne i Jeløya-erklæringen fra januar 2018)

Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort er bekymret for at det ikke loves mer til domstolene.

- Alt i alt syns jeg nok ikke denne regjeringsplattformen vitner om at regjeringen har ambisjoner om at Norge også i fortsettelsen skal toppe globale rettsstatskåringer. Jeg er bekymret for en utvikling der justissektoren, og da særlig den tredje statsmakt – domstolene - utarmes, påpeker Hjort overfor Advokatbladet.

Dette var for øvrig også tema i Advokatforeningens årstale i november.

- Vag formulering

Hjort presiserer at han er tilfreds med punktet om å vurdere rettshjelpsutvalgets arbeid med en reell styrking av rettshjelpsordningene.

- Punktet er imidlertid svært vagt formulert. Jeg forventer at vurderingen resulterer i en reell og real styrking av rettshjelpordningene. I motsatt fall vil det være pinlig.

Det gleder Hjort at regjeringen vil prioritere en styrking av påtalemyndigheten, og å følge opp Påtaleanalysen.

- På den annen side er budsjettet til domstolene skammelig lavt. Er det noen som virkelig trenger et løft så er det domstolene. Samtidig gjøres det jevnlig innhugg i rettshjelpsordningene; sist ved den ikke utredede halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen. Det er grunnleggende viktig at regjeringen evner å se justissektoren under ett. Styrker man én sektor, må man samtidig styrke de øvrige. Det er en mager trøst i å få flere og raskere påtaleavgjørelser, hvis det ikke er dyktige advokater til å bistå de tiltalte eller domstoler som har ressurser til å behandle sakene innen rimelig tid.

Vil ha lege-ordning

Leder av Advokatforeningens forsvarergruppe, Marius Dietrichson, er glad for at foreningens arbeid med salærsatsen er fanget opp.

- Det er bra at den nye regjeringsplattformen har et punkt om at salærsatsen vår, og at den skal fastsettes etter nærmere konsultasjoner med oss. Nå gjenstår det kun å meisle ut hva som ligger i dette. Vi vet hva vi vil ha, nemlig samme ordning som Legeforeningen, påpeker han overfor Advokatbladet.

Dietrichson tillegger at han også er svært fornøyd med at Regjeringen, på innspill fra oss i Advokatforeningen, vil søke å styrke det øvrige rettshjelptilbudet.

- Så er vi mindre fornøyd med andre ting, og da klarligvis de forslag som vil gå ut over rettssikkerheten.

- Et slikt eksempel er forslaget om at alle straffesaksanker nå skal siles. Vi mener det er betydelige betenkeligheter knyttet til slik behandling av våre mest alvorlige saker. Særlig betenkelig er vi jo fordi de saker som i dag er gjenstand for siling, i alt for stor grad blir silt eller nektet fremmet. Vi har klart å leve med det fordi brorparten av straffesakene, nemlig de mest alvorlige, overhodet ikke siles. Den forutsetning bortfaller om nå alle saker skal siles, påpeker Dietrichson.

 

<html><head></head><body> Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort slo et slag for domstolene i foreningens årstale i november 2018. Foto: Monica Kvaale</body></html>
Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort slo et slag for domstolene i foreningens årstale i november 2018. Foto: Monica Kvaale