Ifølge innleggsforfatteren ble rettssaken mellom Rosenborg og de to trenerne Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun reddet av en dyktig dommer. Foto: iStock/Cunaplus_M.Faba
Ifølge innleggsforfatteren ble rettssaken mellom Rosenborg og de to trenerne Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun reddet av en dyktig dommer. Foto: iStock/Cunaplus_M.Faba

RBK-saken: - En unødvendig rettssak

- Det er grunn til å tro at RBK-saken i realiteten handlet om å enes om riktig økonomisk kompensasjon for trenerne - og kun det, skriver advokatfullmektig Kristoffer Colban Eriksen i et innlegg. Han mener partene ble reddet av en dyktig dommer.

Publisert

I RBK-saken ble det som kjent inngått et utenomrettslig forlik mellom partene. Forut for forliket, nærmere bestemt seks måneder tilbake i tid, hadde styret i Rosenborg Ballklubb besluttet å terminere arbeidsforholdet til daværende hovedtrener og assistenttrener. Hovedtreneren og assistenttreneren gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver og krevde økonomisk kompensasjon og erstatning av RBK. Saken endte til slutt i Sør Trøndelag tingrett, som satt av fire dager til saken.

Stillingsvern

Saken reiste flere juridiske og faktiske spørsmål, blant annet om vilkårene for avskjed eller eventuelt oppsigelse var tilstede, om saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven ble fulgt, og eventuelt rettsvirkningene av oppsigelsen. Av faktiske spørsmål reiste saken også spørsmål om trenerne hadde lykkes med sitt mandat, som var å utvikle laget i positiv retning og sørge for at laget spilte attraktiv og angrepsvillig fotball.

I hovedtrenerens partsforklaring svarte han at en del av grunnen til at saken hadde blitt bragt inn for retten var at han mente at det var viktig å få avklaring på om han hadde stillingsvern etter arbeidsmiljøloven. Altså at saken reiste et prinsipielt spørsmål, som det var ønskelig å få rettens vurdering av.

<html><head></head><body> Advokatfullmektig Kristoffer Colban Eriksen mener denne ukens rettssak mellom RBK og to tidligere trenere var unødvendig.</body></html>
Advokatfullmektig Kristoffer Colban Eriksen mener denne ukens rettssak mellom RBK og to tidligere trenere var unødvendig.

Betydelig prosessrisiko

Mye tydet da på at partene var innstilt på å få avklaring på prinsipielle spørsmål, og at de så det formålstjenlig med en domsavsigelse i saken. Likevel lyktes dommeren i saken til å få partene til å snakke sammen med det formål å få dem til å enes om en minnelig løsning. Dommeren ga uttrykk for at saken hadde mange spørsmål, rettslige som faktiske, og gikk langt i å insinuere at det forelå betydelig prosessrisiko hos begge parter. Det ble inngått et forlik og de prinsipielle spørsmålene forble fortsatt ubesvarte.

Det er grunn til å tro at saken i realiteten handlet om å enes om riktig økonomisk kompensasjon for trenerne, og kun det. Og det gir mening. I hvilken grad trenere omfattes av arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern antar jeg er av mindre interesse, bortsett fra at det kan ha betydning for det økonomiske vederlaget som eventuelt ville bli idømt.

Les også: Strid om RBK-treners oppstarttidspunkt: - Det er ikke slik kontraktsretten fungerer

Belastende for begge parter

Slik saken fremstår kan det tyde på at det gikk prestisje i saken. Det handlet om å vinne frem med rettslige og faktiske anførslene, og det for enhver pris. Det er grunn til å tro at dette dessverre gikk utover partene. Det antas at partene må ha opplevet det svært belastende både å være part i en rettssak og særlig fordi saken fikk massiv medieomtale, og blant annet ble kringkastet direkte på TV.

Jeg er av den oppfatning at de fleste saker bør forlikes, enten saken står seg som god eller dårlig. Det er flere gode grunner til dette. I ettertid, selv om saken blir vunnet fullt ut, og det blir tilkjent saksomkostninger, er ikke det nødvendigvis den beste løsningen. Det tar tid å kreve sin rett, og innen den tid blir påkjenningen for partene enda større. Dessuten har det formodningen mot seg at tonen mellom partene i ettertid bevarer seg godt. Et høyt konfliktnivå vil ofte være irreversibelt. Disse aspektene kan ikke måles i kroner og ører, men vil likevel tillegges vekt av partene når saken i ettertid blir evaluert.

Denne rettssaken var etter min mening unødvendig. Heldigvis ble partene reddet av en dyktig dommer, som oppfordret prosessfullmektigene til å få partene til å enes om et forlik som begge kan leve godt med.