presset mot rettsstaten
Nominerer den internasjonale dommerforeningen og ICJ til Nobels fredspris
- Dommere og domstolene har en veldig viktig rolle i arbeidet med å skape fred og forsoning, sier justispolitisk talsperson i Ap, Even H. Eriksen.
Stortingsrepresentant Even H. Eriksen er justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
Foto: Privat
Lørdag 31. januar går fristen for å nominere kandidater til årets fredspris ut.
Medlemmer av nasjonalforsamlinger og nasjonale regjeringer, samt sittende statsoverhoder, er blant dem som har rett til å nominere kandidater til Nobels fredspris.
Stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, har nominert The International Association of Judges og International Court of Justice (ICJ).
- Den verdensordenen og rettsordenen vi kjenner, er under press, og domstolene har en viktig funksjon i forsvaret av demokratiske prinsipper og kontroll av myndighetsutøvelse, sier Eriksen.
- Dommere byttes ut og fengsles
I
en verden der stadig færre mennesker lever i velfungerende demokratier blir
dommernes rolle enda viktigere, påpeker han.
Disse kan nominere
- Medlemmer av nasjonalforsamlinger og nasjonale regjeringer (statsråder) samt sittende statsoverhoder.
- Medlemmer av Den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag og av Den internasjonale domstol i Haag.
- Medlemmer av l'Institut de Droit International.
- Medlemmer av det internasjonale styret i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.
- Universitetsprofessorer, professorer emeriti og førsteamanuenser i historie, samfunnsvitenskap, rettslære, filosofi, teologi og religionsvitenskap, samt universitetsrektorer, universitetsdirektører og direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk.
- Personer som er tidligere mottakere av Nobels fredspris.
- Medlemmer av hovedstyret eller tilsvarende organ i organisasjoner som er tidligere mottakere av Nobels fredspris.
- Fungerende og tidligere medlemmer av Den Norske Nobelkomite (fungerende komitemedlemmer må fremme sine forslag senest på første komitemøte etter 1. februar).
- Tidligere konsulenter for Den Norske Nobelkomite.
Kilde: Nobelkomiteen
- Dessverre går
utviklingen i mange land, også europeiske, i feil retning. Vi ser gjentatte forsøk
på at dommere, som hegner om rettsikkerhet og menneskerettigheter fremfor å fronte
autoritære regimers agenda, blir byttet ut og satt i fengsel.
Derfor fortjener den Internasjonale dommerforeningen og ICJ Nobels fredspris, mener Eriksen.
- Dette ville være i tråd med statuttenes ord om forbrødring mellom nasjoner.
FN-domstolen ble viktig i Rwanda
- Domstolenes rolle i en prosess for fred og forsoning kan
neppe undervurderes. Det har vi sett gjentatte ganger opp gjennom historien, sier Eriksen.
Han er selv utdannet jurist fra UiO, og representerer Hedmark.
- I
forrige stortingsperiode var jeg i Rwanda på møter, der vi fikk høre om brutalitetene
som fant sted under folkemordet i 1994 med blant annet over én million drepte.
Men vi fikk også høre om viktigheten av FN-domstolen som fikk stilt flere av
krigsforbryterne til ansvar og bidro til å samle nasjonen, sier Eriksen.
Hemmelig i femti år
I fjor ble det nominert 338 kandidater til Nobels fredspris. Av disse var 244 personer og 94 organisasjoner.
Året før, i 2024, kom det inn nominasjoner for 286 kandidater, mens det i rekordåret 2016 kom inn hele 376 nominasjoner.
Nobelkomiteen offentliggjør ikke navnene på nominerte kandidater. Hvem som blir nominert, og hvem som nominerer, skal ifølge fredsprisens statutter holdes hemmelig i femti år.
Zelenskyj og Trump blant de nominerte
Foreløpig er det blant annet kjent at partiet Rødt har nominert Francesca Albanese, som er FNs spesialrapportør til fredsprisen, mens Joel Ystebø i KrF har nominert det israelske holocaustmuseet.
Professor i religionsvitenskap Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Oslo har nominert president Zelenskyj og det ukrainske folk, og Pakistan har nominert USAs president Donald Trump på grunn av hans rolle i å løse konflikten med India.
Hvem som får årets fredspris kunngjøres av Nobelkomiteen den 10. oktober.
Vinnere siste fem år
2025: Maria Corina Machado, Venezuela
2024: Nihon Hidankyo, Japan
2023: Narges Mohammadi, Iran
2022: Ales Bjaljatski, Meomrial og Senteret for sivile rettigheter, Belarus, Russland og Ukraina
2021: Maria Ressa og Dmitrij Muratov, Fillipinene og Russland.
Se alle vinnerne her.