Foto: Mixmagic, Istockphoto
Foto: Mixmagic, Istockphoto

Knytter NAV-skandalen til økonomisk struping av rettsstaten

Både politijurister og advokater mener at NAV-skandalen må sees i sammenheng med de økonomiske betingelsene i rettsstaten. Saken har også elementer av klassejus, mener advokat.

Publisert   Sist oppdatert

– Her har det skjedd feil hele veien. Vi må se dette i sammenheng med myndighetenes manglende satsing på rettssikkerhet i Norge over lang tid. Påtale er presset, forsvarerne er presset og domstolene er presset, sier Are Skjold-Frykholm, leder for Politijuristene, til Juristen.

Advokat Ingrid Lauvås i Haugesund er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for velferdsrett. Hun er enig i at rettssikkerheten er under press.

Ingrid Lauvås. FOTO: Privat
Ingrid Lauvås. FOTO: Privat

- Rettsstaten bygges ned hele veien og i alle ledd - fra politireformen i den ene enden, til forsvarerne i den andre. At rettsstaten sakte, men sikkert bygges ned i Norge, mener jeg er åpenbart, sier Lauvås til Advokatbladet.

Hun har ikke detaljkunnskap om de ulike sakene, men mener generelt at systemet i NAV er ekstremt vanskelig å forstå for menigmann, og at domstolene har for stor tillit til det staten legger frem.

- Jeg tror domstolen har en tendens til å stole på at staten ikke lyver, og på at staten har rett. Man må selvsagt kunne forvente at myndighetene ikke tar ut sak der det ikke er grunnlag for det. Men om domstolene i det hele tatt hadde hørt på forsvarerne dersom de hadde gravd seg ned i EØS-retten, er jeg usikker på. sier Lauvås.

Klassejus

Rett24-redaktør Kjetil Kolsrud uttalte til NRK i går at saken har klare elementer av klassejus, og at en samfunnstopp med råd til å engasjere en toppadvokat, ikke ville ha blitt uskyldig dømt på samme måte som ofrene i NAV-skandalen.

Ingrid Lauvås er enig.

- Vi må innse at vi har litt klassejus i Norge, og vi må ikke tro at dette er den eneste saken der det sitter uskyldig dømte i norske fengsler. Uskyldige blir faktisk stemplet som kriminelle og blir uskyldig dømt i Norge, sier Lauvås.

På kort sikt tror hun at en virkning av saken vil bli at domstolene nå i større grad vil stille spørsmål ved det som blir lagt frem fra myndighetenes side.

- Men for å bygge opp igjen tilliten på lang sikt, er det nødvendig å få mer penger inn i systemet, slik at alle ledd får muligheten til å gjøre en god jobb, sier Lauvås.

Advart mot ubalanse

Advokater har i en årrekke advart mot en økonomisk ubalanse i rettsstaten. Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, tror at grunnen til at dette har sviktet så totalt, er at offentlige organer nyter for stor respekt og for stor tillit.

- Dette er en påminnelse til advokater om at vi må ettergå alle sider av spesialorganers avgjørelser, sier han til Advokatbladet.

Dietrichson hevder samtidig at en medvirkende årsak til svikten er at advokatene får for dårlig betalt i denne type saker, og at lønnen er så lav at advokatene ikke har tid til å sjekke rettsgrunnlaget.

- Siden 2002 har betalingen steget mindre enn den generelle lønnsveksten. Vi er pint ned på et minimum av betaling. Når det er sagt burde vi likevel gjort det. En forsvarer må, hva enten han får betalt eller ikke, gjøre det arbeid som saken krever. Så på vegne av de forsvarere som her har vært involvert, på vegne av standen, tar jeg selvkritikk. Hver tiende straffesak ender med frifinnelse, gjerne etter godt arbeid fra en forsvarer. Jeg tror det samme også kunne ha skjedd her , sier Dietrichson.

- Systematisk underbetaling og nedskalering av rettsstatens sikkerhetsventil, forsvarerne, gir konsekvenser som dette. Det er derfor vi reagerte så sterkt når vi også i år, som alle andre år, ikke fikk tatt del i den lønnsvekst som resten av samfunnet får hvert eneste år.