Utvalgsleder Finn Arnesen presenterte delutredningen på en pressekonferansen i dag. Til høyre arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Til v. kommunikasjonsjef Nina Kraugerud Ertzaas.
Utvalgsleder Finn Arnesen presenterte delutredningen på en pressekonferansen i dag. Til høyre arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Til v. kommunikasjonsjef Nina Kraugerud Ertzaas.

- Flere NAV-dommer kan bli stående

- Det kan ikke utelukkes at en del av NAV-dommene er innenfor det EØS-retten tillater, sier granskningsutvalgsleder Finn Arnesen. Utvalget mener at saker helt tilbake til 1994 må vurderes.

Publisert Sist oppdatert

På en pressekonferansen i ettermiddag la granskningsutvalget i NAV-saken frem sin første delutredning, en seksti sider lang utredning med tittelen Trygd, oppholdskrav og reiser i EØS-området.

Utvalget ble oppnevnt i november i fjor for å foreta en ekstern gjennomgang av årsakene til at folketrygdlovens regler om syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger er praktisert slik at folk er blitt nektet penger dersom de har oppholdt seg i andre EØS-land. Utvalget ledes av jusprofessor Finn Arnesen ved UiO.

Ved fremleggelsen understreket Arnesen at et viktig premiss for utvalget var at det var skjedd en feil da trygdemottakere ble nektet å reise til andre EØS-land, eller fikk krav om å tilbakebetale penger fordi de hadde oppholdt seg i andre EØS-land.

- Hovedårsaken til NAV-saken er at man rett og slett ikke har hatt blikk for de alminnelige reglene om fri bevegelighet, sa Finn Arnsen.
- Hovedårsaken til NAV-saken er at man rett og slett ikke har hatt blikk for de alminnelige reglene om fri bevegelighet, sa Finn Arnsen.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaken sa at han var glad for at utvalget støttet myndighetenes juridiske vurdering.

- Et enstemmig utvalg kommer til den samme konklusjonen myndighetene trakk, og som er lagt til grunn for myndighetenes opprydningsarbeid, sa Isaksen.

Må gjennomgå saker fra før 2012

- Vår delutredning behandler i hovedsak to spørsmål. Det første spørsmålet er om trygdeforordningens artikkel 21 tillater at kontantytelser under sykdom nektes bare fordi man oppholder seg i et annet EØS-land. Utvalgets svar er nei, sa Arnesen.

Det andre spørsmålet er hva som var rettstilstanden før 1. juni 2012, da EUs trygdeforordning ble gjennomført i norsk rett.

I delutredningens sammendrag heter det at EØS-avtalens hoveddel gjelder som norsk lov, og de regler som følger av den skal gå foran regler som følger av andre bestemmelser.

Flertall og mindretall

Utvalget delte seg i et mindretall, bestående av utvalgsleder Arnesen og av jusprofessor Asbjørn Strandbakken (UiB) og et flertall i spørsmålet om vernet av personer som ikke har jobbet eller drevet næring i en annen EØS-stat:

«For så vidt gjelder situasjonen der medlemmet er norsk statsborger, og vedkommende ikke har eller har hatt arbeidsforhold eller næringsvirksomhet i andre EØS-stater, mener utvalgsleder Arnesen og medlemmet Strandbakken at slike medlemmer er omfattet av EØS-retten i kraft av å være tjenestemottaker i en annen EØS-stat.

Slik utvalgsleder Arnesen og medlemmet Strandbakken ser det, har det derfor siden 1. januar 1994 vært i strid med EØS-retten å nekte disse medlemmene syke-, pleie-, eller arbeidsavklaringspenger utelukkende fordi de er i en annen EØS-stat.

Utvalget for øvrig finner ikke grunnlag til å konkludere med at disse reglene kommer til anvendelse i de aktuelle sakene.»

Og videre:

«For disse personene var rettsstillingen allerede fra 1. januar 1994 slik at de ikke kunne nektes syke-, pleie-, og arbeidsavklaringspenger utelukkende med den begrunnelse at de oppholdt seg i en annen EØS-stat. Det innebærer at det kan foreligge ugyldige tilbakebetalingskrav og feilaktige domfellelser basert på forhold som forelå før 1. juni 2012. På dette grunnlaget mener et samlet utvalg at det er nødvendig at forvaltningen gjennomgår praksis før 1. juni 2012. »

- Et samlet utvalg mener at forvaltningen må gjennomgå deler av praksis helt tilbake til 1994 da EØS-avtalens hoveddel ble gjennomført i norsk rett, sa Arnesen.

EFTA-domstolen vil bli spurt

Hvordan en slik gjennomgang skal utføres, er ikke avklart ennå, sa statsråd Isaksen.

- Utvalget konkluderer ikke klart og tydelig hvilke grupper dette vil gjelde, og det er et flertall og et mindretall med noe forskjellig vurdering. Men antallet saker var langt lavere før 2012 enn etter, sa han.

Han understreket at det er domstolene som må avgjøre hva som er gjeldende rett.

- Domstolene vil behandle enkeltsaker, og i lys av at utvalget har et flertall og et mindretall, vil det være hensiktsmessig med videre rettslig behandling. Dette er ikke regjeringens beslutning, men domstolens. Det er grunn til å tro at EFTA-domstolen vil bli spurt som en del av prosessen, sa Isaksen.

Ti domfelte før 2012

Ifølge NTB har Arbeids- og sosialdepartementet identifisert ti domfellelser fra perioden før 2012 som kan være uriktige i NAV-saken.

Det fulle omfanget er fortsatt ikke kjent, og rettsbøkene må i prinsippet gjennomgås helt tilbake til 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft. Men i årene fra 2008 til 2012 var det 16 anmeldelser, og maksimalt ti personer ble domfelt, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet til NTB.

Hvor mange som har fått tilbakebetalingskrav mot seg, har departementet så langt ikke oversikt over.

– Uansett er det grunn til å tro at det er langt færre per år enn det har vært etter 2012. Det ser vi blant annet fordi tilbakebetalingskravene er mye lavere. I 2006, for eksempel, lå de på 20 prosent av nivået i 2013, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.

Samtykkekrav

Professor Arnesen la på pressekonferansen vekt på at EØS-retten ikke er til hinder for at det knyttes betingelser til trygdeytelsene, for eksempel til arbeidsavklaringspenger.

- Men begrunnelsen for tiltakene må være legitim, og være nødvendig for å ivareta et formål EØS-retten tillater. Dette vil si at det samme ikke kunne ha vært oppnådd med mindre inngripende tiltak. Utvalget mener at det kan stilles krav om samtykke for å reise til andre EØS-land, men dette vil bero på hvordan saken ligger an i det enkelte tilfelle, sa Arnesen.

I mange av NAV-sakene er trygdemottagere blitt dømt for brudd på samtykke-kravet.

- Flere av ytelsene er kombinert med oppfølgingsplikter som arbeidskrav, aktivitetsplikt, kurs eller samtaler og den type ting. Disse kravene gjør jo at du ikke kan reise utenlands. Det er klart at disse pliktene har en begrunnelse; de skal bringe deg tilbake i arbeidslivet, det er hele formålet med dem. Det betyr at dersom du skal utenlands, og dette gjør at du ikke kan oppfylle pliktene dine, så må du ha et samtykke fra myndighetene.

- Det andre er kontrollhensyn, som også kan tilsi krav om samtykke før du reiser ut. Utvalget har ikke gått inn i enkeltsaker, det ligger utenfor vårt mandat, men dette er noe som vil bli avdekket i forbindelse med gjenopptakelser av sakene. Men det kan ikke utelukkes at en del av disse dommene er helt innenfor hva EØS-retten tillater, sa Arnesen.

Ikke lyttet til Utgård

Tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård har i flere innlegg gitt uttrykk for at han mener NAV tolker EØS-reglene feil, og at få, eller ingen, er uskyldig dømt.

Granskningsutvalget har ikke vært i kontakt med Utgård, men har lest det han har publisert, fortalte Arnesen.

- Er det slik at det å se hva andre EØS-land har gjort, og å spørre EU-kommisjonen, slik Utgård har gjort, ikke er relevant, fordi man formelt skal spørre ESA? Er dette årsaken til at dere ikke legger vekt på det Utgård sier, spurte journalist og analytiker Aslak Bonde.

- Utvalget har ikke brukt tid og krefter på å se hvordan dette er gjort i andre EØS-land. Dette har sammenheng med at det vi gjør, er å ta stilling til hva EØS-avtalen krever av norsk rett. I EU- og EFTA-domstolenes praksis, ser man at hvordan medlemsstatene forstår nasjonal rett, ikke spiller noen rolle for deres resonnementer. For det andre er det forferdelig lett å misforstå, sa Arnesen.

Karl Arne Utgård har blant annet sett på irsk praksis - og i Irland tillates ikke eksport av trygdeytelser.

- La oss si at en irsk forsker, eller en irsk pensjonert høyesterettsdommer, hadde sett på hvordan dette er i Norge. Da ville han sagt at alt var i sin skjønneste orden, hvis han bare så på regelverket. Dette fordi forordningen er gjennomført i norsk rett, med forrang foran annen rett. Så det ser altså ut til at alt er i sin skjønneste orden. Men så ser vi at gjennomføringen ikke er det, sa Arnesen.