Mente tiltalen var så dårlig at hun vurderte å kreve den avvist

I november i fjor ble en tidligere advokat i Bergen dømt til to år og to måneders fengsel for vold og trusler mot sin tidligere ektefelle og deres tre døtre over en periode på 19 år. 

Da saken ble behandlet i Hordaland tingrett stilte mannen seg helt uforstående til anklagene mot ham, og anførte at han opplevde det hele som en hevn fra kona etter at han forlot henne.

Kort tid etter at tingrettsdommen var klar, varslet mannen anke. Nå er han frikjent av Gulating lagmannsrett på alle punkter - inkludert krav om erstatning og oppreisning. 

- Det er to diametralt forskjellige dommer her, hvor tingretten går langt i å akseptere et redigert bevisbilde, mener mannens forsvarer i anneninstans, Mette Yvonne Larsen. 

Hun viser blant annet til en redigert oversikt over tekstmeldinger som ble presentert for retten.

- Lagmannsretten går jo riktig til verks når de vurderer den svake bevissituasjonen opp mot tiltaltes forklaring, og alle sju dommere kommer til at den ikke kan utelukkes. De har også fanget opp at det var reell fare for at forklaringene var samkjørte og at frie forklaringer bar preg av opplesing og koordinering. 

Forsvareren bekrefter at hennes klient nå vil søke erstatning. 

- Han er glad, men fortvilet over den tiden saken har tatt, tap av kontakt med barna sine og ødelagt økonomi. Han har ikke hatt inntekter på flere år, sier Larsen.

Kritisk til vag tiltale

Lagmannsretten konkluderer med at det ikke finnes grunnlag for å dømme den tidligere advokaten for mishandling, og innleder rettsavgjørelsen med å påpeke svakheter ved tiltalebeslutningen. 

«Tiltalebeslutningen gjelder samtlige fire fornærmede, er lite konkretisert med tid og sted for enkeltepisoder, og er bare unntaksvis konkretisert for den enkelte fornærmede i forhold til enkeltepisoder», heter det i dommen. 

Det vises videre til at det ikke eksisterer tidsnære spor av mishandling, eksempelvis i form av anrop til politiet eller legejournaler. 

«Lagmannsretten har etter bevisførselen et klart inntrykk av at forholdet mellom tiltalte og NN var svært turbulent, og det ble kranglet mye og høylytt fra begge sider.»

- Ingen tegn på frykt

Ifølge lagmannsretten er det ingenting som tyder på at tiltaltes tidligere ektefelle var redd for han. Derimot mener retten at bevisførselen viser at hun bestemte mye i ekteskapet.

«(...) blant annet omgang med øvrig familie hvor tiltaltes familie stort sett var uønsket. Det er også forklart at hun i utgangpunktet ville nekte tiltaltes familie å delta i gudstjenesten (...) i bryllupet til paret», skriver Gulating.   

«Det er også beskrevet en episode fra en ferietur – bekreftet av vitne – hvor NN rev en t-skjorte av tiltalte, mens hun uttalte noe i retning av at han som var så feit ikke kunne sitte i en slik liten t-skjorte.»

«Felles sannhet»

Mette Yvonne Larsen reagerer på at tingretten ikke la vekt på den trege politietterforskningen - særlig i forbindelse med avhør. 

- Tingretten valgte å se bort fra den tiden som gikk mellom anmeldelse og avhør, som var et år for de siste fornærmede. Faren for samkjøring er da åpenbart til stede, mener forsvareren. 

Lagmannsretten er på sin side kritisk til nettopp dette punktet i selve etterforskningen. Fra den tidligere ektefellen hadde vært i avhør og frem til hun vedtok avhøret, gikk det nesten et halvt år. 

Deretter gikk det på ny nær et halvt år før døtrene ble avhørt. Dermed er det en reell risiko for at de tre fornærmede har hatt kontakt om og diskutert anmeldelsen, ifølge retten. 

«Lagmannsretten vil presisere at det ikke er grunn til å anta at noen av de fornærmede bevisst har forklart seg uriktig, men at det på den annen side på ingen måte kan sees bort fra at det over tid er skapt en form for felles «sannhet».»

«I forklaringene avgitt direkte for lagmannsretten bar særlig de tre døtrenes frie forklaringer preg av samme kronologi og bruk av samme ord og uttrykk på en måte som styrker lagmannsrettens ovennevnte bekymring og derav tvil. Den frie del av de nevnte forklaringene bar dertil preg av opplesning.»

- Vurderte å kreve tiltalen avvist 

I dommen vises det til at forsvarer anførte at det var vanskelig for tiltalte å forberede sitt forsvar som følge av den vage tiltalen. 

«Forsvarer har, med rette, anført at utformingen har gjort det vanskelig for tiltalte å forholde seg til den og til å forberede sitt forsvar mot den.»

- Tiltalen var felles for alle de fire fornærmede og den skilte i liten grad mellom de fire fornærmede. Jeg la frem et eksempel på hvordan tiltalen ville sett ut dersom den hadde vært delt i nettopp fire. Da ble det tynt.  Ingen alvorlige voldsepisoder og mangelfull tidfesting av hendelser, utdyper Larsen. 

-  Jeg vurderte å kreve tiltalen avvist, og det hadde jeg gjort hvis jeg hadde møtt som forsvarer i første instans. Gulating utfordret meg på det temaet, men jeg valgte å heller prosedere på frifinnelse fordi jeg fryktet at en avvisning av tiltalen ville gjort at saken kom opp på nytt i revidert utkast.

Til Rett24 sier politiadvokat, Katharina Fenc Nesse, som var aktor i saken, at hun ikke er enig i Larsens fremstilling av bevisene.