- Kan ikke godta at domstolene forskjellsbehandler

– Vi kan ikke bare synse og si «dette er vondt». Det er mange grep som er mulig å ta for å forbedre situasjonen. Nå må vi iverksette tiltak for å sikre at like tilfeller skal behandles likt, sa Siri Teigum under en debatt om forskjellsbehandling i regi av Norges domstoler på Arendalsuka.

Bakgrunnen for debatten var vårens avsløringer om forskjellsbehandling fra NRK. Etter å ha analysert om lag ni tusen straffesaker fra 2022 og 2023, og koblet dem sammen med opplysninger fra offentlige registre, ble det avdekket systematisk forskjellsbehandling i norske rettssaler:

Tiltalte med høy inntekt ble i snitt idømt 46 prosent lavere fengselsstraff enn de med lav inntekt. Kvinner fikk tretti prosent kortere straffer enn menn. Videre hadde velstående tiltalte som ble dømt for ruspåvirket kjøring fire ganger høyere sjanse for å slippe soning enn de som var fattige.

– Mye står på spill

Overfor Advokatbladet understreker Teigum behovet for rask handling.

– Hvis man driver med systematisk forskjellsbehandling i domstolene, vil folk miste tilliten til systemet. Sånn kan vi ikke ha det. For det første vil du få veldig mange anker, som i seg selv legger press på domstolene. Men et tillitstap er et mye dypere problem enn det. Hvis den forsvinner, er det umulig å si hva konsekvensene vil bli, sier Teigum.

Hun har mange forslag til hva som kan gjøres for å bedre problemet.

– Det viktigste er å sikre at førsteinstanspraksis blir tilgjengelig for alle. Det er der de fleste avgjørelsene tas. Dette vil sikre åpenhet og kontroll for allmenheten, men vil også sørge for at påtalemyndigheten, dommere og forsvarere har tilgang på det de trenger for å finne en løsning som ivaretar likebehandling.

– Mangfoldet må økes

Domstolenes organisering kan også bidra til løsningen, mener Teigum. Hun viser blant annet til Domstolskommisjonens konklusjon om at domstoler med små fagmiljøer oftere har avvikende praksis som mer systematisk blir anket.

Den enkelte dommers bakgrunn kan også gjøre utslag, påpeker hun: Ifølge forskning kan faktorer som fagdommerens alder eller meddommerens økonomi få stor betydning for utfallet i en sak. Løsningen på dette, mener hun, er mer mangfold i domstolene.

– Vi er nødt til å jobbe med rekruttering. Det er viktig at vi har et utvalg av både fagdommere og meddommere som er mer representativt. I tillegg må også vi på advokatsiden, både forsvarer og aktor, være oppmerksomme på disse faktorene i den enkelte sak.

Det er også viktig å gi folk en reell mulighet til å få saken sin prøvd på nytt, mener Teigum.

– Terskelen for å slippe inn anker til lagmannsretten burde senkes. Omtrent åtti prosent av anker kommer ikke videre, det er en siling som er ganske kraftig. Bekymringen rundt likebehandling gir grunn til å revurdere dette systemet.