MENNESKERETTIGHETSUTVALGET I TYRKIA:

Advokat Maria Hessen Jacobsen på vei inn i tinghuset for en rettssaksobservasjon i Istanbul.
Advokat Maria Hessen Jacobsen på vei inn i tinghuset for en rettssaksobservasjon i Istanbul.

– Du sitter i en tilsynelatende helt vanlig rettssak, men du forstår at den er rigget

– Rettssystemet er ødelagt og korrumpert innenfra og ovenfra, beskriver Maria Hessen Jacobsen, som i september gjennomførte en «fact finding mission» i Tyrkia med over tretti advokater fra en rekke europeiske advokatorganisasjoner.

Publisert Sist oppdatert

Tyrkia regnes som Natos største interne hodepine. Ikke bare på grunn av konflikten med nabolandene Hellas og Syria, men på grunn av den politiske utviklingen under Recet Tayyip Erdoğan, som har vært president siden 2014. Organisasjoner som FN og Amnesty har lenge advart om at demokratiet skvises under den autoritære presidentens styre.

Crackdown

Etter kuppforsøket i 2016 har tusenvis av mennesker mistet jobben i Tyrkia, og president Recep Tayyip Erdoğan har tatt kontroll over universiteter og høyskoler, media og ulike politiske organer.

Nærmere 2500 dommere og statsadvokater har mistet jobben etter 2016, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom.

ICJ (International commission of jurists), publiserer jevnlig opprop mot den rettslige forfølgelsen av advokater og dommere i Tyrkia.

I 2020 ble Tyrkia felt 85 ganger i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Advokatstanden forfølges: Siden kuppforsøket mot Erdoğan i 2016 har mer enn 1600 advokater blitt arrestert, og 450 advokater er dømt til totalt 2786 år i fengsel, ifølge The Arrested Lawyers Initiative.

Advokat på Eldens kontor i Bergen, Maria Hessen Jacobsen, deltok som representant for menneskerettighetsutvalgene til Advokatforeningen og European Criminal Bar Association (ECBA). Gjennom rettssaksobservasjoner og møter med straffeforfulgte kollegaer, ønsket gruppen å vise sin støtte til advokatstanden.

Maria Hessen Jacobsen på Taksimplassen i Istanbul.
Maria Hessen Jacobsen på Taksimplassen i Istanbul.

Også Advokatbladet var med, som eneste journalist i reisefølget.

– Formålet med turen har vært å samle mest mulig informasjon om systemet, strukturen og lovverket. I det overvåkingssamfunnet de lever i, er dette enklest ansikt til ansikt. Den fysiske tilstedeværelsen gir signaler til myndighetene om at det internasjonale samfunnet følger med på rettssikkerhetssituasjonen, samtidig som vi viser solidaritet med våre kollegaer, sier Jacobsen.

«Fact finding mission» med advokater fra åtte land

«Fact finding mission» med advokater fra åtte land

En gruppe på tretti advokater fra Norge, Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania og Sveits reiste i september til Istanbul som representanter for ulike advokatforeninger og internasjonale advokatorganisasjoner.

  • Advokatene observerte to rettssaker mot tyrkiske advokater.
  • Advokatene besøkte innsatte advokater i tre ulike høysikkerhetsfengsler – Edirne, Silivri og Kandira.
  • Advokatene møtte presidenten av advokatforeningen i Istanbul, og en rekke lokale advokater.

Hovedformålet var å kartlegge Tyrkias etterlevelse av menneskerettighetene, og særlig retten til en rettferdig rettergang.

Funn og anbefalinger vil senere publiseres i en felles rapport.

Observatørene kunne ikke se at rettergangskravene var overholdt i de sakene de observerte.

Gruppen krever nå umiddelbar løslatelse av alle advokater som er fengslet på grunnlag av sin advokatvirksomhet eller ytringsfrihet.

Politiske domfellelser

Gruppen foretok en rettssaksobservasjon mot to straffeforfulgte advokater tilknyttet Progressive Lawyers Association, en organisasjon med sete i Istanbul. Forfølgningen av gruppen har pågått siden 2013.

– De to tiltalte advokatene, Barkin Timtik og Selçuk Kozağaçli, er de to siste i gruppen som ennå ikke har fått avsagt en endelig dom mot seg. De har vært fengslet siden 2017. Advokatene mener anklagene mot dem er basert på et politisk grunnlag, fordi de forfølges for å ha representert klienter som anklages for å være terrorister eller fiender av staten. De har selv vært høylytte i den rettspolitiske debatten, og vært relativt aktivistiske i sin protest mot det de oppfatter som urett, forteller Jacobsen.

De internasjonale observatørene møttes på møterommet til advokatforeningen Istanbul Barosu på tinghuset før rettssaken mot Barkin Timtik og Selçuk Kozağaçli.
De internasjonale observatørene møttes på møterommet til advokatforeningen Istanbul Barosu på tinghuset før rettssaken mot Barkin Timtik og Selçuk Kozağaçli.

Advokatene som blir forfulgt og myndighetene som forfølger dem, har tilsynelatende uforenlige oppfatninger av hva advokatrollen innebærer, forklarer hun.

– Det internasjonale samfunnet mener at det er en manglende forståelse for uavhengigheten til advokater, og for retten til ikke å bli identifisert med klienten. Et fryktløst forsvar av klientene man representerer er jo innbakt i advokatrollen, det er både FN, Menneskerettighetsutvalget og de fleste andre enige om. Likevel er tyrkiske myndigheter av en helt annen oppfatning.

148 advokater tok saken

Saken mot Barkin Timtik og Selçuk Kozağaçli anses i øyeblikket for å være en av de viktigste i forfølgelsen av den tyrkiske advokatstanden.

– Disse har vært høylytte også etter at de ble frihetsberøvet, og har hele tiden klart å bevare det internasjonale søkelyset på den uretten de mener blir begått mot dem. Dette har de fått gehør for internasjonalt, i tillegg til at de har de nasjonale advokatforeningene i ryggen, forklarer Jacobsen.

Rettssalen var fylt til randen av engasjerte tilhørere. Både i døråpningen og langs veggene sto folk tett i tett. De europeiske advokatene, som her venter utenfor rettslokalet, krever i et opprop at de fengslede advokatene straks løslates.
Rettssalen var fylt til randen av engasjerte tilhørere. Både i døråpningen og langs veggene sto folk tett i tett. De europeiske advokatene, som her venter utenfor rettslokalet, krever i et opprop at de fengslede advokatene straks løslates.

Presidentene for advokatforeningene i Istanbul, Ankara, Izmir og en rekke andre byer var til stede i rettssaken.

Flere av dem holdt flammende innlegg på de tiltalte og advokatstandens vegne, og beskrev rettssaken som en politisk farse. Samtlige ledere forlangte umiddelbar løslatelse. De minnet dommeren på hvor viktig uavhengige advokater er, og at han i dagens Tyrkia fort kunne komme til å trenge en advokat selv.

«Jeg kan uansett sove godt nå, men jeg vet ikke med deg», sa den tiltalte Kozağaçli direkte henvendt til dommeren. Latteren satt løst i salen. Temperaturen blant publikum var slående.

Også advokatkollegaene tok i bruk sterke virkemidler. I Tyrkia kan en tiltalt representeres av et ubegrenset antall advokater, og i saken mot Timtik og Kozağaçli hadde 148 advokater erklært seg som deres representanter.

– Når man vet hva de risikerer ved å erklære støtte og stå skulder ved skulder med tiltalte kollegaer, gjør dette et sterkt inntrykk. Jeg håper vi hadde hatt mot til å gjøre det samme, sier Jacobsen.

Sultestreiket for rettferdighet

Advokatenes kamp for en rettferdig rettergang har også kostet liv.

Advokaten Embru Timtik - søster av den nå tiltalte Barkin Timtik - gjennomførte i 2020 en sultestreik der hun etter hvert sluttet å innta alle former for næring. Hun døde i fengsel etter 238 dagers faste.

Ebru Timtik.
Ebru Timtik.

– Ebru ble et symbol på alle tyrkiske advokaters kamp for rettferdig rettergang. Hun var dømt til mer enn tretten års fengsel, og en rettferdig prosess var det eneste hun krevde. For dette ble hun ikke hørt, sier Jacobsen.

Under rettssaken mot Kozağaçli og Barkin Timtik, ble Ebrus betydning illustrert for tilhørerne: «Ebru Timtiks kiste står midt i denne rettssalen i dag», sa Barkins forsvarer.

– Hennes død vakte internasjonal oppsikt og rystet både Europarådet, FN og kollegaer i mange land. FNs uavhengige menneskerettsrapportører kom med en sterk uttalelse der de kalte henne en modig menneskerettsforkjemper, og uttrykte at ingen skulle behøve å dø i forsøket på å få en rettferdig rettergang.

Innsatte synger i luftegården

Advokatbladet fulgte med da Jacobsen og de andre observatørene dro til Kandira høysikkerhetsfengsel for å besøke en innsatt advokat med tilknytning til Progressive Lawyers Association.

Maria Hessen Jacobsen utenfor kvinnefengslet i Kandira, der hun besøkte menneskerettsadvokat Aycan Ciçek. Hun er dømt til ni års fengsel, og er holdt isolert i lange perioder, uten tilgang til bøker, TV, eller andre informasjonskanaler.
Maria Hessen Jacobsen utenfor kvinnefengslet i Kandira, der hun besøkte menneskerettsadvokat Aycan Ciçek. Hun er dømt til ni års fengsel, og er holdt isolert i lange perioder, uten tilgang til bøker, TV, eller andre informasjonskanaler.

Kandira er et kvinnefengsel halvannen times biltur utenfor Istanbul, i et militært fengselsområde med høye murer på begge sider av motorveien. Advokatbladet fikk ikke være med inn gjennom porten.

– Jeg besøkte den straffedømte Aycan Ciçek, som er dømt for det myndighetene mener er deltakelse i en terrororganisasjon. Det som gjorde spesielt inntrykk på meg, var hvor sterkt hun beskrev reaksjonen blant de innsatte da Ebru Timtik døde. De markerte både dødsfallet og årsdagen ved å lese dikt og synge sanger som de visste at hun likte, forteller Jacobsen.

I fengselet er det tre enheter med en felles luftegård, adskilt med høye murer. De innsatte kommuniserer ved å kaste flasker over murene, og sammen synger de høyt slik at alle kan høre.

Mannlige innsatte i et nærliggende fengsel kunne høre kvinnene synge når vindforholdene var riktige, fikk observatørene vite.

– Forholdene de innsatte lever under, er oppsiktsvekkende dårlige. Ciçek fortalte at de to første årene hun var fengslet, hadde hun kun fellesskap med den ene kvinnen hun delte celle med. Ikke på noe tidspunkt i løpet av disse to årene fikk hun omgås andre innsatte. Hun beskrev dette som utrolig vanskelig og psykisk nedbrytende, sier Jacobsen.

Mister perspektiv på egen eksistens

Advokatbladet fikk være med da Jacobsen senere - på en takterrasse i solnedgangen - møtte to advokater og tidligere cellekamerater for å intervjue dem om soningsforholdene. Nå er de to igjen straffeforfulgt og risikerer nye år i fengsel. Av hensyn til familiene sine vil de være anonyme.

Et møte med to tidligere fengslede advokater. Jacobsen har over flere år hatt kontakt med en av de dømtes pårørende, og beskriver møtene med familien som rørende og verdifulle. – Det er dessverre lite jeg kan gjøre, annet enn å lytte og love å komme tilbake, sier hun.
Et møte med to tidligere fengslede advokater. Jacobsen har over flere år hatt kontakt med en av de dømtes pårørende, og beskriver møtene med familien som rørende og verdifulle. – Det er dessverre lite jeg kan gjøre, annet enn å lytte og love å komme tilbake, sier hun.

– I politiarresten opplevde jeg å miste perspektivet på min egen eksistens. Jeg hadde ikke sett et speilbilde av meg selv på lang tid, og forsøkte å speile meg i vasken for å få et glimt av mitt eget ansikt – kun for å få bekreftet at de faktisk eksisterte, forteller en av de to mennene.

– Det de gjør mot dere, gjør de mot oss alle. Dette er uten tvil beskrivelser av umenneskelig behandling, og det er sterkt å høre historiene deres, sa Jacobsen.

Vanskelig å etterprøve historiene

Møtene med straffeforfulgte kollegaer gjør sterkt inntrykk, medgir Jacobsen.

– Men det er utfordrende å finne kilder med objektiv og etterprøvbar informasjon om situasjonen i Tyrkia. Det er ulike virkeligheter som beskrives, og jeg behøver heldigvis ikke å velge mellom dem. Jeg må kunne kontrollere at det de sier er etterprøvbart, og så må jeg måle den behandlingen som finner sted opp mot internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Hun sier at hun er bevisst på at veldig mange har en agenda med det de forteller.

– Mye av jobben har vært å sile informasjonen. Jeg er jo oppvokst i Norge, og er ikke så vant til skjulte motiver og politiske agendaer. Det har tatt meg tid å lære å manøvrere i dette landet, understreker hun.

Dette er hennes femte tur til landet som internasjonal observatør.

Rapporten og anbefalingene som de internasjonale observatørene vil publisere etter oppholdet, håper hun vil gi et helhetlig bilde av den inngripende forfølgelsen som tyrkiske advokater blir utsatt for.

De internasjonale observatørene er samlet for å fordele ansvarsområder. Fra venstre: Maria Hessen Jacobsen, Angela Meijer (Nederland), Juan Prosper (Frankrike) og Jacobo Ograbek (Sveits).
De internasjonale observatørene er samlet for å fordele ansvarsområder. Fra venstre: Maria Hessen Jacobsen, Angela Meijer (Nederland), Juan Prosper (Frankrike) og Jacobo Ograbek (Sveits).

– Jeg håper jeg klarer å formidle til kollegaer hjemme i Norge, og til ECBA, hvordan situasjonen er her på bakken. Vi må huske hvor privilegerte vi er som får jobbe i et rettssystem der maktfordelingen fungerer, der folket har tillit og der domstolene og myndighetene har legitimitet. Der jeg som advokat kan si hva jeg vil, protestere og kritisere høylytt mot det jeg mener er urett. I Norge vinner slike advokater priser. I Tyrkia sperres de inne.

Historier om et rigget rettssystem

Kontrastene som kommer til syne i det tyrkiske samfunnet er slående, synes hun.

– Lutfattige mennesker lever side om side med de obskønt rike. Det er falleferdige hus sammen med praktfulle bygninger. Det er politi bevæpnet til tennene med maskingevær, men samtidig et levende turistliv. Det er kvinner som går lettkledd, og kvinner som er tildekket fra topp til tå.

– Og så er det rettssystemet. Sett utenfra fungerer det tilsynelatende greit. Det er rettsbygninger, rettsbetjenter og sikkerhetskontroller. Rettssalene er ventilerte, og det er godt skiltet. Dommere som lytter og lar alle få snakke. Alle ting på den normale listen er der, men systemet er ødelagt og korrumpert innenfra og ovenfra. Det er helt absurd. Du sitter i en tilsynelatende helt vanlig rettssak, men du forstår at den er rigget. Og alt dette skjer rett foran nesen på oss.

Powered by Labrador CMS