Norges institusjon for menneskerettigheter med konkrete anbefalinger til Stortinget

«Norge har regelmessig pallplass i internasjonale kåringer som måler demokrati, rettsstat og rettigheter, og menneskerettighetene har et sterkt vern med forrang i norsk rett. Dette må likevel aldri bli en hvilepute».

Slik innleder NIM-direktør Adele Matheson Mestad årsmeldingen for 2023 som ble overlevert Stortinget torsdag formiddag.

I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge – som i fjor var sterkt preget av det globale landskapet.

Krig og væpnede konflikter har ført til enorme menneskelige lidelser, og det samme gjelder ekstremvær og klimaendringer. Stadig færre mennesker lever i demokratier, og for første gang på tjue år har fattigdommen i verden økt. Det siste er en trend også i Norge.

Som et bidrag til Norges menneskerettighetsarbeid, har NIM valgt å fremme fem konkrete anbefalinger i årsmeldingen.

– Flere av anbefalingene knytter seg til sårbare grupper som ikke får rettighetene sine realisert godt nok. Det er alvorlig, uttaler styreleder Trine Skei Grande i en pressemelding.

Også hun var med på overleveringen av årsmeldingen til stortingspresident Masud Gharahkhani.

Fem anbefalinger fra NIM

NIMs anbefalinger knytter seg til et knippe problemstillinger som reiser viktige menneskerettighetsspørsmål, og som NIM mener Stortinget bør være særlig oppmerksom på i tiden som kommer.

Årsmeldingen og anbefalingene kan leses i sin helhet her.

1. Tvangsbruk i eldreomsorgen

Eldres rett til helse, autonomi, privatliv og beskyttelse mot nedverdigende og umenneskelig behandling må sikres bedre, mener NIM.

Mange sårbare eldre utsettes for ulovlig tvangsbruk, men tilstrekkelige tiltak uteblir, fremgår det av årsmeldingen.

Anbefalinger:

• «Stortinget bør be regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter. 
• Stortinget bør derfor be regjeringen vurdere behovet for midlertidige endringer i eksisterende regelverk og om å fremskynde arbeidet med tvangsbegrensningslovgivningen».

2. Krisesentertilbud til utsatte grupper

Staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep. Samtidig ble det i 2023 registrert 35 drapssaker med 38 ofre – det høyeste drapstallet i Norge på ti år. 

Myndighetene er forpliktet til å sørge for at voldsutsatte har et hjelpetilbud, men ifølge NIM viser flere rapporter store mangler i dagens krisesentertilbud for utsatte grupper. 

Her må det iverksettes tiltak, både lovgivningsmessig og økonomisk, mener NIM.

Anbefalinger:

• «Stortinget må sikre ivaretakelse av plikten etter menneskerettighetene til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep. 
• Et viktig tiltak er at Stortinget sikrer at de som tilhører utsatte grupper får et tilstrekkelig, tilgjengelig og likeverdig krisesentertilbud».

3. Psykisk syke innsatte i fengsel

«Soningsforholdene i norske fengsler medfører en rekke menneskerettighetsutfordringer, særlig knyttet til isolasjon, tvangsbruk og manglende ivaretakelse av personer med utviklingshemming og psykisk syke innsatte», skriver NIM.

Selvmord og selvmordsforsøk  trekkes frem som en stor utfordring.

I 2023 begikk syv personer selvmord i fengsel, mens antallet selvmordforsøk var 125.

Anbefalinger:

• «Stortinget må sikre ivaretakelse av menneskerettighetene til innsatte med psykiske lidelser i norske fengsler gjennom systemiske tiltak. 
• Stortinget bør be regjeringen om å fremme lovforslag om at selvmordsforsøk og selvmord i fengsel skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen».
  

4. Klima og urfolk

Ifølge NIM er klimakrisen også en urfolksrettighetskrise fordi den ødelegger naturgrunnlaget for kulturutøvelsen.

Urfolk har nemlig et menneskerettslig vern mot inngrep som bryter med deres rett til kulturutøvelse, slik som for eksempel reindrift.

Derimot vil det bli stadig mer utfordrende å skulle iverksette tiltak som både avverger klimakrisen, og samtidig tilpasser samisk kulturutøvelse til klimaendringene, mener NIM. 

Anbefalinger:

• «Stortinget må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet. 
• Stortinget bør derfor be regjeringen om å treffe tiltak for å beskytte samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep som truer disse rettighetene, gjennom ivaretakelse av samiske bruksområder og gjennom utslippsreduksjoner i tråd med 1,5-gradersmålet for å hindre forverring av klimaendringene i Sápmi».

5. Menneskerettigheter og ny teknologi

Kunstig intelligens (KI) har for alvor fått sitt gjennombrudd, og dette utfordrer menneskerettighetene på flere måter, ifølge NIM:

I årsmeldingen trekkes både ytringsfrihetsvernet, personvernet og diskrimineringsvernet frem som særlig utsatt.

EU har tatt en ledende regulatorisk rolle innen KI, men etter NIMs syn er det et betydelig etterslep når det gjelder vurderingen av hvordan regelverkene effektivt bør implementeres i Norge.

Anbefalinger:

• «Teknologiutviklingen og fremveksten av kunstig intelligens krever omfattende, gjennomgripende og løpende innsats for å verne om menneskerettighetene. Det krever innsats i form av juridisk forskning, utvikling av institusjoner, koordinering av tilsynsordninger samt tiltak for å styrke innovasjon. 
• Stortinget bør derfor be regjeringen om å prioritere utredning om og forskning på hvordan menneskerettighetene kan ivaretas når det offentlige implementerer regler om KI, og når KI brukes».