Elise Johansen og Tonje H. Geiran.
Elise Johansen og Tonje H. Geiran.

- Matsvinnutvalgets forslag bør tas videre

Det er sjelden kost at hele verdikjeden for mat står bak forslag om hvordan matsvinn bør reduseres. Matsvinnutvalget har kommet med klare anbefalinger om hvordan målet om halvering i 2030 kan nås. Nå er det tid for å ta forslagene videre, og ikke bruke tid på uenigheter.

Publisert Sist oppdatert

Det er sjelden kost at hele verdikjeden for mat står bak forslag om hvordan matsvinn bør reduseres. Matsvinnutvalget har kommet med klare anbefalinger om hvordan målet om halvering i 2030 kan nås. Nå er det tid for å ta forslagene videre, og ikke bruke tid på uenigheter.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter fremleggelsen av matsvinnsutvalgets rapport i starten av januar om hvordan redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030, har mindretallets kritikk fått stor medieoppmerksomhet. Overskriftene har vært at utvalgets forslag ikke er tilstrekkelige, eller at virkemidlene det pekes på ikke er de riktige.

Dette undergraver rapportens sentrale budskap om at virkemidlene og tiltakene har potensiale til å oppnå 2030-målet. Forslagene er et resultat av arbeid på tvers av bransjer, der hele verdikjeden har vært inkludert.

Matkastelovgivning 

Sentralt i kritikken har vært at utvalget ikke har levert på mandatets oppgave om å utarbeide en matkastelov. Dette er ikke riktig. Utvalget peker i sin rapport på en rekke regulatoriske grep som i sum bidrar til å redusere matsvinnet. Altså en matkastelovgivning. Utvalget har gjort som det ble bedt om, har vurdert hvordan lovgivningen best kan utformes, og tatt med de økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.

Det er dette som ligger til grunn for utvalgets anbefaling om hva som kan være et naturlig oppheng for de ulike regulatoriske kravene. Utvalget har lagt større vekt på hensynet til måloppnåelse, effektivitet og gjennomførbarhet, enn å samle alle bestemmelser i en lov. Hva som står er med andre ord viktigere enn hvor det står.

Et aktsomhetskrav er et riktig grep 

Utvalgets hovedgrep er innføringen av et aktsomhetskrav. Vi har bistått utvalget med juridiske vurderinger, og mener et aktsomhetskrav er godt egnet til å få aktørene til å redusere matsvinn. Verdikjeden for mat består av en lang rekke aktører som hver for seg er svært forskjellige. Dette fordrer ulike tiltak for å redusere matsvinn fra den enkelte aktør.

Et krav om aktsomhetsvurderinger passer derfor godt. Aktsomhetsvurderinger omfatter arbeidsoppgaver og gjennomføring av tiltak som skal tilpasses den enkelte virksomhets særpreg og størrelse. Dermed blir det skreddersøm og ikke detaljregulering.

Konkret innebærer forslaget at aktørene må integrere aktsomhetsvurderinger knyttet til matsvinn i sine egne retningslinjer (policies). Deretter må de identifisere hvor matsvinnet oppstår, både i egen virksomhet og i andre deler av verdikjeden.

Her er tiltak som bidrar til at forbruker kaster mindre, sentralt. Det må deretter lages planer for tiltak, og tiltakene må gjennomføres. Alt dette må aktørene redegjøre for, slik at det blir synlig for omverdenen – for eksempel på deres hjemmeside. Prosessen skal gjentas kontinuerlig.

Det nærmere innholdet i et aktsomhetskrav kan utformes med inspirasjon fra åpenhetsloven og det kommende aktsomhetsdirektivet (CSDDD) fra EU. Videre kan tilsynsorganets rolle og funksjon bygge på erfaringene Forbrukertilsynet så langt har gjort etter innføringen av åpenhetsloven.

Et betydelig ressurs- og miljøproblem.

Hva nå? En tredjedel av maten som produseres i verden går tapt eller kastes. I Norge ble i gjennomsnitt 84,7 kg spiselig mat per innbygger kastet i 2020. Dette utgjør et betydelig ressurs- og miljøproblem. 

Matsvinnutvalget har i sin rapport pekt på 33 tiltak som i sum vil kunne medføre at 2030-målet nås. Rapporten er et startsted og ikke et endepunkt. Nå er det viktig å plukke opp forslagene fra det bredt sammensatte utvalget, og ikke bruke tid på uenigheter.

Powered by Labrador CMS