Brynjar Meling har stått i mediestormen i en årrekke: «Det er en grunn til at statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, kommunalministeren, halve Økokrim, Carl I. Hagen og Åsne Seierstad sover dårlig om natten av og til. Grunnen er 36 år og heter Brynjar.»
Slik ble Brynjar Meling portrettert av Bergens Tidende i januar 2004. Da hadde han markert seg som den hardtslående og frittalende forsvareren til et av Norges tilsynelatende mest foraktede mennesker; mulla Krekar.
BRYNJAR MELING (52)
TITTEL: Advokat og innehaver av advokatfirma Meling AS
OPPRINNELIG FRA: Opstad, Mandal, Tromsø, Gjøvik, Sandnes, Oslo, Stavanger (sønn av offiserer i Frelsesarmeen)
BOSTED: Stavanger
SIVILSTATUS: Kjæreste og deler hus med Marianne. Fem barn på hhv 26, 25, 20, 18 og 4 år
«Jeg kan ikke tvinge meg til å mislike fyren. Og jeg har sagt flere ganger at jeg ville trivdes bedre i et land styrt av mulla Krekar enn av Finn Jarle Sæle. Jeg har nok enn annet bilde av mulla Krekar enn det som er skapt av media», sa Meling til BT.
(Finn Jarle Sæle er tidligere redaktør av den kristne avisen Dagen og har et kristenkonservativt ståsted.)
I sommer - over femten år senere – da Italia begjærte mullaen utlevert, smalt Meling til med nok en kommentar som skapte rabalder.
«Italia fremstår som en bananrepublikk, og enhver oppegående person – med mindre man er justisminister for Fremskrittspartiet – som har litt kjennskap til rettsstaten vil avsløre dette som et politisk makkverk», sa Meling om utleveringsprosessen mot Krekar.
Går løs på rettsstaten
Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skrev på Facebook at han hadde forventet at Meling ville ha opptrådt mer profesjonelt, og tilføyde «passer det bedre at vi kaller ham aktivist?».
Dette fikk advokater og Advokatforeningen til å engasjere seg: «Hvis man hamrer løs på en av rettstatens aktører over tid, i dette tilfelle advokaten, vil det kunne være ødeleggende for en rettsstat fordi advokater ikke lenger vil ha samme gjennomslagskraft», mente for eksempel advokat Jon Anders Hasle, og fikk støtte fra Advokatforeningens Merete Smith.
Brynjar Meling har jobbet med en lang rekke profilerte saker, så som søksmålet den såkalte bokhandleren i Kabul anla mot Åsne Seierstad, NOKAS-saken, Christoffer-saken og mange utvisningssaker.
Han er en aktiv deltager i samfunnsdebatten, og har 11.400 følgere på Twitter, der han ytrer seg om alt fra Greta Thunberg (støttende), kommunalpolitikk i Stavanger (respekt for Rødt-politiker Mimir Kristjánsson), striden mellom Venstre og Frp (mener Venstre burde ha skjønt tegningen for lenge siden), og Viking (blodfan), for å nevne et lite utvalg.
Og dette: «Når Erna Solberg-regjeringen går av. Felles pressekonferanse. Journalist: Er det noe dere er stolte av, som dere utrettet? Erna ser på Siv Jensen og Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad før de sier stolt i kor: Vi hentet ikke hjem den fireåringen fra Syra, der stod vi på vårt.»
Angrer du på at du kalte Italia en bananrepublikk?
– Overhodet ikke. Jeg kan gjerne gjenta det, hvis du ønsker. I denne sammenhengen mener jeg at de fortjener den karakteristikken.
Hva er det viktigste du har lært i ditt arbeid med mulla Krekar-saken som andre advokater kan ha nytte av å kjenne til?
– Krekar-saken har heldigvis liten eller ingen overføringsverdi til andre saker. Du vet - i straffesaker er jo utgangspunktet en straffbar handling - så skal man finne en gjerningsmann. I Krekar-saken er det motsatt. Der har man funnet en gjerningsmann og skal forsøke å finne noe han har gjort. Du kan godt sitere meg på at det er en heksejakt som ender opp i en bananrepublikk. Men, kommer en kollega mot formodning over en tilsvarende sak, ville jeg ha rådet han eller henne til å gi gass. Mener hun at det er juks og fanteri og har belegg for det - la meg sette to streker under det siste svaret - så si det. Jeg kan ikke legge skjul på det, men jeg tar utgangspunkt i bevisene - eller mangel på det. Så respekter jeg at andre er uenige med meg, eller tar feil, som jeg liker å kalle det.
Du har vært Krekars advokat i 17 år. Har du på noe tidspunkt gått lei?
– Nei. Overhodet ikke. Jeg kommer til å holde på i 17 år til om nødvendig. Da er jeg snart sytti, og han åtti. Spøk til side. Dette handler ikke om Krekar, men om prinsipper. Det er gjort - og gjøres så mye galt her - at jeg blir inspirert bare av det.
Du betaler en personlig pris ved å være Krekars advokat, og har fått mange sinte e-poster og negative kommentarer. Går det inn på deg?
– Nei. Det er veldig få mennesker jeg innvilger enn plass i livet mitt, som gjør at de kommer i posisjon til å såre meg.
Hva er det viktigste valget du har tatt i din karriere som har ført deg dit du er i dag?
– Siden det er du som spør, så sier jeg Krekar-saken.
Hva er den vanskeligste saken du har hatt som advokat, og hva lærte du av den?
– Jeg har vært forsvarer både i Kristin-saken og Kristoffer-saken. Spesielt sistnevnte var en utfordring. Viljen til å dømme var like sterk som bevisene var svake. Den kan fortsatt holde meg våken om nettene, med spørsmål om det er en riktig domfellelse. NOKAS-saken var også spesielt utfordrende, da jeg ikke bare gikk i utakt med aktoratet, men også hadde en klient som ikke hadde vært på bankplassen under ranet. Bildene fra ranet viste jo at vi hadde en på tiltalebenken som ikke var en del av selve ranslaget. Det var mange av kollegene som sloss for den billetten ut av selve ranslaget.
TRE KJAPPE
Hvem er Norges beste advokat på ditt felt?
– JC (John Christian Elden). Ingen over. Ingen ved siden. Han er jussens Bjørn Dæhlie og Ole Einar Bjørndalen. (Selv er jeg på en god dag Einar Sagstuen, og er fornøyd med det). Kunne ramset opp flere. Kvinner og menn! Når Thomas Randby stiller spørsmål, har jeg ørene på stilk. Når Øystein Storrvik prosederer, og jeg skjønner at han på umerkelig vis har fått inn poenger hele veien, så nyter jeg å høre. Og jeg har flinke ansatte som Bjørn André Gulstad, som stort sett kommer hjem med frifinnelser... Når det er sagt, det er så mange flinke. Jeg liker å være i retten og forsøker å lære noe av alle.
(Einar Sagstuen, norsk skiløper som gikk for Norge under den dramatiske OL-stafetten i Innsbruck i 1976, der han lenge hang i ryggen på den ledende finnen, men måtte gi slipp, og vekslet femti sekunder bak ham. Red. anmerk.)
Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?
– Alf Nordhus. Det var hans deltakelse på Rolf Kirkvaags «20 spørsmål» som gjorde at jeg ble advokat.
Hva brenner du for, rent faglig?
– Å få retten til å begrunne sine avgjørelser bedre. Da må vi begynne med at Høyesterett slår fast at «retten velger å legge til grunn fornærmedes forklaring» eller «retten velger å se bort fra tiltaltes forklaring» ikke på noen måte er tilfredsstillende.
Du er vokst opp i Frelsesarmeen, men forlot den i 2003 fordi du ikke ønsket at ditt virke som advokat skulle være en belastning for armeen. Har du fått med deg erfaringer fra Frelsesarmeen som har gjort deg til en bedre advokat, og i tilfelle hvilke?
– Jeg håper det. Menneskeverdet og det å se alle. Jeg er jo vokst opp i et hjem hvor jeg kunne komme ned til frokost, så satt det en uteligger sammen med oss. Eller en limsniffer sov ut rusen mens vi spiste middag. Det er sikkert ikke helt vanlig for advokater som er vokst opp på Oslo vest. Ikke til forkleinelse for Frelsesarmeen, så gir jeg større ære til mine foreldre enn til armeen og Vår Herre. Mamma er - og pappa - som døde i fjor var – hele, flotte mennesker. Noe jeg tror de hadde vært uansett hva de tror eller trodde på.
Hvilken betydning har troen på Gud for deg i livet ditt akkurat nå?
– Vi inngikk en avtale for noen år siden om å la hverandre være i fred. Jeg vet ikke hvem av oss som sluttet å tro på den andre. Men det ligger noe der fortsatt. Og det er nok det som gjør meg så eitrende forbanna når jeg hører noen fortsatt fordømmer homofili, eller jeg ser en innvandringsfiendtlig politiker med gullkors snakke om kristne verdier. Da tenker jeg «gi meg Jesus’en min tilbake, dere har tatt ham og misbrukt ham!».
Hvis du skal gi et råd til unge advokater på starten av sin karriere, hva vil det være?
– Øv mer. Les fag. Gå i retten og hør flinke advokater prosedere. Ikke la dere dupere av gamle, grinete advokater, samtidig vær ydmyk og på vakt hvis du tror at det finnes enkle svar med to streker under. Det eneste rette svaret i jusen er «det kommer an på». Jeg har nå åtte-ti unge ansatte advokater i slutten av tjueårene og begynnelsen av trettiårene. De er så flinke og kunnskapssøkende.
Drømmer du av og til om å gjøre noe helt annet enn å være advokat – i tilfelle, hvilket annet yrke kunne du ha valgt?
– Jeg skulle gjerne levd av musikken. Motet sviktet da jeg var i tjueårene. Jeg hadde regelrett ikke nerver til det. Jeg hadde ikke én solo, audition eller prøvespilling som ikke gikk åt skogen.
Hva er det beste med å jobben som advokat?
– Friheten!
Og det verste?
– At du bruker den til å jobbe deg i hjel.
Du har selv tusenvis av følgere på Twitter, og debatterer om politikk og samfunnsspørsmål. Har du forståelse for advokater som er skeptiske til sosiale medier?
– Nei. Vi er viktige stemmer. Men med det følger også et ansvar. Jeg pleier å si at man kan være saklig, selv om man er satirisk. Jeg ser at jeg av og til strekker strikken langt i min maktkritikk. Særlig mot statsministeren.
Du ser ut til å ha stor selvtillit. Har du alltid hatt det?
– Ha ha. Jeg har jo akkurat fortalt at jeg ga opp musikkarrieren på grunn av mangelen på sådan. Ser jeg ut til å ha det? Da må jeg være god til å simulere.
Har du noen tips om hvordan man kan skaffe seg større tro på seg selv, og tørre å markere seg, slik du har gjort?
– Fake it till you make it, må jo svaret bli da. Ikke vær redd for å si hva du mener.
Hva driver du helst med, når du ikke jobber?
– Jeg har en kjæreste og en datter på fire. Det gir meg energi og glede bare å være sammen.
Hvilke TV-serier følger du med på?
– Den som kjæresten setter på.
