Advokat Halvor Manshaus og initiativtaker for Rettspraksis.no Håkon Wium Lie, møtte Lovdata til muntlige forhandlinger i august 2018. Foto: Thea N. Dahl
Thea N. Dahl
Høyesterett skal behandle Lovdata-striden
Nettstedet Rettspraksis.no - som la ut om lag førti tusen dommer åpent på nett - får sin anke behandlet i avdeling i Høyesterett. Lovdata kan ikke påberope seg databasevern, mener nettstedet, som har støtte fra presseorganisasjoner.
- Vi synes det er fint at saken blir prøvd i Høyesterett. Vi ser særlig frem til deres vurdering av den muntlige avtalen mellom Lovdata og Høyesterett, sier en av grunnleggerne av Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie.
Det har stormet rundt nettstedet Rettspraksis.no siden det ble lansert den 17.mai i fjor av Lie og Fredrik Ljone.
Rettspraksis.no la ut et stort antall dommer gratis tilgjengelig på nett, og kalte etableringen "en aksjon mot myndigheter og domstolene".
Lovdata, derimot, mente at Rettspraksis.no hadde begått et regelrett stoff-tyveri fra deres database, og krevde midlertidig forføyning.
I juni besluttet Oslo byfogdembete - uten forutgående muntlig forhandling - at Rettspraksis.no måtte fjerne alle rettsavgjørelser som hadde sitt opphav fra Lovdata i perioden fra 2003.
Rettsavgjørelser fra før dette tidspunktet havnet utenfor databasevernet, fordi de er eldre enn femten år.
Rettspraksis anket til Borgarting lagmannsrett, som opprettholdt Oslo byfogdembetes avgjørelse, og anket så saken videre til Høyesterett.
Les Borgartings avgjørelse her.
Skal behandles muntlig i avdeling
Og i går besluttet ankeutvalget at anken skal behandles i avdeling.
"Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6. Når det gjelder forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), kan ankeutvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse. Ankeutvalget finner at ankesaken i sin helhet skal avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven § 5 første ledd annet punktum", skriver ankeutvalget.
- Berører Grunnloven, EMK og EØS-retten
Advokat Jon Wessel-Aas i Advokatfirmaet Lund & Co representerer Lovdata, og er ikke overrasket over at anken skal behandles i avdeling.
- Når ankeutvalget først mener at anken skal realitetsbehandles, er det ikke unaturlig at det bestemmes at den skal avgjøres av Høyesterett i avdeling, etter muntlig ankeforhandling der. Slik anken er lagt opp, reiser den opphavsrettslige spørsmål som Høyesterett ikke har behandlet før, samtidig som tvisten berører både Grunnloven, EMK og EØS-retten, samt forholdet mellom disse rettskildene, sier Wessel-Aas.
Databasevern vs. allmennhetens rett
I anken til Høyesterett forklarer Schjødt-advokat Halvar Manshaus på vegne av Lie og Ljone at saken slik den står for Høyesterett gjelder tilgang til avgjørelser fra Høyesterett avgitt til Lovdata i perioden 2003 til 2007.
"Saken har stor prinsipiell betydning, og gjelder avveiningen mellom databasevern og allmennhetens rett til Høyesteretts avgjørelser etter ytringsfriheten og Grunnloven/EMK", heter det i anken.
Lovdata har ikke noen "berettiget forventning" til databasevern, heter det i anken, der det vises til en muntlig avtale mellom Lovdata og domstolene om oversendelse av dommer.
Kort om saken
I de to første rettsrundene mellom Lovdata og Rettspraksis.no var et av hovedstridspunktene om Lovdata kan regnes som et offentlig organ, og dermed er omfattet av offentlighetsloven. Både byfogden og lagmannsretten konkluderte med at dette ikke er tilfelle.
Rettspraksis.no argumenterte for at Lovdatas høyesterettsdommer er omfattet av åndsverkloven paragraf 14, som blant annet sier at rettsavgjørelser ikke har opphavsrettslig vern.
Lagmannsretten konkluderte med at "databaseparagrafen", altså paragraf 24, veier tyngre.
Både Oslo byfogdembete og Borgarting lagmannsretten påla Rettspraksis.no å slette høyesterettsdommer fra 2003 til 2007.
- Skulle videreformidle dommer
"Høyesterett har altså hatt en muntlig avtale med Lovdata som løp fra 1987, der Høyesterett via en dedikert og kryptert linje sendte alle sine avgjørelser uten anonymisering direkte til Lovdata."
"Statens egen stiftelse hatt en eksklusiv ordning som eneste mottaker av digitale avgjørelser samme dag som disse er avsagt. Ingen privat part ville kunne få til noen slik avtale med det offentlige som Lovdata har fått. I saken ligger det dokumentasjon på at flere prøvde."
(...)
"De ankende parter mener det har formodningen for seg at en del av de muntlige avtaler med domstolene har vært at Lovdata skulle ha en slik rolle som videreformidler, og gjøre den eksklusive avgivelsen av rettsavgjørelser tilgjengelig for andre aktører. (...) Uansett har Lovdata opptrådt på det offentliges vegne, og har således ingen berettiget forventning til det investeringsvern som databasevernet utgjør", heter det i anken.
Redaktører og journalister støtter
Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har levert et felles støtteskriv til anken der de fremhever at "utfallet av saken har samfunnsmessig betydning, fordi flere av ytringsfrihetens aspekter berøres av saken".
Da støtteskrivet ble kjent tidligere i år, reagerte advokat Jon Wessel-Aas på det han mente var en sammenblanding fra presseorganisasjonenes side. Saken handler ikke om retten til innsyn, men om hvilke databaser nettstedet Rettspraksis.no har forsynt seg fra, sa Wessel-Aas til Advokatbladet.
- Som Lovdata har hevdet hele veien - og fått medhold i både hos byfogdembetet og lagmannsretten - er denne vinklingen på saken helt feilslått. De ankende partenes argumentasjon på dette punkt preges sterkt av at de generelt ikke skiller mellom på den ene side deres (og offentlighetens) generelle krav om innsyn i rettsavgjørelser hos staten, og på den annen side det databasevern som loven gir Lovdata for de bearbeidede versjonene av høyesterettsavgjørelser som inngår i de filene som finnes i den uavhengige aktøren Lovdatas avanserte databaser, sa Wessel-Aas.
