NRKs Ingunn Solheim (t.v) ledet panelet, som bestod av Anne Dingstad Vabø, Cathrine Mostue, Thomas Wetting og Karl-Axel Bauer.
NRKs Ingunn Solheim (t.v) ledet panelet, som bestod av Anne Dingstad Vabø, Cathrine Mostue, Thomas Wetting og Karl-Axel Bauer.

Legal tech: - Maskinlesbare lover vil endre advokatbransjen

Hva er det som hindrer advokatbransjen i å innovere og nærmer den seg sitt Kodak-øyeblikk? Det var tema under onsdagens Oslo Legal Tech Meet Up.

Publisert

I går ble Oslo Legal Tech Meet Up arrangert for åttende gang, og for anledningen skulle debatten handle om hvorvidt advokatbransjen nærmer seg sitt Kodak-øyeblikk eller ikke.

I panelet satt psykolog Cathrine Moestue, innovatør og gründer Karl-Axel Bauer, finansdirektør i Telenor Digital Anne Dingstad Vabø og partner i Selmer, Thomas Wetting.

Det var Merete Nygaard, kvinnen bak Lawbotics, som holdt det innledende ordet. Hun mante til nødvendig kunnskapsutveksling.

- Vi trenger å lukke gapet mellom de som kan juss og de som trenger den. For å klare det, trenger vi at flere mennesker møter hverandre. De fleste jurister går på skole med jurister, jobber med jurister og gifter seg med jurister. Derfor er det fint å møte andre for å tenke nytt og skape nye løsninger, og samtidig kanskje forebygge at man blir for firkantet, sa hun og fortsatte:

- Hva er det som hindrer advokatbransjen i å innovere seg? Kan den ikke, vil den ikke, tør den ikke eller hva er det? Det er det vi skal diskutere i dag.

Advokatbransjen som Goliat

Psykolog Cathrine Moestue sammenliknet advokatbransjen med kampen mellom David og Goliat, og hvordan man vanligvis forteller historien med David som "underdog". Hensikten var å illustrere, fra et psykologisk perspektiv, hvorfor det kan være vanskelig for advokater nettopp å innovere.

- David hadde et våpen, men likevel blir han ofte undervurdert, mens kjempen Goliat blir overvurdert for sin styrke. Mens han var kjempen i stor rustning, var David liten, rask og fleksibel. Advokatbransjen består av mange dyktige mennesker som jobber veldig hardt, men er på mange måter Goliat. I realiteten var Goliat nærmest blind og hadde egentlig ikke en sjanse mot David. Det sier litt om at vi er nødt til å se den reelle kraften i å være liten, ny og fleksibel, og innrømme våre feil som den store kjempen og ikke bli for skråsikker, sa hun.

Selmer-partner Thomas Wetting kjente seg ikke helt igjen i Goliat-metaforen.

- Da jeg var fullmektig for 18 år siden så bransjen helt annerledes ut enn det den gjør nå. Det de store advokatfirmaene lever av i dag, er rådgivning der man trenger å ha den juridiske erfaringen, slik som i store transaksjoner. Det er mange prosesser som kan forenkles og som allerede har blitt digitalisert. Jeg tror ikke nødvendigvis at advokaten vil bli helt borte, men det man brukte ti timer på før bruker man kanskje to timer på nå. Forretningsmodellene endrer seg, sa Wetting.

Prisnivået øker for mye

Karl-Axel Bauer er partner i Askeladden & Co, som jobber med forretningsmodeller som forenkler og forbedrer det nordiske tjeneste- og varemarkedet. Selskapet har vurdert å gå inn i advokatbransjen, men har så langt ikke tatt steget.

- Vi opplever generelt at konkurransen er svak fordi advokatbransjen er ganske skjermet. Det er mange segmenter som vi tror er såpass fragmentert at det skaper en barrière for å endre fra kundesiden. Hvis det er noe som er veldig viktig for deg, er du mer skeptisk til å prøve noe annet fordi det er for mye som står på spill. Slik er det også innen eiendomsmegling for eksempel. Mange kan nok være enige om at flere av tjenestene en eiendomsmegler leverer er overpriset, men man kjøper det likevel fordi man ikke vil ta risikoen ved å teste noe annet når hele familiens formue står på spill, sa han.

- Noe av den samme dynamikken tror vi det er i advokatbransjen. Det betyr ikke at man ikke kan gjøre noe der, men foreløpig treffer det ikke helt det vi er ute etter og tidshorisonten er litt for lang. Det vi vet, og det som er det beste beviset på at konkurransen ikke er særlig god og man ikke bruker alle mulighetene, er når prisene på en tjeneste øker mer enn inflasjon år etter år etter år. Advokatbransjen har det problemet.

<html><head></head><body> Merete Nygaard, gründeren av Lawbotics, omtalte onsdagens meet up som en "drømmedebatt".</body></html>
Merete Nygaard, gründeren av Lawbotics, omtalte onsdagens meet up som en "drømmedebatt".

- Ikke advokatene som tenker feil

Bauer tror mye av grunnen til at vi ennå ikke har sett et teknologisk skifte i advokatbransjen, skyldes at konkurransebehovet ikke er der.

- Det som skjer med en bransje når den er skjermet, er at man ikke har behov for den samme takten som mange andre, fordi det er en mindre andedam man konkurrerer i. Hvis ingen av de andre gjør noe, trenger ikke jeg å gjøre det heller. Markedet betjener vi i fellesskap. Det blir en duopoleffekt av det som er naturlig. Jeg tror ikke det er advokatene som tenker annerledes eller feil. Innovasjon er bare ikke så nødvendig, fordi det ikke kommer en Apple eller Amazon der ute som ødelegger.

Anne Dingstad Vabø i Telenor var enig i at advokatbransjen er skjermet.

- Samtidig tenker jeg at teknologi gjør at bransjer åpner seg opp en god del. Hvis man eksempelvis tar utgangspunkt i en Google Assistant, så byr den foreløpig på en ganske merkelig brukeropplevelse for de fleste til tider. Med en gang dette blir bedre og den snakker flere språk, kommer datafangsten og intelligensen til å bli veldig stor. Hvis man søker på GDPR på Google allerede nå får man nesten det samme som hvis man oppsøker en faktisk advokat, sa hun.

- Så tenk, når disse assistentene blir så bra om noen få år at du nesten kan bruke dem som rådgivere, kan du kanskje unngå å havne i en situasjon hvor du trenger en reell advokat. Det vil gjøre at andre aktører, som for eksempel Google, kan bli nettopp verdens største og beste advokat, fortsatte Dingstad Vabø.

- Bør man endre advokat-modellen

Selmer-partner Wetting mener advokatbransjen har et skifte i vente i det øyeblikket man får lover som blir laget med tanke på at det skal være maskinlesbart.

- Da vil man kunne få en teknologidrevet endring som vil gå veldig fort. Hvis man aksepterer at resultatet av en rettstvist er resultatet av noen variabler, og man som lovgiver sier at det er det resultatet og de variablene som gir svaret, så gir det en forenkling. Den forenklingen er verdt at skjønnet forsvinner. Hvis lovgiver kommer dit, og på noen rettsområder tror jeg at man kan det, vil man kunne få digitaliserte systemer som slipper advokaten fordi skjønnet ikke er noen faktor lenger.

Dingstad Vabø argumenterte for at det kanskje er på tid å legge om hele modellen for hvordan man blir en advokat.

- Dette handler om læring. Min forutsetning er at teknologi også vil føre til store endringer i advokatbransjen. Hvis det er utgangspunktet, er det viktig å lære. Hvis man da har masse ansatte som ikke er interessert i den delen, kan man godt tjene ganske mye penger i mange år, men mageplasket blir veldig stort. Kanskje burde man her se nærmere på hva som er kriteriene for å bli advokat. Hvem er det man rekrutterer og ansetter, og kanskje bør hele denne modellen sakte, men sikkert endres litt.

Wetting mener at teknologi ikke nødvendigvis er det viktigste.

- Teknologi er ikke en så stor faktor i det. Man må kunne bruke de verktøyene som allerede er der og brukes av de øvrige. Vi lever av kombinasjonen mellom juridisk forståelse og forretningsforståelse. Nå som advokatfullmektiger er mer involvert i konkrete prosjekter enn tidligere, er denne forståelsen noe vi anser som en viktig investering, fordi advokatbransjen som sådan er i endring, sa han.

Dette er Kodak-øyeblikket

Kodak-øyeblikket er en historisk anekdote som nærmest brukes som en advarsel om hva som skjer hvis man er stor, er i markedsposisjon og har tilgang til teknologi, men feiler i å benytte seg av potensialet.

Kodak startet digitalkamera-eventyret på 70-tallet, og i 1991, etter massive investeringer, presenterte de det aller første digitalkamera for verden.

Kodak lanserte videre en rekke nye produkter, slik som fotoprinter, på slutten av 90-tallet. I tillegg investerte selskapet i internett, og lagde en bildedelingstjeneste lenge før Facebook ble etablert. Her stoppet imidlertid innsikten.

Det selskapet gjorde med sine digitaliseringstiltak var å "pushe" den eksisterende forretningsmodellen der hvor de tjente penger. Det Kodak ikke forstod var at det var nettopp forretningsmodellen de måtte endre. Dermed gikk et av verdens største bedrifter konkurs i 2012 da nye teknologier kom inn.

Kilde: Marius Koestler, daglig leder, Quesnay