Maj Hines i Wiersholm skriver her om arbeidsliv og kunstig intelligens, eksemplifisert med egne opplevelser fra Arendalsuka i sommer.
Maj Hines i Wiersholm skriver her om arbeidsliv og kunstig intelligens, eksemplifisert med egne opplevelser fra Arendalsuka i sommer.

Kunstig intelligens vs. fornuft og følelser

Burde AI eller menneskelig arbeidskraft være best skikket til oppgaven med å tilpasse og løse den akutte utfordringen i tilbudet av busstjenester ut av Arendal sentrum, spør Maj Hines i denne historien fra Arendalsuka.

Publisert

Tematikken fremtidens arbeidsliv og kunstig intelligens (AI) gikk igjen i mange sammenhenger under årets politiske festival i Arendal.

En av de store usikkerhetsfaktorene ved fremtidens arbeidsliv er hvilke oppgaver som vil forsvinne; hvilke oppgaver vil bli erstattet med maskiner og kunstig intelligens, og hvordan skal menneskelig arbeidskraft kunne beholde sin verdi i møte med avanserte algoritmer og datamaskiner uten sykefravær?

En opplevd situasjon på vei hjem fra Arendal kan illustrere problemstillingen og gi en påminnelse om styrken ved menneskelig arbeidskraft. Onsdag ettermiddag - et tidspunkt preget av hektisk aktivitet og fulle tog ut av Arendal - la jeg opp til å benytte ekspressbuss til Oslo. Knutepunktet for ekspressbusser i Arendal, Harebakken bussterminal, ligger en drøy halvtimes gange utenfor sentrum (2,4 km).

Hvem administrerer best: AI eller menneskelig arbeidskraft?

Det skulle bare være å møte opp på busstoppet i Arendal sentrum hvor jeg lett ville få tilgang til jevnlige shuttlebusser ut av sentrum. På busstoppet ble jeg møtt med en enorm folkemengde i villrede, ingen shuttlebuss og overbelastede rutebusser og sjåfører. På holdeplassen for taxi opplevde jeg det samme; en endeløs kø og begrenset tilgang på taxier.

Første spørsmål: Kunne og burde køen for henholdsvis buss og taxi vært administrert for å styrke effektiviteten og tilbudet, og ville AI eller menneskelig arbeidskraft vært best skikket til oppgaven?

Ved ren flaks fikk jeg fylle opp et ledig sete i en taxi. Ved Harebakken viste situasjonen seg å være helt motsatt; stedet var tomt for passasjerer og med en tom og ventende shuttlebuss parkert for å frakte eventuelle ankommende passasjerer til Arendal. En åpenbar mismatch.

Hvem løser spontane utfordringer best: AI eller menneskelig arbeidskraft?

Sjåføren i den ventende shuttlebussen ble gjort oppmerksom på at trafikkstrømmen gikk motsatt vei og oppfordret til å bidra til å løse trafikkaoset ut av sentrum. Shuttlebussen skulle i henhold til oppsatt rute vente tjue minutter på eventuelle nyankomne passasjerer og frakte disse til Arendal. De var det ikke mange av sent onsdag ettermiddag.

En improvisert ekstratur av sjåføren til Arendal sentrum for å hente passasjerer, ville derfor sikret at mange av de ventende passasjerene kom seg med bussen. Dette til glede både for busselskapet, passasjerene og arrangøren. Sjåføren viste imidlertid til at dette ville være i strid med oppsatt rutetabell. I tillegg var det en risiko for at han kunne komme til å frakte konkurrentens passasjerer, noe han hadde instruks om ikke å gjøre.

Neste spørsmål: Burde AI eller menneskelig arbeidskraft være best skikket til oppgaven med å tilpasse og løse den akutte utfordringen i tilbudet av busstjenester ut av Arendal sentrum?

Dersom shuttletrafikken mellom buss-knutepunktet og sentrum hadde blitt håndtert av selvkjørende og algoritmestyrte busser, ville nok transporten kunne vært mer forutsigbar og stabil. Det kreves ikke mange linjer med programmering for å instruere om at dersom det er 0 ventende passasjerer ett sted og mange ventende på en annen holdeplass, så bør transporttilbudet tilpasses mengden passasjerer.

Den menneskelige arbeidskraftens komparative fortrinn

Arendalsuka varer noen hektiske dager og representerer en unntakstilstand for en liten by som Arendal. Arrangementet innebærer også en stor logistisk utfordring for arrangøren og de frivillige som står på for å bidra til best mulig avvikling. Uforutsette hendelser kan inntre, og dette kan medføre at erfaringsbasert AI ikke ville løst oppgaven på en optimal måte.

Det er her mennesket kommer inn. Sjåføren i vårt tilfelle, har et valg og en teoretisk mulighet til å se bort fra eventuelle retningslinjer og instruks dersom situasjonen krever det. Forutsetningen er at sjåføren har nødvendig frihet. Uten frihet ingen rom for improvisasjon. I tilfellet fra Arendal ville improvisasjon medført både høyere inntekter og mer fornøyde passasjerer. På den annen side, jo mer rigid og byråkratisk rammeverket er, jo mindre grunn er det til å bruke menneskelig arbeidskraft. Uten behov for egen tankevirksomhet, er det fort bedriftsøkonomisk optimalt å la forutsigbar og kostnadsbesparende AI håndtere oppgaven.

Eksempelet fra Arendal minner oss om at menneskets fortrinn er evnen til improvisasjon og tilpasning basert på fornuft og følelser. Den kognitive evnen til tenkning og vurdering basert på ny informasjon, erfaring og å foreta tilpasning til nye og uforutsette hendelser. Dette er den menneskelige arbeidskraftens komparative fortrinn i møtet med fremtidens arbeidsliv.