Kristin Veierød og Jon Wessel-Aas er begge foreslått som ny leder av Advokatforeningen.
Kristin Veierød og Jon Wessel-Aas er begge foreslått som ny leder av Advokatforeningen.

Derfor vil de bli ledere av Advokatforeningen

For første gang på tjue år kjemper to kandidater om ledervervet i Advokatforeningen. Les hva de to - Kristin Veierød og Jon Wessel-Aas - mener om salærsatsen, fri rettshjelp, taushetsplikt - og hva de ønsker å oppnå som leder.

Publisert Sist oppdatert

I morgen, torsdag 28.mai, skal representantskapet i Advokatforeningen velge hvem som skal etterfølge Jens Johan Hjort som ny leder av Advokatforeningen.

For første gang siden år 2000, da Helge Aarseth ble valgt til leder i duell mot Ole A. Bachke, blir det kampvotering om ledervervet.

Valgkomiteen har innstilt Hjort-partner Kristin Veierød som ny leder. Mens fire representanter fra Oslo krets har fremmet forslag om Jon Wessel-Aas, partner i Lund & Co., som de mener er bedre egnet.

- Ville ha mer reelle valg

Valgkomiteen

Består av leder Sigurd Knudtzon (Oslo) og fire medlemmer.

De fire er Elisabeth Fiskvik Andenæs (Bergen), Marte Svarstad Brodtkorb (Oslo), Hanne Sverdrup Dahl (Hamar) og Michal Wiik Johansen (Bodø).

På slutten av nittitallet var Atle Heljesen leder i Advokatforeningen. Han ønsket at valgene, både til verv i kretsene, hovedstyret og ledervervet, skulle bli mer reelle, forteller han til Advokatbladet.

- Tidligere var det slik at man nærmest bare ble klappet inn, noe jeg syntes var uheldig. I en organisasjon med så mange medlemmer som Advokatforeningen, bør det være mer enn én kandidat å stemme på. Det er sunt for organisasjonen, sier Heljesen.

Også da Bergens-advokat Pål W. Lorentzen ble valgt i 1988, var det etter kampvotering mot Bodø-advokat Nils Moe.

- Det var et veldig spennende valg, og hvem som var best egnet var blitt diskutert mye i kretsene før vi møttes. Begge kandidatene var veldig gode, forteller Heljesen.

Han synes det er bra at representantskapet har to kandidater å velge mellom i morgen.

- Også i år er begge kandidatene veldig gode, sier Heljesen.

Mål for arbeidet

Advokatbladet har spurt Kristin Veierød og Jon Wessel-Aas om hvorfor de ønsker å lede Advokatforeningen, og om hva de tenker om advokatbransjens fremtid, om fri rettshjelp-ordningen, domstolstrukturen, salærsats, taushetsplikt og kjønnsubalansen på toppen av advokatbransjen.

- Kan du kort si hvorfor du ønsker å bli Advokatforeningens nye leder, og hva du håper å oppnå?

Kristin Veierød: - Advokatforeningen har en viktig rolle både i forhold til sine medlemmer og som stemme i samfunnsdebatten. Jeg håper å bidra til at foreningen fortsetter å være en forening som samler advokatene, og som advokater opplever som relevant, uavhengig av hvordan og hvor i landet de driver sin virksomhet; at foreningen speiler bredden av advokat-Norge.

- Det er videre viktig for meg at Advokatforeningen fortsetter å ytre seg og sette dagsorden i viktige rettspolitiske spørsmål, og at foreningen oppleves som en relevant stemme som myndighetene lytter til. Det forutsetter blant annet at advokatprofesjonen må oppleves som uavhengig og med høy faglig og etisk standard, og at den speiler samfunnet vi er en del av.

Jon Wessel-Aas: - Rettsstaten, rettsamfunnet og vår selvsagte og sentrale rolle i den som advokater, opptar meg generelt. Derfor har jeg også tidligere, når muligheten har budt seg, vært takknemlig for å ha kunnet påta meg diverse tillitsverv og oppgaver for Advokatforeningen. Det har utelukkende vært positive erfaringer som har gitt mersmak.

- Da mitt navn var oppe som potensiell lederkandidat i forkant av forrige ledervalg, tenkte jeg imidlertid at det var prematurt for min del, fordi jeg ikke hadde erfaring fra verv i foreningens besluttende organer. Når jeg nå har hatt gleden av å ha sittet i hovedstyret i to år, føler jeg meg klar for å påta meg lederrollen, om jeg får muligheten.

De viktigste sakene

- Hva tror du blir de viktigste sakene å jobbe med for Advokatforeningen i neste toårsperiode?

Kristin Veierød: - Jeg tror det er viktig å bidra til å opprettholde høy kvalitet på advokatstanden, bidra til en effektiv og forsvarlig saksbehandling for domstolene, sikre god tilgang til advokater for hele det rettssøkende publikum, og at taushetsplikten ikke uthules. Advokatforeningen må også bidra til at grunnleggende rettssikkerhetshensyn og rettsstatshensyn ivaretas, også i krisetider. I krisetider settes disse hensynene på prøve.

Jon Wessel-Aas: - Når det gjelder utadrettet arbeid, er vi inne i en uvanlig periode, med offentlige prosesser på flere områder som er grunnleggende for rettssamfunnet generelt, og for advokatene og vår rolle og våre arbeidsbetingelser spesielt. Jeg tenker da på arbeidet med ny advokatlov, ny rettshjelpslov, ny straffeprosesslov og ny domstolsstruktur og organisering.

- Det er for så vidt fint at disse prosessene foregår parallelt, fordi det dreier seg om forhold som henger nøye sammen i en fungerende rettsstat. Samtidig krever det og vil fortsette å kreve mye arbeid fra Advokatforeningens mange organer og utvalg å sørge for at våre faglige innspill og våre interesser blir hensyntatt i det som blir resultatet av alle disse prosessene.

- En egen sak, som står på egne ben, men som ikke minst også hører hjemme i dette helhetsbildet, er den offentlige rettshjelpssatsen og stykkprisforskriften. Der har foreningen allerede lagt ned mye godt arbeid, men vi har mildt sagt fortsatt langt igjen før resultatet er akseptabelt.

- Når det gjelder arbeid med foreningens interne forhold, vil jeg særlig trekke frem betydningen av å sørge for at alle medlemmer opplever at foreningen ivaretar deres interesser, enten de jobber som enkeltmannsforetak, i firmaer bestående av flere hunder advokater eller som konsernadvokater. Vi er - slik sett - en langt mer pluralistisk forsamling i dag enn hva tilfellet var for bare få tiår siden. Jeg er overbevist om at vi likevel først og fremst har felles interesser som profesjon, og at de best ivaretas ved at alle er med i samme forening. Samtidig må vi som forening se og ivareta de særlige behovene og utfordringene som gjelder for de enkelte kategoriene av medlemmer.

Advokatbransjens fremtid

- Har du noen tanker om advokatbransjens fremtid, og om hvordan den vil påvirkes av koronakrisen?

Kristin Veierød: - Det vil fortsatt være stort behov for advokattjenester, selv om etterspørselen, i alle fall på noen områder, vil kunne preges av koronakrisen. Også advokatbransjen vil antagelig i stadig større utstrekning nyttiggjøre seg de muligheter ny teknologi gir – en utvikling koronakrisen har satt fart på. Det gjelder også domstolene.

Jon Wessel-Aas: - Dels er bransjens fremtid avhengig av dens offentligrettslige rammer, der blant annet ny advokatlov, domstolsstruktur og rettsshjelpssatser og -ordninger får stor betydning. Ellers vil internasjonaliseringen og digitaliseringen fortsette å medføre skjerpet konkurranse og stille krav til rasjonalisering av drift.

- Med hensyn til digitalisering tror jeg erfaringene fra koronakrisen har lært mange av oss betydningen av gode IT-systemer, for å kunne holde virksomheten i gang. Det er selvsagt en større utfordring for mindre advokatfirmaer, fordi det koster å investere i og vedlikeholde og oppgradere IT-systemer.

Ny salærsatsaksjon?

- Er det behov for en ny salærsatsaksjon, slik Advokatforeningen gjennomførte i 2015?

Kristin Veierød: - Det er etter min mening viktig å arbeide for en høyere salærsats. Avstanden mellom salærsatsen og advokaters ordinære timesatser er fortsatt økende, og kan begrense tilgangen til gode advokater på viktige områder. Hvordan man best jobber for dette må avstemmes med medlemmene.

Jon Wessel-Aas: - Jeg vil ikke avvise tanken, men jeg tror at det først og fremst må jobbes hardere og bedre med å få både politikerne og deres velgere - allmennheten - til å forstå at det ikke er snakk om «lønn», før alle kostnader til drift er dekket inn, og at det dreier seg om alles rettssikkerhet, og at god rettssikkerhet også er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt.

Ny domstolstruktur

- Hva mener du om Domstolkommisjonens forslag til ny domstolstruktur?

Kristin Veierød: - Det er viktig med tiltak som sikrer kvaliteten i domstolenes arbeid, uten at dette går på bekostning av viktige distriktshensyn og folks nærhet til domstolen.

Jon Wessel-Aas: - Det lar seg ikke gjøre å gi et generelt svar på det spørsmålet. Det jeg kan si, er at vi er nødt til å gjøre noe med både finansieringen av domstolene og organiseringen av dem, dersom rettssystemet vårt skal fortsette å fungere. Å ikke foreta seg noe, er uansvarlig. Derfor må Domstolskommisjonens arbeid følges opp med videre behandling og diskusjon. Finansieringen av domstolene ble for øvrig behandlet på en forbilledlig måte i vår nåværende leders årstale i 2018.

Ny rettshjelpsordning

- Rettshjelpsutvalget har lagt frem forslag til ny rettshjelpslov. Har du en oppfatning om dette?

Kristin Veierød: - Rettshjelputvalget foreslår viktige endringer for å sikre rettshjelp til en større gruppe personer som ellers ville hatt begrenset tilgang til slik hjelp, blant annet ved å endre de økonomiske vilkårene for ytelsen. Jeg mener også endringen med økt ramme for den rettshjelpen man kan motta utenfor domstolen er et godt grep.

Jon Wessel-Aas: - Det er jo bare kort tid siden NOU’en ble avgitt, og jeg har ikke hatt tid til å sette meg inn i alle detaljer. Det er positivt, men også helt nødvendig, at inntektsgrensen er hevet. Det er også positivt at det foreslås utvidelse av det saklige virkeområdet for rettshjelp, både med hensyn til sakstyper og til rettshjelp til advokatbistand utenfor domstolene. Utover disse elementene, er det mye som må undergis nærmere analyse, ikke minst av Advokatforeningen.

Advokaters taushetsplikt

- Advokaters taushetsplikt er et betent spørsmål i offentligheten. Bør man etter din mening svekke advokatenes taushetsplikt for å bekjempe skatteunndragelser og bruk av skatteparadiser?

Kristin Veierød: - Taushetsplikten er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Det er viktig å bekjempe skatteunndragelser, og det kan alltid argumenteres for å gjøre unntak i gitte situasjoner, men en slik sektorvis tilnærming vil over tid kunne uthule en grunnleggende forutsetning for en velfungerende rettspleie, nemlig at klienter skal kunne søke råd om sin rettsstilling uten å risikere at de opplysningene som betros advokaten deles med andre.

- Advokatlovutvalgets forslag om uttømmende å lovfeste unntak er et godt grep for å sikre at eventuelle unntak bygger på en forsvarlig og helhetlig vurdering.

Jon Wessel-Aas: - Nei, selvsagt ikke! Advokaters taushetsplikt - som like gjerne kan uttrykkes som klientenes fortrolighetsrett - er en av rettsstatens hjørnestener. Så lenge man er advokat, opptrer i den egenskap og mottar informasjon fra klienten som ledd i juridisk bistand til klienten, skal klienten kunne stole på at advokaten har plikt til å bevare taushet om innholdet i kommunikasjonen dem imellom. Og på at statens myndigheter respekterer det. Punktum.

- Men også her har vi som profesjon en «evig» oppgave i å forklare hvorfor taushetsplikten/fortrolighetsretten er en nødvendig betingelse for en fungerende rettsstat. Den oppgaven er nok en gang aktuell og prekær - og den ligger det selvsagt også til Advokatforeningen å fortsette å påta seg.

Kjønnsubalansen på toppen

- Det er svært få kvinner på eiersiden i advokatbransjen. Hvor har bransjen feilet?

Kristin Veierød: - Det er et tap for bransjen at det ikke er flere kvinner på eiersiden, når det utdannes så mange flinke kvinnelige advokater. Jeg tror det er mange årsaker til den lave andelen kvinnelige partnere i mange firmaer, blant annet historikk og for få kvinnelige rollemodeller.

- For å få til en reell endring tror jeg at advokatfirmaene i større grad må legge til rette for at livet går i faser, for både kvinner og menn. Så har jeg også alltid ment at en viktig forutsetning for å få flere kvinner inn i partnerskapene, er at menn og kvinner deler på omsorgsoppgavene på hjemmebane.

Jon Wessel-Aas: - Selv er jeg så heldig å jobbe i et firma der vi er like mange kvinner og menn, både totalt blant advokatene og blant partnerne, noe som også resulterte i at firmaet fikk Advokatforeningens Talentpris i 2018 (det skal bemerkes at jeg kom til allerede godt dekket bord i 2019).

- Men, ja, det er et faktum at det ikke er representativt for bransjen som helhet ennå. Mens det historisk ganske åpenbart skyldtes holdninger og kjønnsroller - både i bransjen selv og i samfunnet for øvrig - tror jeg at det er en mindre dominerende årsak.

- I dag tror jeg at det har mest å gjøre med det presset og det ansvaret som følger med å være selvstendig næringsdrivende og arbeidsgiver, der din egen inntekt i utgangspunktet er helt avhengig av hva du selv omsetter for. Det kan være utfordrende å forene med familieliv både for menn og kvinner i visse faser av livet. Jeg har ingen «quick fix», men tror og synes at jeg ser at noe av løsningen er partner- og fordelingsmodeller som i større grad åpner for individuelle forskjeller på hvor mye tid man kan eller vil bruke på arbeid generelt, eller i bestemte faser i livet.