kriminalomsorg
Kritisk til den høye bruken av ufaglærte vikarer i fengsel
Mirell Høyer-Berntsen (SV) ber regjeringen svare for hvordan den skal øke bemanningen og bedre arbeidsforholdene for fengselsbetjenter. For justisministeren er det bedre utdanning som gjelder.
Mirell Høyer-Berntsen.
Foto: SV
I midten av juli raserte åtte innsatte en boenhet i høysikkerhetsfengselet i Mandal. Som følge av skadene har fengselet inntil videre mistet tolv plasser, og flere innsatte har blitt flyttet til Froland fengsel, ifølge NRK.
Av de 24 ansatte som var på jobb i fengselet den aktuelle kvelden, var 14 ufaglærte vikarer. Det har fått flere til å reagere - deriblant stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV).
I et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ber hun om en vurdering av hvorvidt den høye bruken av ufaglærte vikarer er forenlig med en trygg og faglig sterk kriminalomsorg.
- Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre flere faste, kvalifiserte fengselsbetjenter og bedre arbeidsforhold for de ansatte, spør Berntsen.
- En utvikling flere fengsler melder om
Hendelsen konkretiserer hvor krevende og risikofylt arbeidshverdagen kan være i fengsel, og aktualiserer spørsmålet om bemanning, kompetanse og arbeidsforhold, ifølge Berntsen.
Hun påpeker at kriminalomsorgen i Agder lenge har hatt høy vikarbruk, og at den samtidig benytter seg av ufaglært personell stadig mer.
«Agder er et tydelig eksempel på en utvikling som flere fengsler melder om. Derfor handler dette ikke bare om ett fengsel, men om hvordan staten ivaretar arbeidsforholdene til ansatte i kriminalomsorgen og sikrer en faglig sterk og trygg tjeneste i hele landet», skriver stortingsrepresentanten.
Berntsen mener det er behov for en tydelig redegjørelse for hvordan regjeringen vil sikre forsvarlige arbeidsforhold og styrke rekrutteringen.
«Regjeringen har selv understreket at kompetente ansatte er en forutsetning for en trygg kriminalomsorg, god rehabilitering og høy sikkerhet. Da må også bemanningen og arbeidsforholdene være i tråd med disse ambisjonene.»
Satser på bedre utdanning
Ifølge justisminister Astri Aas-Hansen er regjeringen allerede godt i gang med å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen.
«Det er etablert flere studieplasser på fengselsbetjentutdanningen, og det er opprettet en desentralisert utdanning. Vi ser at mange søker seg til utdanningen og det legger til rette for at folk blir», svarer statsråden.
Aas-Hansen viser også til at man nå kan ta fengselsbetjentutdanning som treårig bachelor.
«Dette for å møte det økende behovet for kompetanse og legge til rette for faglig kvalitet, og å gi de ansatte den kompetansen de trenger for å ivareta det viktige og krevende samfunnsoppdraget de har.»
Justisministeren poengterer at regjeringen har styrket budsjettene til kriminalomsorgen vesentlig de siste årene. Senest med 180 millioner kroner i 2026. Hun vedkjenner samtidig at dette ikke er nok alene.
«Det skal bidra til å øke bemanningen i fengslene. Budsjettøkningene har vært avgjørende for å beholde ansatte og sikre bedre innhold i straffegjennomføringen, men kriminalomsorgen har fremdeles bemanningsutfordringer. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere ressurser for å styrke etaten», skriver Aas-Hansen.
Har fremmet over 40 tiltak
For ett år siden la regjeringen frem en stortingsmelding med tiltak for å bedre forholdene for innsatte og ansatte.
- Problemene i dagens straffegjennomføring påvirker både de ansatte og de innsatte, og det utfordrer målet om at straffen skal ha en langsiktig positiv effekt og bidra til mindre kriminalitet, sa justiministeren den gang.
- Nå setter vi en retning for å gjenoppbygge og videreutvikle straffegjennomføringen i Norge, og peker ut viktige tiltak for å oppnå dette. En god straffegjennomføring kommer hele befolkningen til gode.
Stortingsmeldingen rommer over førti tiltak - deriblant den allerede nevnte satsingen på utdanning. I tillegg foreslås det blant annet:
Gjennomgå regelverket om straffegjennomføring for å sikre et meningsfullt innhold som forebygger kriminalitet, samtidig som trygghet og sikkerhet ivaretas. I arbeidet skal det blant annet vurderes:
- hvordan reglene om innsettelse i fengsel, valg av gjennomføringsform og overføring mellom sikkerhetsnivåer bør være utformet
- tilpasninger i reglene om kontrolltiltak og frigang
- om ikke-diskriminering og likeverdige gjennomføringsforhold er tilstrekkelig sikret
- behovet for kompenserende tiltak for kvinner og andre grupper som ikke kan gjennomføre fengselsstraff nær hjemstedet
- behovet for livssynsteam eller livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen.
Prioritere videre framdrift i arbeidet med å sikre erstatningskapasitet for dagens Oslo fengsel og nytt kvinnefengsel på dagens tomt på Bredtvet. Regjeringen vil også komme tilbake med forslag til en plan for framtidig fengselskapasitet.
Fortsette arbeidet med et lovforslag om tiltak for å redusere omfanget av isolasjon i norske fengsler.
Avvikle praksis med at barn under 18 år plasseres i fengsel for voksne når det ikke er vurdert å være til barnets beste.
