– Det er fint at departementet har sett behov for å gjøre endringer i reglene for rekonstruksjoner, mener advokat Håvard Wiker.
– Det er fint at departementet har sett behov for å gjøre endringer i reglene for rekonstruksjoner, mener advokat Håvard Wiker.

Glad for nye rekonstruksjonsregler - advokatbransjen har ventet i årevis

Den nye, midlertidige rekonstruksjonsloven som trådte i kraft denne uken vil trolig føre til at vi får flere vellykkede restruktureringer i regi av domstolene, sier advokat og lovutvalgsleder Håvard Wiker i Ro Sommernes.

Publisert Sist oppdatert
Advokat Håvard Wiker.
Advokat Håvard Wiker.

Mandag 11. mai ble gjeldsforhandlingsdelen i konkursloven endret, og ny midlertidig lov om rekonstruksjon innført. Hovedformålet er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt inntektssvikt som følge av Covid 19-utbruddet.

- Eksisterende regler for gjeldsforhandling har dessverre vært for lite benyttet. Det skyldes nok i stor grad at reglene har vært litt for lite fleksible eller tilpasset dagens behov. Fjerning av minstekrav til dividende, justering av flertallskravet, åpning for pantesikring av finansiering og mulighet for konvertering av gjeld tror jeg vil øke sannsynligheten for at vi får flere vellykkede restruktureringer i regi av domstolene, sier Håvard Wiker.

Wiker er leder av Advokatforeningens lovutvalg for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso, og vant Finansavisens kåring av beste advokat i kategorien konkursrett tidligere i år.

Fire år på vent

Her er endringene

Advokatfirmaet Schjødt har laget en oppsummering av de viktigste endringene i den midlertidige loven. Her er kort om en del av punktene:

  • Både skyldnere og kreditorer kan begjære rekonstruksjon.
  • Utvidelse av mulige løsninger som kan vedtas gjennom tvangsakkord, som betalingsutsettelse og prosentvis reduksjon av gjelden.
  • Forbudet mot tvangsinndrivelse av formuesgoder vil gjelde for hele rekonstruksjonsperioden.
  • Mulighet for superprioritetslån for å finansiere nødvendige drifts- og rekonstruksjonskostnader.
  • Flertallskrav for å vedta rekonstruksjon ved tvangsakkord senkes til minst en halvdel av det samlede beløp.
  • Foreslås gjeldskonvertering, vil slik konvertering fortsatt kreve godkjennelse av skyldnerens generalforsamling, men det foreslås å redusere flertallskravet fra 2/3 til minst halvparten av så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Les mer om endringene her.

Det er nå gått fire år siden dommer Leif Villars-Dahl, på oppdrag fra Justisdepartementet, leverte utredningen «Rekonstruksjon i turbulente tider» som foreslo nye regler om rekonstruksjon etter konkursloven. I årene etter har advokater flere ganger etterlyst endringer.

«Hele gjeldsforhandlingsinstituttet er meningsløst. Det er gjort gode forsøk på å få modernisert loven gjennom en enmannsutredning i regia av Villars-Dahl, men den ligger og støver ned i Justisdepartementet», sa BAHR-advokat Richard Sjøqvist på et arrangement i regi av Advokatforeningen i november 2018.

«Status er at norsk insolvenslovgivning er arkaisk, og myntet på små nasjonale virksomheter slik norsk næringsliv fremstod på femtitallet. Vi ser at mange andre jurisdiksjoner har innført flere instrumenter innenfor både konkursretten og selskapsretten som har vært meget nyttige i ulike internasjonale restruktureringer som både inkluderer gjeld og egenkapital», sa Sjøqvist.

- Etterlengtet og forespurt

- Den nye, midlertidige loven bygger på Villars-Dahls enmannsutredning, som var ute til høring i 2016. Lovutvalget støttet forslaget dengang i sin høringsuttalelse, og utvalget er fortsatt positive til de foreslåtte endringene. De har vært etterlengtet og forespurt, sier Wiker.

– Vi har lenge etterlyst flere endringer, og samtidig kommer det endringer også i EUs regelverk på dette området. Det ligger nok derfor an til at den midlertidige loven blir avløst av en mer omfattende permanent endring, sier Wiker.

EU vedtok felles regler

I juni i fjor vedtok EU et direktivutkast med felles regler om restrukturering av virksomheter. Medlemslandene må innen sommeren 2021 gjennomføre direktivet nasjonalt. EUs direktiv pålegger medlemslandene å etablere regler som gir virksomheter som sliter økonomisk de riktige verktøyene for å iverksette en redningsplan.

- Er det elementer i den midlertidige loven som er omstridte?

– I den grad det foreligger omstridte elementer, så knytter nok det seg til det som nå foreløpig ikke er tatt med, for eksempel muligheter for å dele kreditorene inn i klasser, og endringer i prioritet for statens krav og ansatteforhold, sier Wiker.

Når det gjelder deler av statens prioriterte krav, trådte en ny forskrift om midlertidig unntak fra prioriteringsreglene under rekonstruksjon i kraft mandag, forteller han.

Dette er restrukturering

En restruktureringsprosess kan bestå av en rekke ulike tiltak som iverksettes for å gi en virksomhet en ny struktur og dermed et forbedret forretningsgrunnlag.

Det er bedrifter med økonomiske problemer som forsøkes restrukturert.

En slik restrukturering kan for eksempel innebære nedbemanning, kutting av kostnader, forhandlinger med leverandører om betalingsutsettelse og/eller nedskriving av gjeld, salg av deler av virksomheten, refinansiering av lån eller tilførsel av egenkapital.

Kilde: Advokatforeningen

- Det er et håp at den forutsatte permanente lovendringen som vil måtte komme, også behandler dette, sier Wiker.

Reglene om gjeldsforhandling ble innført med konkursloven av 1984, men reglene er blitt kritisert over flere år for å være for tunggrodde og vanskelige å praktisere.

Ifølge tall fra Konkursregisteret, ble det i tiårsperioden fra 2006 til 2016 bare åpnet 114 gjeldsforhandlinger. De fleste endte med konkurs.

- Reglene lite egnet

Lagdommer Per Racin Fosmark, redaktør for Advokatbladets fagsider, forteller at det i dag åpnes svært få gjeldsforhandlinger fordi reglene er lite egnet til å gjennomføre en vellykket rekonstruksjon av virksomheten.

– Den nye loven erstatter konkurslovens regler på dette området. Formålet med endringene er å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og identifisere hvilke bedrifter som kan være levedyktige, sier Fosmark.

– Begjæring om gjeldsforhandling som er fremmet, men ikke avgjort av retten før 11. mai 2020, vil behandles etter de nye reglene. Skyldnere kan også be om at gjeldsforhandlinger som allerede er åpnet, behandles etter de nye reglene så lenge åpningen skjedde etter 1. mars 2020, og det ikke allerede er tatt stilling til et forslag om frivillig gjeldsordning eller stemt over et forslag til tvangsakkord, sier Fosmark.

Loven oppheves 1. januar 2022, opplyser han.

Rekonstruktøren skal være erfaren advokat

Den midlertidige rekonstruksjonsloven § 8 (3) krever at den såkalte rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling, skriver Advokatforeningen, og ber i en artikkel på sine nettsider aktuelle advokater sjekke om profesjonsansvarsforsikringen dekker ansvaret, dersom man ikke er forsikret via Advokatforeningen.

Advokatforeningen har lenge arbeidet for å endre lovverket, og mener at gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven lider av svakheter.

Foreningen peker på disse utfordringene:

  • Gjeldsforhandlinger iversettes for sent på grunn av kravet om «illikviditet»; at kassen må være tom før gjeldsforhandlinger kan iverksettes.
  • Lite fleksible regler som ikke involverer selskapets eiere.
  • Enkeltkreditorer gis for stor makt til å begjære et selskap konkurs.
  • At norsk lov krever likebehandling av alle kreditorene, mens i mange andre land deles kreditorene inn i ulike klasser.
  • Mulighet for finansiering mens man bedriver rekonstruksjon - i dag er leverandører og långivere tilbakeholdne med å yte ny kreditt, men om långivere som yter lån i restruktureringsperioden gis bedre prioritet, vil det bli mer attraktivt å yte kreditt.
  • Manglende internasjonalt nedslagsfelt: I dag finnes det ingen regler som sikrer at andre land anerkjenner norske insolvensprosesser, noe som Advokatforeningen mener skaper usikkerhet, og kan gjøre det mindre attraktivt å iverksette en prosess i regi av norske domstoler.