– Brexit har allerede fått innvirkning på bruk av jurisdiksjoner, og svenske og danske institusjoner bruker nå lokal rett i nye avtaler, fortalte Richard Sjøquist. som innledet under Den store firmadagen på Lysebu i Oslo.

BAHR-partner Richard Sjøqvist: Vil få flere til å velge norsk rett i internasjonale avtaler

Norsk rett og jurisdiksjon må fremsnakkes overfor internasjonale aktører, slik at flere velger norsk rett. Å modernisere norsk insolvenslovgivning er kritisk, mener norske forretningsadvokater.

Publisert Sist oppdatert

Managing partnere og ledelse fra landets største advokatfirmaer møttes i slutten av oktober for å diskutere felles utfordringer for advokatbransjen.

Arrangementet Den store firmadagen er en årlig konferanse i regi av Advokatforeningen, og på dagsordenen stod blant annet spørsmålet om norsk rett og jurisdiksjon er på vikende front.

En av innlederne var Richard Sjøqvist, som leder BAHRs bank-, finans- og restruktureringsseksjon.

– Vi har mye å være stolte av. Hva det norske obligasjonsmarkedet har fått til, er helt eventyrlig. Over to tredeler av obligasjonsinvestorene i norske obligasjoner som er denominert i utenlandsk valuta er utlendinger. Og de aksepterer norsk rett på alle kontraktene. Det norske obligasjonsmarkedet har gjort noe unikt ved å innlede et samarbeid i Norden for å forsøke å få til et nordisk standardverktøy. Når man nå snakker med blant annet amerikanske investorer, så snakker man om nordiske standarder, ikke norske. Det gir litt større gjennomslagskraft, sa Sjøqvist.

- Vi bør fremme ensartet kontraktsutforming i Norden, og passe på at alle skjønner hvordan de internasjonale kapitalmarkedene virker i Norge, sier Richard Sjøqvist. Foto: Henrik Skjevestad

Veldig lite korrupsjon og gode og effektive domstoler kjennetegner norsk rett og Norden, påpekte han.

– Innen de sentrale industriene sees det opp til det nordiske verdigrunnlaget, så det er viktig at også vi forsøker å være litt stolte, og fremsnakker Norge og Norden som innenfor kontraktsretten kan ansees som ett rettssystem, sa Sjøqvist.

Det største problemet

Men en ting han synes er «forferdelig trist» er det han karakteriserte som store svakheter i norsk insolvensrett - ett av de største problemene med norsk rett, etter hans oppfatning.

– Hele gjeldsforhandlingsinstituttet er meningsløst. Det er gjort gode forsøk på å få modernisert loven gjennom en enmannsutredning i regia av Villars-Dahl, men den ligger og støver ned i Justisdepartementet. En større internasjonalisering av konkursloven er også viktig, og her har Andenæs-utvalget gjort en fremragende jobb. Den er ikke fullkommen, men langt bedre enn dagens situasjon. Andenæsutredningen munnet ut i en lovendring i 2016 som ennå ikke har trådt i kraft, sier han.

– Status er at norsk insolvenslovgivning er arkaisk, og myntet på små nasjonale virksomheter slik norsk næringsliv fremstod på femtitallet. Vi ser at mange andre jurisdiksjoner har innført flere instrumenter innenfor både konkursretten og selskapsretten som har vært meget nyttige i ulike internasjonale restruktureringer som både inkluderer gjeld og egenkapital.

Konkurransefortrinn

– Norge må følge med i timen og modernisere insolvenslovgivningen, sa Sjøqvist.

Ledere fra landets førti største advokatfirmaer var invitert til Advokatforeningens arrangement.

Når man på tross av disse svakhetene likevel får utlendinger til å velge norsk rett, er det fordi Norge har solide rettsprinsipper, fremholdt han.

– Jeg håper alle dere i salen som sitter i ett eller annet utvalg, eller kan påvirke myndighetene, kan jobbe for å modernisere insolvenslovgivningen. Det er ganske kritisk. For dette er vårt største konkurransefortrinn, fremfor alle de andre jurisdiksjonene, til og med England, sa Sjøqvist.

– Det er en markant forskjell på bruk av institusjonell voldgift og ad hoc voldgift mellom Norge og andre skandinaviske land, sa Geir Sviggum i Wikborg Rein.

Store penger i Norge

Geir Sviggum, styreleder i Wikborg Rein og tidligere leder av firmaets Shanghai-kontor, mente at man ikke kommer til å se bruk av norsk rett i internasjonale forhold som ikke har med norske parter å gjøre. Han pekte på at norsk rett særlig peker seg ut innenfor kontrakter på tre innkjøpsområder: Forsvaret, norsk sokkel og norsk infrastruktur.

– Forsvaret har enorme anskaffelser, som for eksempel kampfly. Og norsk sokkel er en stor driver for bruken av norsk rett. Ifølge norsk transportplan skal Norge bruke 44 milliarder kroner årlig fra 2018 til 2029 på infrastruktur. Når vi er på IBA og snakker med kolleger i andre land, er de veldig interessert i dette markedet, sa Sviggum.

Han trodde ikke at Brexit vil føre til en forflytning av kontrakter fra britisk rett til norsk rett, men hadde tro på en økt bruk av norsk, institusjonell voldgift, både i regi av Oslo Handelskammer, samt det nye nordiske voldgiftsinstituttet Noma.

Powered by Labrador CMS