Cathrine Hambro, partner i Wahl-Larsen Advokatfirma, og partner Emanuel Feinberg i Glittertind representerer Greenpeace Norden og Natur og Ungdom. Her fra tingrettsbehandlingen.
Cathrine Hambro, partner i Wahl-Larsen Advokatfirma, og partner Emanuel Feinberg i Glittertind representerer Greenpeace Norden og Natur og Ungdom. Her fra tingrettsbehandlingen.

- Den grundigste behandlingen det norske rettssystemet kan gi noen sak

- Rettshistorien viser at det ligger en del makt i dissenser, sier miljøorganisasjonenes advokat, Cathrine Hambro. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener dommen avklarer viktige rettsspørsmål.

Publisert Sist oppdatert

I dag falt dom i klimasaken. Høyesterett avviste anken under dissens 11-4 i søksmålet Greenpeace Norden og Natur og Ungdom anla mot Olje- og energidepartementet for å få kjent utvinningstillatelser i Barentshavet gitt i 23.konsesjonsrunde ugyldig.

- Høyesterett fastslår at Grunnloven § 112 er en rettighetsbestemmelse, men legger terskelen for å konstantere krenkelse så høyt at lista nærmest er uoverstigelig. Jeg synes Høyesterett anstrenger seg for å distansere seg fra den vedtatte ordlyden, sier Cathrine Hambro til Advokatbladet.

Sammen med advokat Emanuel Feinberg har hun representert Greenpeace Norden og Natur og Ungdom i saken.

- I avsnitt 142 i dommen legger Høyesterett inn et ytterligere kvalifiseringskriterium, i tillegg til terskelen; at Stortinget grovt må sette til side pliktene sine etter Grunnloven for at domstolene skal kunne gripe inn. Jeg leser den passusen slik at Høyesterett ikke ønsker seg saker om klima og § 112, sier Hambro.

Denne setningen handler mest om maktfordeling, mener hun. Hun forteller at de to miljøorganisasjonene er svært skuffet over resultatet i Høyesterett.

- Vurderer EMD-klage

- Men vi synes dissensen er interessant. Vi vet fra rettshistorien at det ligger en del makt i dissenser, sier Hambro.

Hun viser til dissensens avsnitt 273 der det heter at «hvis det på dette tidspunktet kan stilles spørsmål ved om klimaet gir rom for å utvinne det man eventuelt måtte finne, bør dette avklares i forbindelse med at området åpnes».

- Dette resonnementet er knyttet til § 112 og EU-direktiver, og kan være svært interessant ved en eventuell klage til EMD, sier Hambro.

Klientene har ikke besluttet om saken skal klages videre til EMD ennå, men spørsmålet vurderes.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

- Avklarer viktige rettsspørsmål

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er på sin side fornøyd med at dommen er enstemmig på forståelsen av miljøbestemmelsen i Grunnloven § 112.

- Staten har fått medhold i at vedtaket om 23. konsesjonsrunde er gyldig, og at det ikke er i strid med Grunnloven § 112 eller med Norges internasjonale forpliktelser, og at det heller ikke er saksbehandlingsfeil som påvirker gyldigheten. Fra statens side er vi fornøyde med dommen, som avklarer viktige rettsspørsmål, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Advokatbladet.

Saken har pågått i rettsapparatet siden 2015.

- Det har vært en lang rettsprosess, gjennom fem år og tre instanser, og Høyesterett valgte å behandle saken i plenum, med femten dommere, over syv dager. Det er den grundigste behandlingen det norske rettssystemet kan gi noen sak. Høyesterett har nå enstemmig har gitt en avklaring av tolkingen av Grunnloven § 112, og det er prinsipielt sett det viktigste ved dommen, sier Sejersted.

- Demokratihensyn

Han understreker at et enstemmig Høyesterett, med femten dommere, er enig i den tolkingen av Grunnloven § 112 som statens har argumentert for, på bakgrunn av de relevante rettskildene.

- Det har aldri vært uenighet om at § 112 er en viktig paragraf, som har et rettslig innhold, og som pålegger myndighetene plikter på miljøområdet. Uenigheten har gått på hvor langt den gir private rettigheter, og hvor langt domstolene skal kunne gå i å etterprøve Storting og regjering. Her viser et enstemmig Høyesterett i avsnitt 141 i dommen til at avgjørelser om grunnleggende miljøspørsmål ofte vil kreve politiske avveininger og brede prioriteringer, og at demokratihensyn derfor tilsier at slike avgjørelser bør tas av folkevalgte organer, og ikke av domstolene, sier Sejersted.

Han konstaterer også at staten har fått medhold i at vedtaket ikke var i strid med EMK eller andre internasjonale forpliktelser.

- Det er en innholdsrik dom, på 47 sider, og vi vil nå studere den grundig i samråd med våre klienter.

Dommen fra Høyesterett kan du lese i sin helhet her.

Powered by Labrador CMS