Merete Smith mener økt tilgang på rettshjelp er avgjørende for å motvirke klassejuss.
Merete Smith mener økt tilgang på rettshjelp er avgjørende for å motvirke klassejuss.

- Mange av dem som mottar støtte fra NAV har ikke ressurser til å sette seg inn i jussen selv

I saker som er viktige for innbyggerne, bør det være mulig å få rettshjelp selv om du ikke har råd til å betale selv, mener generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith.

Publisert Sist oppdatert

I sommer kom rapporten om NAV-skandalen. «Saken illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte», heter det i utredningen.

Utvalget rettet kritikk mot samtlige involverte organer i saken – også advokatene. Utvalget mente at hovedansvaret ligger hos NAV og Arbeids- og sosialdepartementet, og ved fremleggelsen pekte utvalgets leder, Finn Arnesen, på at saken kunne sett helt annerledes ut om bare ett av organene hadde sett feilen.

Og hvorfor var det ingen som oppdaget feilen?

Jeg mener det har en sammenheng med at mange av dem som mottar støtte fra NAV, står i en situasjon der de ikke har ressurser til å sette seg inn i jussen selv, eller skaffe seg tilstrekkelig juridisk bistand.

Små feil = store konsekvenser

Vi lever i et gjennomregulert samfunn, med mange rettigheter for innbyggerne. Men regelverket er komplisert. Vi ser ofte at svake grupper ikke får sine rettigheter innfridd på grunn av feil lovtolking, eller manglende rettshjelp. I NAV-skandalen var det ingen som gikk grundig inn i den kompliserte jussen.

Dessverre gjelder dette ikke bare NAV-skandalen. Dag Herrem, partner i IMMER Advokat, Cathrine Hambro, partner i Wahl-Larsen Advokatfirma og Marte Eidsan Kjørven, UiO, har i to innlegg på Rett24 vist hvordan allmenn rettsforståelse og dommer i BankID-saker kolliderer.

Et komplisert regelverk gjør at mannen i gata kan gjøre små feil som får store konsekvenser.

Herrem, Hambro og Kjørven påpeker at utvidet bruk av BankID har økt risikoen for misbruk, uten at lovverket er endret slik at det beskytter forbrukerne mot den risikoen som følger med. Ofrene for ID-tyverier sitter igjen med enorme tap når noen har misbrukt deres BankID, uten at bankene pålegges å sikre BankID-løsningene bedre. For den enkelte privatperson er det en umulig oppgave å kjempe mot banker og finansinstitusjoner med ubegrensede ressurser.

Rettshjelp motvirker klassejuss

På samme måte som i NAV-saken, har vi her et område med vanskelig juss, som noen ganger setter utsatte grupper i en håpløs situasjon. Det er få som viser interesse for saksfeltet – det gjelder både akademia, media og politikere.

Spørsmålet er hvordan vi kan endre på dette. Hvordan kan vi sikre at flere jurister engasjerer seg i disse sakene og at ofrene får nødvendig juridisk assistanse?

Jeg har ikke alle svarene, men jeg er sikker på at en bedring av rettshjelpsordningen ville hjelpe mange. I dag dekkes NAV- og ID-tyveri-sakene som regel ikke av fri rettshjelp. Advokatforeningen har lenge argumentert for at rettshjelp er en viktig velferdsordning. Den skal sikre at alle har lik tilgang til rettsstaten – at du ikke bare har rett, men også får rett.

I saker som er viktige for innbyggerne, bør det være mulig å få rettshjelp selv om du ikke har råd til å betale selv. Rettshjelp er således en av de viktigste verktøyene vi har for å motvirke klassejuss.