– Det er fint om du presiserer at jeg ikke har ansvar for Tengs-saken, selv om mange tror det. Den har ikke vært i kommisjonen, og fetteren ble frifunnet, sier Siv Hallgren.
– Det er fint om du presiserer at jeg ikke har ansvar for Tengs-saken, selv om mange tror det. Den har ikke vært i kommisjonen, og fetteren ble frifunnet, sier Siv Hallgren.

JUSTISFEIL

– Pussig at kommisjonen får så mye juling

Samfunnet har mye å lære av de store justisfeil-sakene som har vært i søkelyset i den senere tiden, mener Gjenopptakelseskommisjonens leder, Siv Hallgren.

Publisert Sist oppdatert

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har vært gjenstand for mye kritikk etter at Riksadvokaten besluttet å innstille på frifinnelse av Viggo Kristiansen i Baneheia-saken.

I årenes løp er saken blitt begjært gjenåpnet fem ganger. Ifølge NRK beslagla saken nesten halvparten av møtetiden i 2020. Leder Siv Hallgren og psykiater Tor Ketil Larsen utgjorde mindretallet som stemte mot gjenåpning i februar 2021.

Etter at avgjørelsen ble fattet, kom det frem nye opplysninger i saken, blant annet at Jan Helge Andersen var anmeldt for voldtekt i 2009. Til Aftenposten uttalte Hallgren i september at hun er glad for at saken ble gjenåpnet.

– Det har vært et veldig trykk på din person i høst?

– Jeg er jo litt lut, så jeg står som jeg pleier, lett lutrygget.

Og sier umiddelbart; - Det der hørtes flåsete ut. Men ja, det har vært veldig slitsomt.

– Det er litt pussig at Gjenopptakelseskommisjonen får så mye juling når den faktisk gjenåpnet Baneheia-saken. Men det er også forståelig og ikke uventet at det ble kritikk, ettersom saken ikke ble gjenåpnet før. Men at så mye av kritikken personifiseres, er litt rart, synes jeg.

Regjeringen har gitt signal om at det skal settes ned et utvalg for å granske myndighetenes håndtering av Baneheia-saken. Også Stortinget ønsker en gjennomgang av kommisjonens struktur og organisering.

Lydopptak, lydopptak, lydopptak

Selv har Hallgren to hovedanliggender om hvordan rettssikkerheten rundt gjenopptakelsesarbeidet kan forbedres.

– Det aller viktigste er å ta lyd- og bildeopptak av alle rettssaker, og i det minste lydopptak. Manglende lydopptak var tema både i Liland-saken og i Baneheia-saken. Hjemmelen er der, men politikerne er ikke villig til å betale prisen, sier Siv Hallgren.

Lydopptak ville være en stor fordel for hele samfunnet, mener hun.

NAV-sakene ga rekord

  • I 2021 kom det inn 263 begjæringer om gjenåpning. Dette var det høyeste antall begjæringer siden starten i 2004.
  • 82 saker ble gjenåpnet, av disse var 64 NAV-saker.
  • Et stort antall saker gjenåpnes på grunnlag av nye sakkyndige erklæringer som gjelder domfeltes psykiske helsetilstand på handlingstiden.
  • I snitt har cirka 18 prosent av sakene kommisjonen gjennom årene har behandlet, blitt gjenåpnet.
  • For budsjettåret 2021 brukte kommisjonen totalt 20.284.411 kroner.

Kilde: Årsrapport 2021, Kommisjonen for gjenåpning av straffesaker

– I våre saker hevdes det ofte at forsvarere og andre har begått feil. Dersom man har opptak fra retten, kan man ettergå det som kom frem i retten. Man får et mye bedre grunnlag for å vurdere om premissene er i samsvar med dommen som er avsagt. Dette ville også være en stor fordel for pressen, som ikke har ressurser til å være til stede i alle saker de sier de ønsker å dekke.

Hennes andre hjertesak er oppbevaringen av reelle bevis.

– Vi må ha et bedre system for oppbevaring av tinglige bevis. På dette området er det faktisk tatt noen grep. Politidirektoratet har inngått avtale om å leie et stort lokale som skal oppbevare bevis, men hvor langt i prosessen man er kommet, vet jeg ikke, forteller hun.

Kvalifisert flertall

Fra flere hold pekes det på at det er uheldig at sekretariatets leder også er kommisjonens leder. Dette kan binde kommisjonens leder til innstillingen fra utrederne, mener kritikerne.

– Jeg opplever ikke dette som noe problem, og har vært i mindretall flere ganger, sier Hallgren.

Hun mener derimot at man bør se på om antallet og sammensetningen av medlemmer i kommisjonen er optimal. Kommisjonen består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Ifølge loven skal leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

– Varamedlemmene er med på diskusjonene, men stemmer ikke. Dette kan gjøres annerledes. Man kunne for eksempel ha syv medlemmer av kommisjonen, og bestemme at saken blir gjenåpnet hvis tre eller flere stemmer for gjenåpning, såkalt bestemmende mindretall. Dette vil eventuelt kreve en lovendring.

Om antallet jurister i kommisjonen bør endres, bør også diskuteres, mener Hallgren.

– Feil å nedlegge

Å legge ned kommisjonen, slik enkelte har tatt til orde for, vil være feil, mener hun.

– Jeg mener at vi ikke vi hadde noe bedre system tidligere, og jeg tror fortsatt det er bra at avgjørelsen av om en sak skal gjenåpnes, ligger i kommisjonen. I England gjøres det for eksempel annerledes. Der innstiller kommisjonen, og så er det en ankedomstol som avgjør. Men denne ordningen fører ikke til flere gjenåpninger, heller tvert om.

Kommisjonen står helt fritt til å legge opp arbeidet slik den ønsker, poengterer hun.

– Det vil være opp til medlemmene og den som ansettes som ny leder å endre på dette. Dersom leder for eksempel ikke skal jobbe her på fulltid, som har vært nevnt som et forslag, så må det en lovendring til. Det varslede granskningsutvalget kan se på dette.

Ingen muntlige høringer

I sekretariatet jobber det elleve utredere; to politifaglige og resten jurister. Ikke alle jobber fulltid, så antall årsverk er ti. Budsjettet setter grenser for arbeidets omfang.

– Jeg håper at kommisjonen får en øket bevilgning til neste år og i årene som kommer, slik at det vil være mulig å ansette flere politietterforskere. Og så er det jo en utfordring at vi er en liten organisasjon som har til dels enormt arbeidskrevende saker.

Kommisjonens arbeid er regulert i straffeprosesslovens kapittel 27. Ifølge § 298 kan den innhente opplysninger på den måten den anser hensiktsmessig, og avholde muntlige høringer. Dette har ikke vært gjort på mange år.

– Nei, vi har ikke hatt muntlige høringer så lenge jeg har vært her, men det ble gjennomført i en av behandlingene av Torgersen-saken. Det ville være et veldig stort apparat. Men vi har tilgang til alle straffesaksdokumentene.

Forsvareroppnevnelser

Hun oppfordrer advokater til å sette seg inn i vilkårene for gjenåpning.

– Marius Dietrichson i Forsvarergruppen uttalte i VG at vi oppnevner forsvarer i for få saker. Jeg synes vi oppnevner en god del. Det kan hende vi kunne oppnevnt flere, ofte har vi stor nytte av advokatene når de er flinke til å presisere hva domfelte mener er grunnlaget for gjenåpning.

I fjor ble det oppnevnt forsvarer i 45 saker (17 prosent av sakene), viser tall fra kommisjonen. Det ble også oppnevnt bistandsadvokat i to saker, mens det året før ble oppnevnt bistandsadvokat i seks saker. I 2019 og 2020 ble det oppnevnt forsvarer i 16 prosent av sakene.

Nakenvisitasjoner

Kommisjonen har i høst fått inn flere saker knyttet til visitasjoner med naken knebøy.

Flere domstoler har avgjort at praksisen bryter menneskerettighetene.

Hun angrer ikke på at hun i 2017 sluttet som forsvarsadvokat i Elden for å bli leder for kommisjonen.

– Nei, overhodet ikke. Dette er tidvis et uutholdelig spennende sted å jobbe, med svært kompetente mennesker, både i sekretariatet og i kommisjonen.

Den 15. februar 2023 begynner Hallgren i ny jobb som leder for Statens sivilrettsforvaltning. Lederjobben i Gjenopptakelseskommisjonen er utlyst, med søknadsfrist 15. desember.

– Det er en veldig flott jobb som jeg varmt kan anbefale.

Dette intervjuet ble foretatt før Borgarting lagmannsretts frifinnelse av Viggo Kristiansen.

Powered by Labrador CMS