Justisdepartementet vil gi fritak fra taushetsplikten ved Baneheia-granskning

Tidligere denne måneden oppnevnte regjeringen et uavhengig utvalg for å granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken, og foreta en gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen.

I mandatet følger det blant annet at utvalget skal klarlegge hva som skjedde, og hvilken kunnskap de ulike aktørene satt med på de ulike stadiene av prosessen.

I den forbindelse sendte Justis- og beredskapsdepartementet nylig ut et lovforslag med hensikt om å fastsette de juridiske rammene for utvalgets arbeid.

«Formålet med lovforslaget som nå sendes på høring er å gi utvalget tilgang til informasjon som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte», følger det av høringsnotatet.

Unntak fra taushetsplikten

Lovutkastet inneholder regler om blant annet adgangen til å gi opplysninger til utvalget, behandling av personopplysninger, utvalgets taushetsplikt, samt forbud mot at opplysninger kan brukes som bevis i senere rettssaker.

«For å kunne utføre sitt oppdrag, vil utvalget ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger. Det er derfor behov for å fastsette regler om informasjonstilgang for utvalget, hvilke taushetspliktregler som skal gjelde for utvalget og rettsgrunnlaget for utvalgets behandling av personopplysninger», presiserer Departementet.

I høringsnotatet formidler Departementet at de legger vekt på å ivareta enkeltindividets personvern og andre hensyn bak taushetsbelagt informasjon, samtidig som de skal sikre at utvalget får tilstrekkelig informasjon til å utføre arbeidet på en funksjonell og effektiv måte.

LES HVA AKTØRENE SIER OM MANDATET:

Jon Petter Rui skal lede Baneheia-utvalget og gjennomgå Gjenopptakelseskommisjonen

Blant annet foreslås det i lovutkastets §2 å frita advokater som kan bringe nødvendig informasjon, fra taushetsplikten. Disse opplysningene vil ikke kunne brukes som bevis i senere rettssaker, ifølge §5.

«Dersom utvalget ikke får tilgang til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt, vil det kunne gi et skjevt bilde av hva som har skjedd i saken, og i verste fall vil utvalget kunne gi sine anbefalinger på et sviktende grunnlag», forklarer Departementet i høringsnotatet.

Strenge vilkår etter EMK

Departementet understreker at advokaters yrkesmessige taushetsplikt er et grunnleggende prinsipp i norsk rett, og viktig for å ivareta klientens integritet og sikre tilliten til advokatene. Det vil derfor være et særlig inngripende å utlevere slike taushetsbelagte opplysninger.

For at det skal gjøres unntak fra taushetsplikten stilles det et strengt krav til klar lovhjemmel, et legitimt formål og forholdsmessighet etter EMK artikkel 8 annet ledd. I høringsnotatet drøfter Departementet hvorfor det kan gjøres unntak fra det strenge prinsippet, i granskningen av saken til Viggo Kristiansen.

De innleder med å legge frem at formålet med granskningen er å finne årsakene til at Viggo Kristiansen ble uriktig dømt, samt å identifisere eventuelle læringspunkter og redusere risikoen for fremtidige justisfeil.

«Granskningen er derfor viktig og nødvendig for å beskytte andres rettigheter og friheter, som er legitime formål etter EMK artikkel 8 nr. 2. Dette tilsier at advokater bør kunne utlevere opplysninger til utvalget uten hinder av taushetsplikten. Det er i lovforslagets § 2 første ledd andre punktum tydeliggjort at dette også gjelder opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd», følger det av høringsnotatet.

«Det presiseres at lovforslaget ikke innebærer noen plikt til å gi utvalget opplysninger, at utvalget pålegges en like streng taushetsplikt som avgiveren av opplysningene er underlagt, og at opplysninger som utvalget mottar ikke kan brukes som bevis i senere straffesak, sivil sak eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner», følger det videre.

Vil innhente personopplysninger uten samtykke

Videre foreslås det at utvalget vil kunne behandle personopplysninger uten samtykke fra dem opplysningene gjelder, dersom informasjonen er nødvendig for formålet med utvalgets arbeid.

«Bakgrunnen for dette er at utvalget i sitt arbeid vil behandle en rekke personopplysninger uten samtykke fra dem opplysningene gjelder», følger det av høringsnotatet.

Medlemmene av i utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, vil ha taushetsplikt etter forvaltningsloven, ifølge lovutkastets §3.

Både utvalgets rett til taushetsbelagt informasjon og tilgang til personopplysninger uten samtykke, oppheves når utvalgets oppdrag er avsluttet.

Frist for å sende inn høringssvar er satt til 8. mars 2023.