Jon Petter Rui skal lede Baneheia-utvalget og gjennomgå Gjenopptakelseskommisjonen

– Granskningsutvalget skal ta for seg håndtering av saken hos alle aktører som har vært involvert, sa justis- og beredskapsminister Emilie E. Mehl på pressekonferansen.

Også de involverte forsvarerne og bistandsadvokatenes rolle skal ettergås, opplyser Mehl.

– I en sak av en så omfattende karakter som denne, så kan det ha skjedd en glipp hos mange aktører. Gjenopptakelseskommisjonen er for eksempel avhengig av den informasjonen den får fra andre. Derfor må alt gjennomgås og ses i sammenheng, sier Mehl til Advokatbladet.

Hun omtaler Viggo Kristiansen-saken som «kanskje den største rettsskandalen i nyere tid».

– Det dreier seg om en sak der Viggo Kristiansen satt nesten 21 år i fengsel for forhold han senere ble frifunnet for. Jeg mener det er vår plikt som rettsstat og ta dette på alvor, og gå grundig inn i alle sider av saken for å finne ut hvor det gikk galt, hva kan vi lære, og hvordan vi kan beskytte oss mot uriktige domfellelser i fremtiden, sier Mehl.

Vil forebygge justisfeil i fremtiden

Granskningen har flere formål, ifølge Mehl.

– Det er å finne årsakene til at Viggo Kristiansen ble uriktig dømt. Det er å kartlegge hvorfor begjæring om gjenopptakelse først ble tatt til følge etter lang tid og gjentatte begjæringer. Det er å finne ut hva vi kan lære for å redusere risikoen for uriktige domfellelser i fremtiden, og for å sikre at gjenopptakelsesinstituttet fungerer godt og etter hensikten.

Det er liten tvil om at dette er et krevende mandat, sier Mehl.

– Jeg har vært opptatt av at ingen av medlemmene i utvalget skal ha hatt befatning med Baneheia-saken tidligere. Det er krevende for dette er en sak som har vært i det norske rettssystemet over mange år, og i mange deler av justissektoren.

– Læring det viktigste

Den største utfordringen med oppdraget - som skal være avsluttet innen utgangen av 2024 - er at det er så stort, sier professor Jon Petter Rui til Advokatbladet.

– Alle skal granskes, både politiet, påtalemyndigheten, de sakkyndige, den rettsmedisinske kommisjonen, domstolen, forsvarere og bistandsadvokater, sier Rui.

I et rettsstatsperspektiv er det læring som er det viktigste, understreker han.

– Fokus bør være på hvordan man kan forhindre at dette kan skje igjen.

Rui har tidligere ledet Hvitvaskingsutvalget, og vært medlem i Straffeprosesslovutvalget. Han har spesialkompetanse innenfor økonomisk kriminalitet, straffeprosess og menneskerettigheter, og er også professor II ved UiT.

– Ulempe å skille

Justisminister Mehl mener det er naturlig å vurdere Kristiansen-saken og Gjenopptakelseskommisjonen under ett.

– Det hadde helt klart vært en ulempe å skille disse, det ville ha skapt utfordringer. Vi er helt avhengige av at granskningen gjøres på en grundig og god måte, og så raskt som mulig, derfor har jeg advart mot å skille dette. Jeg har også vært opptatt av å ivareta signalene som kommer fra Stortinget, og det mener jeg at vi har gjort på en god måte.

Kommisjonen er en svært viktig rettssikkerhet for domfelte, og en styrke for Norge, påpeker hun.

– Men det er nå på tide at vi ser på rammene for Gjenopptakelseskommisjonens arbeid, og vurderer om disse har riktig innretning.

Bredt mandat

I mandatet heter det blant annet at «utvalget skal klarlegge hva som skjedde, og hvilken kunnskap de ulike aktørene satt med på de ulike stadiene av prosessen.»

Utvalget skal også undersøke om gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og prinsipper i det aktuelle tidsrommet ble etterlevd av de involvert aktørene.

«Utvalget skal videre vurdere om regelverket, rutiner og praksis som gjaldt da straffesaken og begjæringene om gjenåpning ble behandlet, var tilfredsstillende. Utvalget skal også vurdere hvilken betydning eventuelle svakheter hadde for at Viggo Kristiansen ble uriktig dømt og for at flere begjæringer om gjenåpning ble avslått.»

Hele mandatet kan leses her!

LES OGSÅ:

Hun er ny leder av Gjenopptakelseskommisjonen