Dette er de viktigste prestasjonene på justisfeltet gjennom de siste fire årene

Nok en regjeringsperiode nærmer seg slutten. På tampen har regjeringen laget en oversikt som oppsummerer de tre viktigste resultatene til hver statsråd så langt. 

«Folk får bedre råd. Ventetidene til sykehusbehandling blir kortere. Og forsvaret får en historisk styrking i en alvorlig tid. Regjeringen har levert på viktige områder for folk og land», oppsummerer regjeringen selv på sine nettsider. 

For justis- og beredskapsministeren kan resultatene oppsummeres slik: Styrking av politiet, forebygging av vold i nære relasjoner og ny samtykkelov. 

Trekker frem hurtigspor og oppfølging av ungdomskriminelle

Selv mener statsråden at regjeringen tar kriminalitetsutfordringen på alvor.

– For at folk i Norge skal være trygge, lytter vi til fagfolk og gjennomfører tiltak som virker. Vi har styrket politiet med 5400 millioner kroner i denne perioden, som gir bedre kriminalitetsbekjempelse, økt tilstedeværelse og bedre beredskap i prioriterte områder, sier Astri Aas-Hansen. 

– Samtidig har vi startet et krafttak for å hindre at unge faller utenfor, gjennom én-til-én-oppfølging av ungdom som begår gjentatt kriminalitet, og hurtigspor i domstolen for raskere straffesaksbehandling for gjerningspersoner under 18 år.

Da Senterpartiet trakk seg ut av regjeringen i slutten av januar, takket Emilie Mehl for seg etter tre år som justis- og beredskapsminister og tingrettsdommer Astri Aas-Hansen overtok statsrådsposten. 

Politiet inndrar større utbytte

Gjennom sin «historiske» satsing på politiet, har regjeringen bidratt til økt forebygging, økt tilstedeværelse og bedre beredskap, mener den. 

«Regjeringen har styrket politiets kapasitet til å avdekke og etterforske gjengkriminalitet. Politiet inndrar også langt mer utbytte fra den kriminelle økonomien, med mål om dobling i inndratt beløp i 2025.»

Bli bedre kjent med justisministeren:

Statsråden snudde i synet på samtykke-bestemmelse

«Regjeringen vil strupe rekrutteringen til de kriminelle nettverkene, blant annet ved å gjøre det til et selvstendig straffbart forhold å bruke mindreårige til å utføre en kriminell handling. Regjeringen har også prioritert en sterkere satsing på å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet.»

I tillegg til hurtigspor, peker den på følgende: 

«Vi har forbedret straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og gitt domstolene flere handlingsalternativer i møte med barn og unge som begår kriminalitet.»

«Samtidig har vi sørget for at de ulike etatene som møter barn og unge som begår kriminalitet er bedre i stand til å følge opp og forebygge lovbrudd, med særlig trykk på storbyene.»

Mer bruk av omvendt voldsalarm

For å trygge ofre for vold i nære relasjoner, blir stadig flere straffedømte nå ilagt omvendt voldsalarm. 

«Antall anmeldte saker om vold i nære relasjoner øker. Flere partnerdrap og andre alvorlige saker har vist oss alvoret i frykten mange lever med. Utsatte skal slippe å leve i frykt og omvendt voldsalarm er et viktig tiltak som vi vet kan redde liv», skriver regjeringen. 

Etter at regjeringen innførte nye regler for omvendt voldsalarm, har den blitt ilagt 281 ganger for å hindre at besøksforbud brytes. 

«Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep.»

Fikk du med deg denne? 

Flertallet i Stortingets justiskomité går for ja er ja - og vil oppheve minstestraffen for voldtekt

«Bare ja betyr ja»

Det gikk ikke stille for seg da den nye samtykkebestemmelsen endelig fikk gjennomslag på Stortinget. Resultatet ble en rykende fersk «bare ja betyr ja»-regel.

«Så mange som 1 av 5 kvinner oppgir å ha blitt voldtatt en eller flere ganger i løpet av livet. Svært mange mens de var unge. Skal vi bekjempe voldtekt må vi sørge for at flere voldtektssaker blir oppklart, og vi må endre holdninger i samfunnet så færre voldtekter skjer. Med lovendringen ønsker vi å tydelig markere at all seksuell omgang skal være basert på frivillighet», slår regjeringen fast. 

«I tillegg er det flertall for en straffebestemmelse mot seksuell omgang der noen har gitt uttrykk for motvilje («nei betyr nei»-modellen), opphevelse av minstestraffen og en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd, samt å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse. Dette gir en bedret rettstilstand i Norge.»