- Jusstudiet i de største byene er fremdeles elitistisk, og har lite mangfold 

Innlegget om at kvalitet må veie tyngre enn kvantitet i jusutdanningen fremstår ved første øyekast som et forsvar for faglig standard. 

Problemet er at det i liten grad dokumenteres hvorfor flere studiesteder faktisk skulle føre til lavere kvalitet. Det er et premiss som gjentas ofte, men sjeldent begrunnes.

NOKUTs utredning om fagmiljøets betydning for utdanningskvaliteten i høyere utdanning problematiserer nettopp denne typen forenklede antagelser. 

Utredningen konkluderer faktisk med at det ikke er empirisk grunnlag for å si at større eller færre fagmiljøer i seg selv gir bedre utdanning.

- Mindre fagmiljøer har flere fordeler

At Universitetet i Oslo har lange tradisjoner, betyr derfor ikke automatisk at utdanningen her er best. Mange jusstudenter har erfart det motsatte: Store forelesninger, begrenset oppfølging og undervisningsformer som i liten grad har utviklet seg i takt med studentenes behov. 

Les også:

- Kvalitet må veie tyngre enn kvantitet i jusutdanningen

NOKUT understreker at undervisningskvalitet avhenger av hva fagmiljøet faktisk gjør. Her har mindre fagmiljøer i enkelte tilfeller flere fordeler, blant annet gjennom tettere samarbeid og nærere kontakt mellom studenter og undervisere.

Det er også misvisende å fremstille det gode fagmiljøet som noe som nødvendigvis svekkes ved flere utdanninger. 

NOKUT understreker at ulike fagområder har ulike behov, og advarer mot en for sterk ensretting av profesjoner. Flere studiesteder trenger derfor ikke å fragmentere kunnskapen. Det kan like gjerne bidra til å mangfoldiggjøre og styrke den.

- Forutsetter flere aktører, ikke færre

Flere studiesteder bidrar også til bedre jusutdanninger gjennom økt konkurranse om å levere god undervisning, sterkere fokus på pedagogikk og større vilje til å fornye studieopplegget. 

Kvalitet i utdanning oppstår ikke i et vakuum. NOKUT fremhever nettopp betydningen av læringskultur, utviklingsorientering og erfaringsdeling på tvers av miljøer. Dette forutsetter flere aktører, ikke færre.

NOKUTs utredning etterlyser dessuten tydeligere og mer konkrete kriterier for kvalitet, noe som gjør generelle henvisninger til «kvalitet» som argument mindre overbevisende. 

- Hva er alternativet?

Når nye utdanninger møtes med skepsis, er det derfor nærliggende å spørre om «kvalitet» i praksis brukes som et retorisk skjold for å beskytte etablerte strukturer. 

For hva er egentlig alternativet? At et fåtall institusjoner skal fortsette å dominere jusutdanningen, samtidig som etterspørselen øker? Det er vanskelig å se hvordan det i seg selv sikrer kvalitet.

Til syvende og sist handler dette om mer enn institusjonenes interesser.

Jusstudiet i de største byene er fremdeles elitistisk, og har lite mangfold – av både bakgrunn og livserfaringer. Dette har uten tvil en effekt på hvordan jusen praktiseres i samfunnet og hvem den beskytter. 

Hvis jurister virkelig skal ivareta rettsstaten er spørsmålet derfor ikke om hvordan vi skal utdanne enda færre, men heller om hvordan vi kan gjøre jusen mer tilgjengelig og enda bedre. Det starter med at utdanningsinstitusjonene samhandler og lærer av hverandre.