Ut mot Konkurransetilsynets dobbeltrolle: - Sikrer ikke krav til upartiskhet og uavhengighet 

Overtredelsesgebyrer som ilegges som følge av brudd på konkurranseloven kan være svært høye, og kan få store konsekvenser for et selskaps omdømme, påpeker Advokatforeningen i sin høringsuttalelse til Konkurranselovutvalgets utredning (NOU 2025: 11).

Foreningen foreslår at myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyrer etter konkurranseloven §§ 10 og 11 overføres til Konkurranseklagenemnda som førsteinstans. 

Ved å flytte beslutningsmyndigheten bort fra organet som etterforsker og forbereder saken til et adskilt organ, vil rettssikkerheten og tilliten ivaretas på en bedre måte, ifølge Advokatforeningen.

Prisjegersaken

Konkurransetilsynet ilegger saftige gebyrer ved brudd på konkurranseloven. I august 2024 ble for eksempel Coop, Norgesgruppen og Rema ilagt til sammen 4,9 milliarder kroner i overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven.

Gebyrene ble stående etter klage til Konkurranseklagenemnda, og kjedene har varslet søksmål mot Konkurransetilsynet.

Et annet fersk eksempel er fra februar i år, da oljeserviceselskapet Schlumberger ble ilagt et gebyr på tretti millioner kroner for å ha gitt uriktige opplysninger i en oppkjøpsmelding.

- Å anse som en straff

I sin høringsuttalelse påpeker Advokatforeningen at overtredelsesgebyrer er en inngripende administrativ sanksjon som, i henhold til EMK artikkel 6, er å anse som straff.

Lovutvalget for konkurranserett

Det er lovutvalget for konkurranserett som i hovedsak har skrevet Advokatforeningens uttalelse.

Utvalget ledes av Monica Syrdal (bildet). Medlemmer i utvalget er Anette Halvorsen Aarset, Elisabeth Lian Haugsdal, Elin Moen, Preben Milde Torbjørnsen, Svein Terje Tveit og Kristin Hjelmaas Valla.

«EMK oppstiller vern mot selvinkriminering, skyldkrav, uskyldspresumsjon og et skjerpet beviskrav – krav som Høyesterett og EMD har lagt til grunn skal gjelde ved ileggelse av sanksjoner som anses som straff etter EMK. Det er da ikke tilstrekkelig å lene seg på at domstolsprøving finnes som en mulighet i etterkant», skriver foreningen.

Fordi gebyret er en straffereaksjon, må avgjørelsesorganet være uavhengig, og reell kontradiksjon sikres allerede i førsteinstans, mener Advokatforeningen.

«At samme organ etterforsker og beslutter sanksjon fører til en grunnleggende svekkelse av objektivitet og tillit.»

Stortinget med pålegg

I uttalelsen vises det til at Stortinget har pålagt regjeringen å sørge for at rettssikkerheten ivaretas ved administrative sanksjoner, samt å utrede hvordan kravene til saksbehandling ifølge EMK artikkel 6, kan ivaretas.

«De senere års kraftige økning i gebyrnivå gjør det presserende at vedtakene sikres høy legitimitet. Med så høye gebyrer som man har i konkurransesaker, må kravene til upartiskhet og formell uavhengighet i vedtaksorganet skjerpes tilsvarende. Dagens modell holder ikke tritt med denne utviklingen», skriver Advokatforeningen.

Konkurransetilsynets vedtak griper direkte inn i organiseringen av norsk næringsliv og er av stor betydning ikke bare for næringslivet, men også for norske forbrukere og samfunnet ellers, påpeker foreningen innledningsvis i sin høringsuttalelse.

Har analysert fem hovedtemaer

I den 39 sider lange uttalelsen trekker Advokatforeningen frem fem hovedtemaer som den mener er særlig viktige; det første som nevnt over; at Konkurransetilsynets «inkvisitoriske rolle som etterforsker, anklager og dommer» endres:

• At det innføres et organisatorisk skille mellom etterforskning og vedtak om overtredelsesgebyr.
• At det såkalte advokatprivilegiet - taushetsplikt og tilhørende beslags- og bevisforbud for internadvokatkorrespondanse, beholdes i konkurransesaker.
• At saksbehandlingen i saker om sammenslutninger av foretak må være forutsigbar og effektiv. 
• At det innføres adgang til tredjepartsfinansiering av private erstatningssøksmål ved overtredelse av konkurranselovgivningen.
• At det innføres en hjemmel for politisk overprøving av Konkurransetilsynets forbud mot foretakssammenslutninger - der grunnleggende samfunnshensyn tilsier det.

Internadvokaters taushetsplikt

Et mindretall (4-10) i Konkurranselovutvalget mente at internadvokater ikke skal være omfattet av taushetsplikten i konkurranselovsaker, og begrunnet dette med behovet for likebehandlig i EU og EØS. 

Mindretallet bestod av førsteamanuensis ved UiB, Ingrid M. Halvorsen Barlund, sjeføkonom i Konkurransetilsynet, Hans-Petter Håvås Hanson, førsteamanuensis ved NHH, Linda Orvedal og spesialrådgiver i Finansdepartementet, Hans Henrik Scheel.

EU-domstolen har slått fast at advokatprivilegiet bare gjelder for eksterne advokater, påpekte mindretallet.

Flertallet derimot, viste til at taushetsplikten for internadvokater er forankret i advokatloven og i Grunnloven §§ 95 og 102 og av EMK artikkel 6 og 8, og at det ikke var noen grunn til å gjøre endringer.

Dette er Advokatforeningen helt enig i, og viser til at intern- og eksternadvokater er underlagt samme krav til uavhengighet i Norge, og at hensynet som EU-domstolen vektla - at internadvokatene ikke var tilstrekkelig uavhengige - derfor ikke slår til i Norge.

«Når man skal vurdere hva som er mest hensiktsmessig i Norge, må man også ta hensyn til at Norge har en lang og god tradisjon med en internadvokatordning hvor internadvokatene har sterk taushetsplikt. Både private virksomheter og det offentlige har over lang tid innrettet seg i samsvar med ordningen. Etter Advokatforeningens syn er det klart at den beste løsningen for Norge er å videreføre internadvokatordningen i tråd med advokatloven, også på konkurranserettens område», skriver Advokatforeningen.