Kvalitet må veie tyngre enn kvantitet i jusutdanningen

Rettsvitenskap har lenge vært et ettertraktet studium med høye karakterkrav. De siste årene har etterspørselen ført til en betydelig vekst i nye jusutdanninger.

I privat sektor har Høgskolen Kristiania etablert ny bachelorgrad, og BI starter opp mastergrad fra høsten av. Samtidig varslet Jusutdanning Høyere Utdanning A/S at de vil påklage avslaget

på sin søknad. I offentlig sektor har Universitetet i Innlandet søkt om mastergrad, mens OsloMet planlegger en ny bachelorgrad.

Det er i utgangspunktet positivt at utdanningssystemet vokser og tilpasses i takt med samfunnet. Likevel reiser utviklingen et grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig tilstrekkelig faglig ressurser til å opprettholde kvaliteten ved de ulike studiestedene?

Begrenset tilgang til fagfolk

Flere studietilbud fører til økt konkurranse mellom institusjonene. Det kan bidra til faglig utvikling og samtidig styrke undervisningstilbudet. Likevel har denne utviklingen en tålegrense. Når nye studietilbud etableres raskere enn vi klarer å utdanne kvalifiserte fagfolk, risikerer vi at fagmiljøene blir for små og ressursene fordeles for tynt.

I NOKUTs utredning om fagmiljøets betydning for utdanningskvaliteten i høyere utdanning fremheves det at enhver student bør ha tilgang til «det gode fagmiljøet». Dette kjennetegnes ved tilstrekkelige kvalifiserte forelesere, og en størrelse som står i forhold til studietilbudets egenart og antall studenter.

Rettsvitenskap er et krevende studium som krever et fagmiljø med solid faglig kompetanse, forskningsbakgrunn og gode formidlingsevner. Slike fagfolk lar seg ikke utvikle over natten, og tilgangen er begrenset.

Konsekvensene er tydelige: eksisterende studiesteder kan bli tappet for ressurser, samtidig som nye etableres uten nødvendig faglig tyngde. Det vil undergrave «det gode fagmiljøet» og føre til lavere undervisningskvalitet og redusert læringsutbytte for studentene.

Ufullstendig bilde av kvalitet

For hva hjelper flere studieplasser hvis vi ikke har ressurser til å utdanne dyktige jurister?

Behovet for en grundig evaluering av kvaliteten i jusutdanningene blir dermed desto viktigere for å forhindre et slikt resultat. NOKUT skal gjennomføre en nasjonal evaluering av alle bachelor- og mastergrader i rettsvitenskap, med planlagt publisering i 2028. Dette er et nødvendig og etterlengtet tiltak.

Problemet er at evalueringen ikke inkluderer de nye studietilbudene som nå etableres. Med dagens tempo vil langt flere tilbud være i gang før rapporten publiseres. Det kan derfor gi et ufullstendig bilde av kvaliteten i jusutdanningene.

Dette gjelder ikke bare system og struktur, men hvilken kompetanse vi sender ut for å ivareta rettsstaten. For fremtidens rettssikkerhet hviler på dagens studenter, og kvaliteten i utdanningen er selve fundamentet. Derfor må vi bygge sterke og bærekraftige fagmiljøer - ikke bare flere studieplasser.