aldersgrense på sosiale medier

Regjeringen legger frem ny lov om aldersgrense i sosiale medier

Regjeringen har bestemt at aldersgrensen for tilgang til sosiale medier skal settes til 1. januar det året en person fyller 16 år. Datatilsynet er bekymret for personvernet.

Stortingsrepresentant June Trengereid Gruer.
Publisert

For første gang bekrefter regjeringen at et lovforslag om aldersgrenser i sosiale medier vil bli fremmet for Stortinget i løpet av 2026.

- Det er kun FrP som ikke ønsker en aldergrense på sosiale medier, så jeg tror og håper at Arbeiderpartiet kan få flertall for loven på Stortinget,  sier første nestleder i Stortingets justiskomité og fungerende justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, til Advokatbladet.

- Dette handler tross alt la barn få være barn, og å la de slippe å bli overtatt av algoritmer og skjermer.

Må sendes på høring i EØS

I den nye loven legges det opp til at tek-selskapene får ansvaret for å verifisere alderen til unge brukere ved innlogging. 

Lovforslaget vil bli sendt på EØS-høring i løpet av mai 2026, fordi det er krav om EØS-høring når det foreslås nye lover eller forskrifter som inneholder regler for informasjonssamfunnstjenester.

Slike regler må sendes på høring til ESA, EU-kommisjonen og de andre EØS-landene for å forhindre handelshindringer. 

Det tas sikte på å sende forslaget til ESA før sommeren. Høringen tar normalt tre måneder.

– Vi har vært opptatt av å finne en løsning som både er effektiv og i samsvar med EØS-retten. Gjennom regelverket i Digital Services Act legger vi opp til en regulering som kan håndheves, og som gjør det mulig å holde teknologiselskapene ansvarlige hvis de ikke følger loven, sier Gruer.

Etter høringsperioden vil regjeringen fremme en proposisjon for Stortinget. Loven kan tidligst tre i kraft i 2027. 

Skal likestille barn i samme årskull

Modellen som nå legges frem, innebærer å sette aldersgrensen for tilgang til sosiale medier til 1. januar det året man fyller 16 år.

Det innebærer en justering fra tidligere høringsforslag, hvor aldersgrensen var foreslått satt til 15 år. Valget er tatt for å sikre at barn i samme årskull får tilgang samtidig. 

– Ved å knytte aldersgrensen til årstall og ikke fødselsdato, sikrer vi at barn i samme årskull behandles likt. Det har vært et viktig krav blant mange unge, jeg tror det er veldig viktig for å hindre mer utenforskap ved at noen i en klasse for være på Facebook, mens andre må vente nesten et år, påpeker Gruer.

Risikerer kjempegebyrer

Regjeringen legger til grunn at tilbydere av sosiale medier vil kunne holdes ansvarlige for manglende aldersverifisering gjennom håndhevingsmekanismene i Digital Service Act. 

Håndheving av regelverket forutsettes operativ når denne er gjennomført i norsk rett. Regjeringen har besluttet å ta DSA inn i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke, og arbeidet med nødvendige EØS-tilpasninger pågår. 

Det innebærer blant annet risiko for overtredelsesgebyr på opptil seks prosent av global årsomsetning dersom regelverket brytes etter at DSA er gjennomført i norsk rett. 

Frykter for personvernet

Personverndagen til Deloitte i mars ga juridisk direktør i Datatilsynet, Erlend A. Methi, en innføring i kontroversielle spørsmål på fagfeltet for personvern nå. 

- Regjeringen har foreslått en aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier, men det innebærer store personvernutfordringer, sa Methi, og fortsatte:

- Datatilsynet er bekymret for at dette vil tvinge frem omfattende aldersverifisering, eksempelvis via BankID, noe som kan føre til at store mengder personopplysninger flyter rundt hos kommersielle aktører.

Powered by Labrador CMS