1. juli trådte en rekke lover og endringslover i kraft, deriblant første del av om lov om endringer i tvisteloven (LOV-2023-05-11-13).
Loven innebærer en rekke endringer, og her får du oversikt over de viktigste.
§ 3-8 Rettens fastsetting av
prosessfullmektigens godgjøring
Nytt tredje lyder:
«Dersom en parts
krav på sakskostnader etter kapittel 20 klart overstiger det som synes å være
nødvendig i saken, skal retten i avgjørelsen gjøre parten oppmerksom på
adgangen til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring
etter første ledd, og fristen etter annet ledd.»
Retten skal altså
etter omstendighetene gjøre en part oppmerksom på adgangen til å be om at
retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring.
Rettsmekling
§ 8-3 er endret.
Første ledd lyder nå: «Retten skal beslutte at det skal foretas
rettsmekling etter §§ 8-4 til 8-6 når den finner at saken egner seg for det.
Rettsmekling kan foretas i stedet for eller i tillegg til mekling etter § 8-2.»
Tidligere stod det «kan» beslutte. Det er ikke lenger et vilkår for å beslutte
rettsmekling mot partenes vilje at «særlige grunner» tilsier det.
Utmåling av erstatning for sakskostnader
I § 20-5 tredje
ledd fjerde punktum er det tatt inn en regel om at utgiftspostene skal
begrunnes i sakskostnadsoppgaven. Etter femte ledd kan retten prøve poster i
kostnadsoppgaven selv om motparten har godkjent dem.
Det kreves ikke lenger at
partene skal gis adgang til å uttale seg dersom retten overveier å nedsette
kravet uten innsigelse fra motparten (§ 20-5 femte ledd andre punktum oppheves).
Partene er gitt anledning til å uttale seg om postene i sakskostnadsoppgaven
ved at postene begrunnes etter regelen i tredje ledd fjerde punktum.
Nektelse
Nytt § 29-13 andre
ledd første punktum lyder: «Anke over dom kan nektes fremmet når
lagmannsretten finner at det er klar
sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre fram.»
NB! Den nye formuleringen innebærer at
terskelen for å nekte anker fremmet, er senket. Men selv om det ikke lenger
kreves «høy grad av sikkerhet» for å nekte en anke fremmet, kreves det en del
mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre frem.
Vilkåret skal altså fortsatt tolkes relativt strengt.
Det er ikke gitt
overgangsbestemmelser. Spørsmålet er derfor når skjæringstidspunktet for å
anvende den nye regelen er - avgjørelsestidspunktet for lagmannsrettens
avgjørelse eller når rettergangsskritt ble foretatt.
Skoghøy, Tvisteløsning, 4.
utgave, punkt 1.9.4 på side 96-97, synes å mene at skjæringstidspunktet må være
når rettergangsskrittet ble foretatt. Men det kan argumenteres for at
lagmannsretten skal anvende de prosessregler som gjelder på
avgjørelsestidspunktet, det vil si når silingsbeslutningen treffes.
Nytt § 29-13 fjerde
ledd andre punktum lyder: «Slikt varsel kan bare gis inntil den videre
saksforberedelse er tatt opp med partene etter § 29-14 tredje ledd, og inntil
to måneder etter at lagmannsretten mottok ankesaken.» Dette innebærer at
fristen for varsel er utvidet fra én til to måneder.
I tillegg trådte endringene i jordskifteloven i kraft
1. juli 2023.
Flere tviste-endringer i vente
Ytterligere endringer i tvisteloven trer i kraft ved årsskiftet, deriblant tvisteloven § 9-4
(Saksstyring. Plan for den videre behandling), § 9-10 (Avsluttet
saksforberedelse. Sluttinnlegg), § 9-16 (Endring i krav, påstand,
påstandsgrunnlag og bevis), § 10-2 (Saksforberedelsen), ny § 22-6 a om
bevisforbud om interne straffesaksopplysninger og ny § 35-6 a om
vitneavhør mv. i barnevernssaker med skjult adresse.
Domstolloven § 146 andre
ledd nytt fjerde punktum: «Når bruk av bestemte elektroniske løsninger i
skriftlig kommunikasjon med domstolene er obligatorisk etter § 197 a tredje
ledd, skal fristen avbrytes ved bruk av de elektroniske løsningene.»
Det er ikke bare under Justis- og beredskapsdepartementet det har skjedd lovendringer i sommer.
Olje- og energidepartementet
Lov om endringar
i vassdragsreguleringsloven, energiloven og vannressursloven
(kostnadsdekning for tilsyn og kontroll) - LOV-2023-04-21-7.
Helse- og omsorgsdepartementet
Lov om endringer
i helselovgivningen (organisering av klagenemndene,
behandling av personopplysninger i pasientskadesaker m.m.) - LOV-2023-03-03-2. Det
er endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven,
pasientskadeloven og folketrygdloven.
Endringene skal
gi et mer ensartet regelverk for de klagenemndene som Nasjonalt klageorgan for
helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for. Norsk Pasientskadeerstatning
(NPE) og Pasientskadenemnda med Helseklage som sekretariat, har fått lovhjemmel
for innhenting av taushetsbelagte opplysninger uten samtykke fra skadelidte.
De aktuelle
offentlige og private instansene skal utlevere taushetsbelagte opplysninger.
Det er også endringer i folketrygdloven knyttet til Helseklages behandling av
klager over Helfos vedtak etter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved
helsetjenester mv.
Helseklage har i
slike saker fått lovhjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra
andre offentlige og private instanser uten samtykke fra den opplysningene
gjelder. Helfo hadde fra før slik hjemmel. Taushetspliktreglene som gjelder for
Helfo, skal også gjelde for Helseklage i saker etter folketrygdloven. Endringene
skal bidra til effektivisering av saksbehandlingen i NPE, Helseklage og enkelte
av nemndene, og i administrasjon av nemndene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Lov om endringer
i folketrygdloven (adgang til å sykmelde etter
e-konsultasjon) LOV-2023-05-11-12.
I § 8-7 er muligheten for å skrive ut sykmelding etter elektronisk konsultasjon
lovfestet.
Det er gitt tydelige rammer for kriterier som skal være oppfylt for
å kunne sykmelde etter e-konsultasjon, blant annet at pasienten og pasientens
diagnose må være kjent for legen, legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten
fysisk undersøkelse og legen må anse det som faglig ansvarlig å gjennomføre
konsultasjonen som en e-konsultasjon.
Rammene innebærer
blant annet at det i større grad åpnes for å gi rett til å sykmelde ved
e-konsultasjon ved kroniske tilstander og ved forlengelse av sykmeldinger.
Særbestemmelse i § 8-7 femte ledd åpner for sykmelding ved e-konsultasjon
dersom legen vurderer det som nødvendig for å unngå spredning av allmennfarlig
smittsom sykdom.
Nærings- og fiskeridepartementet
Lov om endringer
i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på
generalforsamlingen) - LOV-2021-06-11-84, delt
ikraftsetting 1.1.2022, 1.7.2023 og Kongen bestemmer.
Lov om endringer
i lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (utvidelse
av lovens virkeområde til tang og tare) - LOV-2023-05-26-15.
Barne- og familiedepartementet
Barnevernsloven – lov 18. juni 2021 nr. 97. Loven
trådte i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 2-6 og § 15-7 fjerde ledd. Paragraf
15-7 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2023.
Bestemmelsen
innebærer at barnevernstjenesten ikke kan plassere barn i ordinære fosterhjem
som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om godtgjøring for eller
innholdet i fosterhjemsoppdraget.
Bufetat kan fortsatt benytte private
tjenesteytere i sitt tilbud av spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommunen kan kjøpe enkelttjenester som
hjelpetiltak, avlastningstiltak og veiledning til fosterhjem fra private
tjenesteytere
Samferdselsdepartementet
Lov om endringer i yrkestransportloven - LOV-2023-05-26-16
(fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere og overtredelsesgebyr) har gjeninnført
krav om fagkompetanse for å få tildelt drosjeløyve (§ 9 første ledd).
Overtredelser
av bestemmelser gitt i medhold av yrkestransportloven, kan sanksjoneres med
overtredelsesgebyr (§ 40a). Endringene i § 5 og § 37a trådte i kraft straks.
