Lovendringen vil øke kvaliteten i arbeidet som gjøres av rettspsykiatriske sakkyndige, skriver Justis- og beredskapsdepartementet.
Lovendringen vil øke kvaliteten i arbeidet som gjøres av rettspsykiatriske sakkyndige, skriver Justis- og beredskapsdepartementet.

Senker terskelen for å dømme noen til tvungent psykisk helsevern

JU§NYTT. Nye regler for utilregnelighet trer i kraft 1. oktober 2020.

Publisert Sist oppdatert

1. juni 2019 ble reglene for utilregnelighet endret av Stortinget, noe som senket terskelen for å dømme lovbrytere til tvunget psykisk helsevern.

Nå har regjeringen besluttet at de nye reglene trer i kraft fra torsdag 1. oktober 2020.

– Vi må verne lokalsamfunnet mot farlige personer selv om de ikke skal sitte i fengsel. Vi må fange opp de som faller mellom to stoler, da sørger vi for at personer som utgjøre en fare for samfunnet ikke får gå fri, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Samfunnsfare avgjørende - ikke lovbrudd

I kjølvannet av 22. juli-rettssaken oppstod det en debatt om rettspsykiatriens rolle, og saken viste flere svakheter ved straffelovens regler for utilregnelighet.

Ifølge departementet skal lovendringen gjelde «utilregnelige som har begått eller forsøkt å begå mindre alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, som for eksempel mindre alvorlige voldsforbrytelser».

Det er faren en person utgjør for samfunnet som skal avgjøre om vedkommende dømmes til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg - ikke hvor alvorlig selve lovbruddet er, skriver departementet videre.

Bytter ut «psykotisk»

Departementet mener lovendringene vil gi større treffsikkerhet når lovbrytere skal identifiseres som utilregnelige.

«Hvor syk tiltale var på handlingstidspunktet blir avgjørende, ikke diagnosen. Sentralt er tiltaltes funksjonsevne og virkelighetsforståelse», skriver det i pressemeldingen.

Straffeloven sier at en lovbryter som var «psykotisk» på gjerningstidspunktet ikke kan straffes. Med lovendringene erstattes dette begrepet av «sterkt avvikende sinnstilstand», jf. § 20 andre ledd bokstav a.

Paragrafoverskriften blir også endret fra «tilregnelighet» til «skyldevne».

«Bakgrunnen er at det har vist seg å være vanskelig å skille mellom det medisinske og det juridiske psykosebegrepet. Mange som har en psykosediagnose er ikke utilregnelige i straffelovens forstand. Det nye uttrykket omfatter både personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med andre lidelser som alvorlig demens og autisme.»

Dermed mener departementet at det vil bli tydeligere at det er retten, og ikke de sakkyndige, som kan avgjøre om noen er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

Skjerper habilitets- og kompetansekrav til sakkyndige

Straffeprosessloven ny § 165a første til tredje ledd inneholder regler om sakkyndige som oppnevnes av retten for å foreta en rettspsykiatrisk undersøkelse etter straffeprosessloven § 165 første og andre ledd.

Paragraf § 165a andre ledd om den sakkyndiges habilitet gjelder så vidt mulig tilsvarende for sakkyndige som engasjeres for å utarbeide en foreløpig erklæring, jf. den nye bestemmelsen i straffeprosessloven § 165 fjerde ledd andre punktum.

Departementet kan gi forskrift om utforming av mandat og tilleggsmandat til sakkyndige, samt gi forskrift om krav til sakkyndiges kompetanse, egenerklæring, krav til den rettspsykiatriske erklæringen og om oppgavene til Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet. En ny forskrift er på trappene.

Hele endringsloven trer i kraft 1. oktober 2020 med unntak for del I, straffeprosessloven § 165 a første ledd tredje punktum: «Hvis det er oppnevnt flere sakkyndige, må én av dem arbeide klinisk.» Det er fastsatt overgangsregler.

Endringene i straffeprosessloven § 165 fjerde ledd og straffeprosessloven ny § 165a første ledd første og andre punktum samt andre ledd og tredje ledd får ikke anvendelse for sakkyndige som engasjeres eller oppnevnes før 1. oktober 2020.