I forkant av kommunevalget ber Jussbuss politikerne om å prioritere rettshjelp til befolkningen nå. Foto: iStock
I forkant av kommunevalget ber Jussbuss politikerne om å prioritere rettshjelp til befolkningen nå. Foto: iStock

Jussbuss: Vi krever fri rettshjelp til folket!

- Rettshjelploven oppfyller ikke lenger sitt formål. Ordningen må utvides slik at den ikke bare omfatter dem som har råd til å betale for advokat, skriver Jussbuss i denne kommentaren.

Publisert

Bompengesaken er et hett politisk tema i sluttspurten av valgkampen, der politikere fra alle partier har vist interesse for hvordan ordningen påvirker «vanlige folk».

Siri Brækhus Haugsand har skrevet denne kommentaren på vegne av Jussbuss. Foto: Privat
Siri Brækhus Haugsand har skrevet denne kommentaren på vegne av Jussbuss. Foto: Privat

Jussbuss får jevnlig inn slike «vanlige folk» med en bunke bompengekrav. Vi ser et behov for å løfte debatten ytterligere noen hakk. Nok om bompengene! Hvem skal betale for rettssikkerheten til disse menneskene? Hvordan skal mannen i gata forsvare seg mot urimelige krav eller andre rettslige problemer? Løsningen er loven om fri rettshjelp.

Loven om fri rettshjelp en offentlig støtteordning. Etter formålsparagrafen § 1 skal den «sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning».

Flere og flere faller nå utenfor lovens område, og loven oppfyller derfor ikke lenger sitt formål.

Ordningen må oppdateres og utvides slik at rettsreglene beskytter alle mennesker, ikke bare de som har råd til å betale for advokat.

Rettshjelp er grunnleggende for rettsstaten

I motsetning til prosjekter som finansieres gjennom bomringer, som nye veier eller andre storslåtte infrastrukturtiltak, synes ikke rettshjelp i den fysiske verden.

Den offentlige rettshjelpsordningen er likevel fundamental for samfunnets rettslige infrastruktur. Den sikrer at man ikke bar har rett, men også får rett. Den sikrer likhet for loven. Den sikrer at man uavhengig av økonomiske ressurser, skal få sin stemme hørt i et samfunn som er mer og mer gjennomsyret av rettsregler.

Advokatkostnader blir for mange en så høy utgift at noen ser seg nødt til å ta opp forbrukslån for å skaffe seg advokatbistand. De tvinges til å velge mellom pest eller kolera, og måtte betale krav de ikke erkjenner eller havne i bunnløs gjeld til en forbruksbank.

En slik ordning kan ikke opprettholdes. Juridisk bistand skal ikke være et luksusgode forbeholdt de færreste i samfunnet. Det er her staten må komme på banen, og sikre at alle kan få rettslig bistand.

Endringer på trappene

Solberg-regjeringen nedsatte høsten 2018 et utvalg som skal evaluere dagens lov om fri rettshjelp. De skal komme med sine endringsforslag i løpet av våren 2020. Det er godt å se at et sårt trengt rettsområde endelig får politisk interesse. Jussbuss krever imidlertid handling nå.

At ordningen må utvides er det ingen tvil om. Etter dagens offentlige rettshjelpsordning kan man som enslig ikke tjene mer enn 246.000 kroner i året for å kvalifisere til såkalt «behovsprøvd» rettshjelp. Som gift eller samboer er inntektsgrensen 369.000 kroner. Disse satsene har ikke økt siden 2009.

Unge uføre får i dag en stønad på 265.000 kroner, og har altså for høy inntekt til å omfattes av ordningen! Med andre ord er det nærmest ingen som kvalifiserer til fri rettshjelp med denne inntektsterskelen.

- Ingen kan gi et godt svar

Dersom inntektsgrensene hadde vært justert etter konsumprisindeksen ville de i dag utgjort 307.292 kroner for enslige og 460.938 kroner for par. Når relativt fattige borgere får en moderat lønnsøkning som følge av konsumprisindeksen, fører dette paradoksalt nok til at de ikke lenger kvalifiserer til behovsprøvd offentlig rettshjelp. Hvorfor justeres ikke grensene etter konsumprisindeksen? Hvorfor kan ingen vi spør svare godt på det?

Satsene er fastsatt i forskrift, ikke i lov. Det er altså ikke særlig vanskelig for regjeringen å endre dem. Men det gjøres ikke. På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke øker inntektsgrensene, uttalte daværende justisminister Tor Mikkel Wara at «regjeringen har besluttet at det skal nedsettes et utvalg som skal gjennomgå ordningen og en hensiktsmessig regulering av offentlig støttet rettshjelp».

Denne ansvarsfraskrivelsen er til liten hjelp for dem som faller utenfor dagens ordning som følge av de antikvariske og reelt sett stadig synkende inntektsgrensene.

Rettshjelp fra studenter er ikke veien å gå!

Regjeringen ville ikke sendt alvorlig syke mennesker, som har behov for legehjelp, til medisinstudenter.

Jussbuss

I Granavolden-plattformen nevnes det at regjeringen ønsker å «styrke rettshjelptiltakene», det vil si frivillige, ikke-statlige tiltak som ikke omfattes av loven om fri rettshjelp (deriblant Jussbuss og JURK), samtidig som Regjeringen avventer noen form for forbedring, selv om de kunne vedtatt endringer allerede i dag.

Dette er enda et eksempel på den ansvarsfraskrivelse som preger regjeringens innfallsvinkel til offentlig rettshjelp.

Rettshjelptiltak drevet av jusstudenter på frivillig basis gjør en kjempeinnsats for å fylle hullene i en stadig dårligere offentlig rettshjelpsordning. Slike ordninger er basert på frivillighet og driftes av studenter.

Jusstudenter kan aldri bli et fullgodt alternativ til offentlig advokatbistand. Regjeringen ville ikke sendt alvorlig syke mennesker, som har behov for legehjelp, til medisinstudenter. Ved å la offentlig rettshjelp bli utført av studenter som i stor grad arbeider på frivillig basis, fraskriver regjeringen seg et ansvar for å sikre et rettshjelpstilbud til alle uavhengig av inntekt.

Flere, ikke færre, må få rettshjelp

Det oppstår neppe noen folkeaksjon, ei heller et protestparti med 25 prosent oppslutning i landets nest største by under navnet «Folkeaksjon for økning av beløpsgrensen for behovsprøvd offentlig rettshjelp».

Det er derfor opp til ansvarlige politikere å gjøre det de er satt til; skjøtte vanlige folks ve og vel. Ivareta interessene til de som ikke har like mye som andre. Bygge opp under, ikke rive ned, rettssikkerheten til vanlige folk.

Muligheten er der. Mens regjeringen og vi vanlige dødelige venter i åndeløs spenning på utredningen til lovutvalget, er det bare én ansvarlig ting å gjøre: Øke beløpsgrensene for behovsprøvd offentlig rettshjelp slik at flere, ikke færre, vanlige folk får en reell sjanse til å hevde sin rett!

Vi krever fri rettshjelp til folket!