Et nytt rundskriv om politiets arbeidsmetoder skaper debatt. Foto: Istockphoto
Et nytt rundskriv om politiets arbeidsmetoder skaper debatt. Foto: Istockphoto

Nye retningslinjer for politi-provokasjon

Et nytt rundskriv fra Riksadvokaten gir nye retningslinjer for i hvilken grad politiet kan provosere frem kriminelle handlinger, både på og utenfor Internett.

Publisert

Riksadvokaten publiserte 31. oktober 2018 rundskriv – RA-2018-2 – «Infiltrasjon og provokasjon som etterforskningsmetode – vederlag til politiets kilde». Infiltrasjon og provokasjon som ledd i etterforsking er ikke lovregulert. Enkelte vilkår og rammer for tiltakene er trukket opp i tidligere rundskriv, rettspraksis og lovforarbeider og omtalt i juridisk teori.

Formålet med rundskrivet er å fastsette en nærmere regulering av metodebruken i påvente av en mulig lovfesting, jf. NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Det er behov for å supplere rundskrivet med en ikke-offentlig instruks, herunder rutiner som sikrer og dokumenterer at de særskilte prosessuelle krav oppfylles. Riksadvokaten viderefører ikke en særskilt regulering for provokasjon og infiltrasjon på Internett. Den rettslige reguleringen bør være mest mulig ensartet og teknologinøytral.

Strenge vilkår

Provokasjon og infiltrasjon kan ha flere siktemål: Det kan være å fremskaffe bevis til bruk i en strafforfølgning (etterforskingsmetode), forebygge eller avverge straffbare handlinger, eller skaffe politiet kontroll over stjålne gjenstander («redningsaksjon»). De strengeste vilkår gjelder når provokasjon og infiltrasjon brukes som etterforskingsmetoder for å avklare mulig straffeskyld, jf. straffeprosessloven § 226.

Rundskrivet konsentreres om disse tilfellene. Det åpnes nå for at politiet i sitt arbeid kan dele overgrepsbilder med andre, men med flere vilkår. Rundskrivet vil være nyttig for advokater som jobber med strafferett.

I et brev fra Riksadvokaten heter det at provokasjoner "i praksis bare vil kunne være aktuell i nødrettslignende tilfeller av kortfattet varighet. Det understrekes også at spørsmålet, i de få tilfellene det kan være aktuelt, alltid skal forelegges statsadvokaten for godkjenning".

Leder av Advokatforeningens forsvarergruppe Marius Dietrichson, er kritisk til denne endringen.

– Det er urovekkende at den kriminalitet som skal kunne begås straffritt av politiet også er deling av overgrepsbilder. Spredning av slike bilder er et ugjenkallelig overgrep, uttalte han nylig til VG.

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Se vårt e-blad-arkiv fra Ju§Nytt her.