Justisminister Monica Mæland (H).
Justisminister Monica Mæland (H).

Sterkere offer-fokus og mer rehabilitering i fengslene

Flere utdanningstilbud, bedre helsetjenester, samarbeid mellom ulike trosretninger og mindre isolasjon er tiltak i ny stortingsmelding.

Publisert

Justisminister Monica Mæland (H) la forrige fredag frem Kriminalomsorgsmeldingen om fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring.

Nytt regelverk for pårørende-varsling, bedre rehabilitering av psykisk syke innsatte og ny yrkesskadeerstatning for ansatte i kriminalomsorgen er blant hovedpunktene.

Soningen bør få et mer rehabiliterende innhold, påpekes det i rapporten. Selv om hvert enkelt tiltak vil kunne koste dyrt, vil likevel gevinsten kunne overgå utgiftene, heter det i meldingen.

Kostbar kriminalitet

En fengselsplass på høyt sikkerhetsnivå kostet nærmere 1,2 millioner kroner pr. år i 2020.

Arbeidslivskriminalitet var anslått å koste samfunnet om lag 40 milliarder kroner i 2015.

Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner var beregnet til å ligge i området 4,5 til 6 milliarder kroner i 2010.

Kriminalitet kostet det norske samfunnet 88 milliarder kroner i 2009.

Kilde: Kriminalomsorgsmeldingen (Meld. St. 39)

Regjeringen vil opprette et ekspertutvalg som skal vurdere nye samarbeidsmodeller mellom helsetjenestene og fengslene for innsatte med psykiske utfordringer.

– Det er behov for en grunnleggende gjennomtenkning av samarbeidet mellom kriminalomsorgen og psykisk helsevern. Dagens situasjon er ikke bærekraftig, spesielt ikke for innsatte som vurderes ikke å være egnet for døgnbehandling i psykisk helsevern, men som det er krevende å integrere i aktivitet og fellesskap i fengsel, sier justisminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Sårbare for isolasjonsskader

Regjeringen ser med stort alvor på bruken av isolasjon i norske fengsler, ifølge stortingsmeldingen.

«Isolasjon kan medføre skade, og personer som allerede har psykiske lidelser, er særlig sårbare for å utvikle slike isolasjonsskader. Samtidig opplever kriminalomsorgen at det er mange innsatte i fengsel som har psykiske lidelser som ikke i tilstrekkelig grad er utredet og behandlet av helsetjenesten. Regjeringen ser med stort alvor på forekomsten av isolasjon i fengsel», heter det i meldingen.

Advokatforeningen har i en årrekke arbeidet for å redusere bruken av isolasjon i kriminalomsorgen. En rapport fra Den europeiske torturkomiteen fra 2019 kritiserte Norge for utstrakt bruk av isolasjon. For eksempel kunne innsatte ved Ila og Bergen fengsel være innelåst opp mot 23 timer i døgnet.

Mål om 8 timer ute av cella

Dagens straffegjennomføringslov stiller ingen krav til antall timer innsatte skal tilbringe i felleskap, men den europeiske tortur-forebyggingskomiteen (CPT) har anbefalt at innsatte som et minimum bør ha mulighet til å tilbringe 8 timer utenfor cellen hver dag.

Gammel og uegnet bygningsmasse og lav bemanning er blant årsakene til at mange innsatte i norske fengsler sitter innelåst alene store deler av døgnet.

Kriminalomsorgsdirektoratet beregnet i fjor at å innføre åtte timers såkalt utlåsningstid for alle innsatte vil kreve investeringer i bygningsmassen på 439 millioner kroner, og en økning i bemanning tilsvarende 244 millioner kroner per år.

Å tilby alle innsatte minimum 2 timer meningsfylt samvær/aktivitet per dag vil koste 75 millioner kroner.

- Bemanningen kan utnyttes bedre

Det økonomiske analyseselskapet Oslo Economics har på oppdrag for Kriminalomsorgsdirektoratet gjort økonomiske beregninger av isolasjonsreduserende tiltak i kriminalomsorgen og utredet mulige tiltak for å fremme fellesskap i norske høysikkerhetsfengsel.

Det er mulig å oppnå målene om mer sosialt fellesskap for de innsatte uten kraftige investeringer i bygg og bemanning, men dette vil i så fall få store konsekvenser for de andre målene til kriminalomsorgen, er konklusjonen i rapporten Økonomisk analyse av isolasjonsreduserende tiltak i kriminalomsorgen.

Oslo Economics mener at de innsatte kan få mer fellesskap dersom fengslene utnytter bemanningen bedre.

Krevende rehabilitering

Innsatte i norske fengsler blir stadig mer krevende, påpekes det i regjeringens stortingsmelding.

«Personer som gjennomfører straff i fengsel, har lengre straffer enn tidligere, og en betydelig andel har rusproblemer og psykiske lidelser. Dette medfører at innsatte i fengsler er en mer krevende gruppe enn tidligere og trolig også vanskeligere å rehabilitere og tilbakeføre til samfunnet.»

Fengsler kan være en arena for radikalisering og uønsket påvirkning, ifølge meldingen.

– Dette medfører at vi må styrke forvaltningssamarbeidet for å sikre at innsatte får tilbud om utdanning, helsetjenester og støtte til å komme i arbeid. I tillegg må vi utvikle forvaltningssamarbeidet på nye områder, blant annet for å hindre radikalisering. Vi vet at god kriminalomsorg er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å forebygge kriminalitet, sparer samfunnet penger, men vel så viktig er troen på mennesker og mulighetene det gir dem til å bidra i samfunnet og skape mening, konkluderer Mæland i pressemeldingen.

Nytt regelverk for pårørende-varsling

Regjeringen ønsker også et sterkere fokus på ofrene for kriminalitet, og mener kriminalomsorgen må få et nytt varslings-regelverk som tar hensyn til fornærmedes og etterlattes ønsker og behov.

Straffegjennomføringsloven tilrettelegger for at kriminalomsorgen på skjønnsmessig grunnlag skal vurdere hvilke behov fornærmede og etterlatte må antas å ha for å kunne forberede seg på at domfelte kan påtreffes utenfor fengsel.

I innspill til stortingsmeldingen har interesseorganisasjoner fremhevet det som urimelig at kriminalomsorgen skal foreta en slik vurdering av varslingsbehovet, uten å innhente uttalelser fra fornærmede.

Regjeringen ønsker å endre reglene slik at hensynene til ofre vektlegges sterkere enn i dag.

Powered by Labrador CMS