Økt rettsikkerhet for innsatte – reelt eller bare på papiret?

De siste årene har norsk kriminalomsorg vært gjenstand for økende kritikk, deriblant fra Sivilombudet og Den europeiske torturkomiteen.

Dårlige soningsforhold, omfattende isolasjon, ulovlige nakenvisitasjoner, ulovlig telefonkontroll og manglende bruk av tolk er noen av flere forhold som har skapt overskrifter de siste årene. 

Den negative utviklingen i norske fengsler var bakteppe for at flere rettshjelpstiltak, for snart to år siden, gikk ut i Aftenposten med en felles uttalelse for å få på plass en gratis advokatordning i fengslene.

Gleden var derfor stor da Stortinget i desember 2023 fattet et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å opprette en advokatordning for innsatte innen utløpet av 2024. 

- Departementet følger ikke opp

Tross Stortingets anmodning ble det ikke etablert en advokatordning ved årsskiftet, og i den nylig fremlagte Prop. 103 L om endringer i rettshjelpsloven har Justis- og beredskapsdepartementet foreslått å ikke følge opp forslaget om en advokatordning i fengslene.

Departementet foreslår i stedet å innføre en rett til fritt rettsråd for innsatte i saker som gjelder utelukkelser som varer minst 24 timer, samt fritt rettsråd i saker om bruk av sikkerhetscelle og bruk av sikkerhetsseng.

Å gjøre de ovennevnte sakstypene til prioriterte saksområder etter rettshjelpsloven er noe vi, og flere andre rettshjelpstiltak, har kjempet for i flere år. Når vi vet hvilke alvorlige skadevirkninger isolasjon og bruk av tvang kan ha på innsatte, er det åpenbart at de bør ha rett til advokatbistand i slike saker. 

Et spørsmål departementet likevel ikke har besvart, er hvordan den innsatte skal få håndhevet retten til fri rettshjelp i saker om isolasjon og tvang.

 - Innsatte har større behov enn andre

De korte klagefristene på sju dager ved vedtak etter straffegjennomføringsloven, fører til at innsatte har et større behov enn andre for å kontakte en advokat idet vedtaket fattes. 

Dette gjelder særlig innsatte som isoleres, hvor det er en fare for at klagefristen er utløpt når isolasjonen opphører. 

Samtidig har innsatte begrenset eller ingen tilgang på internett, og derfor ikke forutsetninger for å finne kontaktinformasjonen til advokater som kan yte fri rettshjelp.

Dersom det ikke etableres en advokatordning i fengslene, blir det i praksis opp til en allerede sterkt presset kriminalomsorg å sikre at de innsatte kommer i kontakt med en advokat som kan yte fritt rettsråd i saker om utelukkelse eller bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng.

- Vil ikke gjelde i praksis

Vi frykter at den begrensede kapasiteten hos kriminalomsorgen vil føre til at mange innsatte i praksis ikke vil få benyttet seg av retten til fri rettshjelp i de ovennevnte sakene. 

Slik vi ser det er en særskilt advokatordning i fengsel en forutsetning for at ordningen med fritt rettsråd i saker om isolasjon og tvang skal fungere.

I tillegg mener vi at situasjonen i fengslene gjør at innsattes rettsikkerhet har behov for et ytterligere løft enn at det kun gis fritt rettsråd i saker om isolasjon og tvang. 

Det oppdages stadig nye ulovlige og menneskerettighetsstridige praksiser i fengslene, og det er godt dokumentert at innsatte har et stort udekket rettshjelpsbehov. 

Derfor er det svært problematisk at innsatte i dag er avhengige av frivillig rettshjelp for å få avklart og hevdet sine rettigheter. For å sikre de innsatte et godt soningstilbud som fremmer rehabilitering, der ulovlige praksiser oppdages og de innsattes rettigheter ivaretas, fremstår en særskilt advokatordning helt nødvendig. 

- Er ikke satt av nok midler

Departementets forslag om ikke også å innføre en særskilt advokatordning, virker først og fremst å handle om at det ikke er satt av nok midler til rettshjelp til innsatte. 

Selv om vi er glade for at saker om isolasjon og tvang skal gjøres til prioriterte saksområder, mener vi at situasjonen i fengslene gjør det nødvendig å bruke mer midler på å styrke de innsattes rettsikkerhet.

Vi håper derfor at Stortinget ved behandlingen av Prop. 103 L (2024-2025) Endringer i rettshjelpsloven (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) fortsatt ser behov for en reell advokatordning i fengslene, og oppfordrer Stortinget til å sikre oppfølging av eget anmodningsvedtak fra desember 2023.