Økt rettsikkerhet for innsatte – reelt eller bare på papiret?
Innen 27. mai skal Stortingets justiskomité avgi sin innstilling om forslaget til endringer i rettshjelpsloven. Tiden er inne for å få på plass en reell og statlig finansiert advokatordning i fengslene, skriver representanter fra fem rettshjelpstiltak i dette innlegget.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentenes meninger.
De siste årene har norsk kriminalomsorg vært gjenstand for økende kritikk,
deriblant fra Sivilombudet og Den europeiske torturkomiteen.
Dårlige
soningsforhold, omfattende isolasjon, ulovlige nakenvisitasjoner, ulovlig
telefonkontroll og manglende bruk av tolk er noen av flere forhold som har skapt
overskrifter de siste årene.
Gleden var derfor stor da Stortinget i desember 2023 fattet et
anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å opprette en advokatordning for
innsatte innen utløpet av 2024.
Jacob Anker Eide, Jussbuss
Åsne Solberg, JURK.
- Departementet følger ikke opp
Tross Stortingets anmodning ble det ikke etablert en advokatordning ved årsskiftet, og i den nylig fremlagte Prop.
103 L om endringer i rettshjelpsloven har Justis- og beredskapsdepartementet
foreslått å ikke følge opp forslaget om en advokatordning i fengslene.
Departementet foreslår i stedet å innføre en rett til fritt rettsråd for
innsatte i saker som gjelder utelukkelser som varer minst 24 timer, samt fritt
rettsråd i saker om bruk av sikkerhetscelle og bruk av sikkerhetsseng.
Thorvald Christensen, Jussformidlingen
Marte Skjæggerud, Jusshjelpa
Å gjøre de ovennevnte sakstypene til prioriterte saksområder etter
rettshjelpsloven er noe vi, og flere andre rettshjelpstiltak, har kjempet for i
flere år. Når vi vet hvilke alvorlige skadevirkninger isolasjon og bruk av
tvang kan ha på innsatte, er det åpenbart at de bør ha rett til advokatbistand
i slike saker.
Et spørsmål departementet likevel ikke har besvart, er hvordan den innsatte skal få håndhevet retten til fri rettshjelp i saker om
isolasjon og tvang.
- Innsatte har større behov enn andre
De korte klagefristene på sju dager ved vedtak etter
straffegjennomføringsloven, fører til at innsatte har et større behov enn andre
for å kontakte en advokat idet vedtaket fattes.
Dette gjelder særlig innsatte
som isoleres, hvor det er en fare for at klagefristen er utløpt når isolasjonen
opphører.
Samtidig har innsatte begrenset eller ingen tilgang på internett, og
derfor ikke forutsetninger for å finne kontaktinformasjonen til advokater som
kan yte fri rettshjelp.
Dersom det ikke etableres en advokatordning i fengslene, blir det i
praksis opp til en allerede sterkt presset kriminalomsorg å sikre at de
innsatte kommer i kontakt med en advokat som kan yte fritt rettsråd i saker om
utelukkelse eller bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng.
- Vil ikke gjelde i praksis
Vi frykter at
den begrensede kapasiteten hos kriminalomsorgen vil føre til at mange innsatte
i praksis ikke vil få benyttet seg av retten til fri rettshjelp i de ovennevnte
sakene.
Slik vi
ser det er en særskilt advokatordning i fengsel en forutsetning for at
ordningen med fritt rettsråd i saker om isolasjon og tvang skal fungere.
I tillegg mener vi at situasjonen i fengslene gjør at innsattes
rettsikkerhet har behov for et ytterligere løft enn at det kun gis fritt rettsråd i saker om isolasjon og tvang.
Det oppdages stadig nye ulovlige og menneskerettighetsstridige
praksiser i fengslene, og det er godt dokumentert at innsatte har et stort
udekket rettshjelpsbehov.
Derfor er det svært problematisk at innsatte i dag er
avhengige av frivillig rettshjelp for å få avklart og hevdet sine rettigheter.
For å sikre de innsatte et godt soningstilbud som fremmer rehabilitering, der
ulovlige praksiser oppdages og de innsattes rettigheter ivaretas, fremstår en
særskilt advokatordning helt nødvendig.
- Er ikke satt av nok midler
Departementets forslag om ikke også å innføre en særskilt
advokatordning, virker først og fremst å handle om at det ikke er satt av nok
midler til rettshjelp til innsatte.
Selv om vi er glade for at saker om
isolasjon og tvang skal gjøres til prioriterte saksområder, mener vi at
situasjonen i fengslene gjør det nødvendig å bruke mer midler på å styrke de
innsattes rettsikkerhet.