Bilde fra Oslo fengsel.
Foto: Aina J. Rønning
Bilde fra Oslo fengsel. Foto: Aina J. Rønning

Bruken av isolasjon i norske fengsler har knapt endret seg på 25 år

• Beslutninger om å isolere er for skjønnsbaserte i Norge, mener Den europeiske torturkomiteen i en fersk rapport.
• Innsatte på Ila og i Bergen fengsel kan være innelåst opp mot 23 timer i døgnet.
• Enkelte innsatte i såkalte «fellesskapsavdelinger» sitter under forhold som tilsvarer isolasjon etter internasjonale standarder.

Publisert

– Norge har fått den samme kritikken i 25 år, men det virker som om ingen skjønner alvoret, mener leder av Advokatforeningens isolasjonsgruppe, Bendik Falch-Koslung.

Den europeiske torturkomiteen (CPT) var i Norge på forsommeren i fjor, men rapporten fra besøket forelå først i midten av januar i år. Komiteen fokuserte i hovedsak på høysikkerhetsavdelinger og de innsatte der. I tillegg intervjuet de også mennesker i varetekt, henholdsvis i Oslo og Bergen.

Rapporten viser tydelige forskjeller fra fengsel til fengsel. Mens Oslo, Bodø og Ullersmo kommer ganske godt ut av det, står det verre til på Ila og i Bergen fengsel.

– Rapporten inneholder få overraskelser. Torturkomiteen peker på de samme forholdene som de har kritisert i årevis, slik som uklare regler med for mye diskresjonær kompetanse til å beslutte isolasjon, generelt høy bruk av isolasjon i norske fengsler og dårlig behandling av psykisk syke – kritikk vi kjenner igjen, sier Bendik Falch-Koslung.

Isolasjonsgruppen
ønsker å kjøre
saker i domstolen
om urettmessig
isolasjon på
glattcelle
i politiarrest, eller
ulovlig isolasjon
i fengsel. Advokat
Bendik Falch-Koslung leder
gruppen.
Foto: Robert Eik
Isolasjonsgruppen ønsker å kjøre saker i domstolen om urettmessig isolasjon på glattcelle i politiarrest, eller ulovlig isolasjon i fengsel. Advokat Bendik Falch-Koslung leder gruppen. Foto: Robert Eik

– Norge får litt ros for mindre bruk av glattcelle utover 48 timer, men det er fremdeles for mange brudd også her. Til tross for noe skryt, viser rapporten nok en gang at vi har et grunnleggende systemproblem knyttet til isolasjon i Norge. Selv om Norge år etter år får den samme kritikken, virker det ikke som om det er tilstrekkelig forståelse for hvor alvorlig dette er. Det er grundig dokumentert at isolasjon kan føre til alvorlige psykiske skader for de isolerte. Den utstrakte bruken av isolasjon i norske fengsler må opphøre, fortsetter han.

Isolasjon uten vedtak

På vegne av Advokatforeningens isolasjonsgruppe besøkte advokatfullmektig Didrik Beck Rodarte i Advokatforeningen og jussbuss-medarbeider Kristina Davidsen Bergen fengsel i midten av januar, og fikk mulighet til å prate med en del av dem som soner der.

– Flere av de innsatte vi snakket med fortalte at de hadde sittet isolert over lengre tid. Noen av disse sa at de hadde vært innelåst alene på cella store deler av døgnet, uten at det hadde blitt fattet vedtak om isolasjon, forteller de to.

Mange innsatte mente også at de hadde opplevd de facto isolasjon over lengre tid på mottaksavdelingene.

– Fangene som hadde opplevd slik utelukkelse sa at de hverken hadde jobb eller skoletilbud på dagtid, og heller ikke fellesskap med andre innsatte på ettermiddagen. Det er en svært uheldig praksis dersom man blir sittende lengre enn nødvendig i mottaksavdelingene, som er ment for en kortvarig kartlegging av nye innsatte.

Rodarte og Davidsen forteller samtidig at flere av de innsatte sa at de hadde sittet isolert over lengre tid etter eget ønske.

– Fengselet har en plikt til aktivt å motarbeide at fanger isolerer seg selv i fengsel. Når dette likevel skjer, er det uheldig og skadelig, også når det skyldes mangel på ansatte og midler til programtilbud for innsatte som fungerer dårlig i fellesskap, sier de to.

Dårlig behandling av psykisk syke

Torturkomiteen er fornøyd med både Ullersmo og Bodø fengsels tiltak for å aktivisere de innsatte utenfor cellene, i motsetning til i Bergen (blokk A) hvor flere av de innsatte blir innelåst i opp mot 23 timer i døgnet - til tross for at de ikke utgjør en sikkerhetsrisiko eller faller under andre restriksjoner. Ifølge rapporten har flere av disse sonet under isolasjonsliknende omstendigheter i flere år, noe som er helt uakseptabelt, slår komiteen fast.

Selv om komiteen roser norske myndigheter for tiltakene som er blitt gjort ved Ila fengsel for å sikre bedre behandling av psykisk syke innsatte, mener den at det er bekymringsfullt av flere fanger likevel sliter med alvorlige psykiske lidelser som gjør det vanskelig å håndtere livet i fengsel.

Rapporten peker på at både de ansatte i fengselet og dets tilhørende ressursteam etterlyser en egen høysikkerhetsavdeling der de aktuelle innsatte kan få nødvendig terapi og psykososial behandling. Komiteen påpeker også at det er en rekke anbefalinger fra deres forrige besøk i 2011 som ennå ikke har blitt gjennomført.

Etterlyser håndjernregister

Torturkomiteen besøkte også Trandum, politiets utlendingsinternat. Ifølge rapporten verdsetter komiteen at utlendingene som holdes på internatet lever under det komiteen beskriver som et «open-door regime» i store deler av døgnet, samtidig som de har tilgang til et velutstyrt aktivitetssenter.

Advokatforeningen har i årevis jobbet mot
ulovlig isolasjon i fengsel og politiarrest.
Her en glattcelle i Oslo fengsel.
Foto: Aina J. Rønning
Advokatforeningen har i årevis jobbet mot ulovlig isolasjon i fengsel og politiarrest. Her en glattcelle i Oslo fengsel. Foto: Aina J. Rønning

Men, sammenliknet med komiteens forrige besøk i 2011, har forholdene likevel blitt dårligere. CPT peker blant annet på at menneskene som oppholder seg på Trandum ikke lenger har tilgang til aktivitetssenteret på daglig basis, antall innelåste timer i døgnet har økt, og at de internerte i hovedsak kun får omgå mennesker fra samme enhet.

Komiteen oppfordrer norske myndigheter å ta grep for å sikre bedre psykisk- og psykiatrisk behandling av de innlosjerte.

CPT mener i tillegg at alle personene som plasseres på høysikkerhetsavdelingen, samt at all bruk av håndjern, bør loggføres i eget register. Komiteen mener at den systematiske bruken av håndjern og ransakelser som brukes hver gang noen av de internerte har vært utenfor gjerdene, er både unødvendig og uakseptabelt.

«Nedverdigende eller umenneskelig»

Også Sivilombudsmannen besøkte høysikkerhetsavdelingene til Bergen fengsel i mai i fjor, og i midten av januar var resultatet klart. «Sterkt bekymringsverdig» er gjennomgående stikkord fra Sivilombudsmannens rapport.

Fengselet er landets nest største med 281 plasser, hvorav 218 er på høysikkerhetsnivå og 63 på lavere sikkerhetsnivå. Punktene for kritikk er mange og omfattende, og de dreier seg i all hovedsak om isolasjon, manglende aktiviteter, ressursmangel og potensielt «nedverdigende eller umenneskelig behandling» av psykisk syke. Blant annet står det i rapporten at:

«Kun én av de innsatte ved avdeling A-øst hadde mottatt vedtak om utelukkelse fra fellesskapet. At det ikke fattes vedtak om utelukkelse av innsatte som i praksis ikke har annet tilbud enn opphold i luftegården tre av ukens fire dager, virker å være i strid med straffegjennomføringsloven § 17. Enda mer alvorlig er det at en slik praksis innebærer at innsatte som er låst inne på cellen i minst 22 timer i fire av sju dager regnes som plassert i en fellesskapsavdeling. Dette medfører at innsatte i en fellesskapsavdeling i Norge sitter under forhold som tilsvarer isolasjon etter internasjonale standarder.»

Fullt lys hele døgnet

Her er noen av bekymringene til Sivilombudsmannen:

  • Sikkerhetsceller mangler callingsystem, som gjør at de innsatte ikke kan kontakte betjentene. Cellene er belyst hele døgnet, uten mulighet for dimming.
  • En rekke av isolasjonsvedtakene gjaldt innsettelse på sikkerhetscelle hjemlet i straffegjennomføringsloven § 38 bokstav c), noe som ikke er tillatt etter Kriminalomsorgsdirektoratets retningslinjer til straffegjennomføringsloven.
  • To ganger ble mindreårige plassert på sikkerhetscelle i 2017, men uten at fengselet har tilfredsstillende rutiner for å håndtere disse.
  • Plass- og ressursmangel gjør at kvinner tidvis må sitte på «den restriktive avdelingen» A-vest.
  • Mange klager over mye isolasjon og lavt aktivitetsnivå som følge av ressursmangel.
  • Det er jevnlig innsatte ved fengselet som har så store psykiske lidelser og lavt funksjonsnivå, at de ikke kan delta i det ordinære fellesskapet. Mange innsatte valgte også isolere seg som følge av nettopp psykiske lidelser.
  • Framfor å sette inn høyere bemanning på felleskapsavdelingene for å sikre trygghet blant de innsatte, har fengselet endret innlåsingsrutinene slik at de innsatte nå ble låst inne på cellene i større grad enn i 2014.
  • Ingen mulighet for kvinnelige innsatte til å få hjelp fra en kvinnelig lege.

KILDE: Sivilombudsmannens besøksrapport fra Bergen fengsel, 2.-4. mai 2018.