Fra 2024 skal ikke sikkerhetssenger lenger bli brukt i norske fengsler.

Nå blir det slutt på bruk av sikkerhetsseng i fengslene

KDI skal avvikle bruken innen 2024.

Publisert Sist oppdatert

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) arbeider med «en handlingsplan for å etablere alternativer til bruk av sikkerhetsseng», heter det i direktoratets årsrapport for 2021. Målet er at bruken skal avskaffes innen to år.

Mellom 2013 og 2021 ble det totalt fattet 129 vedtak om bruk av sikkerhetsseng. I 2020 ble det fattet 21 vedtak, mens det i 2021 ble fattet 20. Dette er nær en dobling sammenliknet med årene før. I 2019 ble det fattet ni og 13 i 2018, ifølge årsrapporten.

69 av vedtakene siden 2013 ble fattet på bakgrunn av at innsatte skadet seg ved å slå hodet i veggen, dør, gulv, inventar eller liknende. Dette er det mest brukte vedtaksgrunnlaget.

«Gjennomgangen viser at de fleste vedtak treffes etter at innsatte allerede er plassert i sikkerhetscelle etter utagerende eller selvskadende atferd, slik at det ofte foreligger risiko for alvorlig skade på person i utgangspunktet», skriver Kriminalomsorgen.

Følger Sivilombudets anbefaling

I fjor kom Sivilombudet med en anbefaling om å kassere bruken av sikkerhetssenger i norske fengsler. Etter dette etablerte KDI en arbeidsgruppen som skulle vurdere mulig avvikling, samt alternative tiltak. Etter at gruppen overleverte sin rapport i fjor, har KDI besluttet å droppe sikkerhetsseng som tvangsmiddel.

«En avvikling forutsetter imidlertid at det iverksettes andre tiltak som kan redusere behovet for bruk av sikkerhetsseng, og som kan erstatte tiltaket i de tilfellene hvor det er nødvending å intervenere med tvang overfor den innsatte. Noen av tiltakene som er foreslått er bruk av polstret celle, løse belter for immobilisering av hender og beskyttelseshjelm.

Videre foreslås det å øke forebyggende tiltak under innsattes opphold i sikkerhetscelle. I tillegg er det foreslått endring av regelverk, en tettere oppfølging av saker om bruk av tvangsmidler, kompetanseheving og økt fokus på samhandling med helsetjenesten», står det i årsrapporten for 2021.

2021: 376 vedtak om bruk av tvangsmidler

«Innsattes psykiske lidelser er så omfattende at de har behov for betydelige helse- og omsorgstjenester, psykisk helsevern og rusbehandling. Kriminalomsorgen har over år erfart at det er utfordringer med å få innsatte med alvorlige sinnslidelser innlagt i psykisk helsevern til utredning og behandling, og at de raskt blir overført tilbake til fengsel etter vurdering i døgnpsykiatrien.»

Slik åpner Kriminalomsorgen avsnittene om tilbudet til psykisk syke innsatte og domfelte i årsrapport for fjoråret.

I tillegg til tall over bruk av sikkerhetsseng, presenterer rapporten også statistikk over bruk av øvrige tvangsmidler tilbake til 2000. Statistikken toppes i 2013 da tvangsmidler ble tatt i bruk ved 548 tilfeller. Til sammenlikning lå den totale bruken på 376 tilfeller i 2021:

  • 294 gjaldt bruk av sikkerhetscelle
  • 20 gjaldt bruk av sikkerhetsseng
  • Fem gjaldt bruk av gass
  • To gjaldt bruk av kølle / batong
  • 39 gjaldt bruk av skjold
  • 16 gjaldt bruk av OC-gass

Aktiviseringsteam mot isolasjon

I en årrekke har Kriminalomsorgen blir kritisert av både nasjonale og internasjonale tilsynsorganer for den høye bruken av isolasjon. I årsrapporten kan man lese at isolasjonen primært skyldes mangel på areal og bemanning, isolasjon i varetekt besluttet av domstolene, samt Kriminalomsorgens egne vedtak om utelukkelse.

Kriminalomsorgens statistikk over utelukkelser fra fellesskap.

I 2020 viste dagsmålinger at et snitt på 850 innsatte hadde mindre enn åtte timer med fellesskap. I 2021 lå snittet på om lag 673 innsatte, ifølge årsrapporten for fjoråret. Antall innsatte under langvarig utelukkes, altså utelukkelse mer enn 42 dager, har svingt mellom seks og 14.

I 2020 utarbeidet Oslo Economics en rapport om isolasjonsreduserende tiltak på bestilling fra KDI. Denne konkluderer blant annet med at etableringen av såkalte aktiviseringsteam «trolig er det mest målrettede tiltaket for økt felleskap», heter det i årsrapporten.

I 2021 ble det etablert aktiviseringsteam ved Åna fengsel, Trondheim fengsel og Oslo fengsel, i tillegg til at det er etablert et ressursteam ved Bredtveit fengsel for kvinner. I 2022 etableres det aktiviseringsteam ved fire nye fengsler; Skien fengsel, Indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling, Stavanger fengsel og Bodø fengsel.

Ønsker bedre utnyttelse av personalressursene

Den videre utredningen av økte aktiviseringsmuligheter fortsetter gjennom 2022, skriver Kriminalomsorgen.

Blant annet «(...) kartlegging av muligheten for økt aktivisering ved å ansette/bruke fritidsledere og verksbetjenter i en annen arbeidstidsordning, for å kunne utnytte aktivitetslokaler utenom normal arbeidstid på dagtid. Det foretas også en revisjon av arbeidsveileder for turnusansatte og særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen, der målet er en bedre utnyttelse av de personalressursene som allerede er tilgjengelige.»

I tillegg utredes mulige endringer av regelverket for å frigi bemanning til oppfølging av isolerte, arealene i fengsler med felleskapsutfordringer gjennomgås, og KDI har inngått en avtale med Røde Kors «for å motivere isolerte innsatte til en aktiv hverdag».

Powered by Labrador CMS