- Innsattes rett til åtte timers fellesskap i døgnet må lovfestes

Justisdepartementet har lagt frem et forslag til nye regler om isolasjon i norske fengsler. Men departementet skyver sentrale menneskerettigheter under teppet ved ikke å gi innsatte rett på åtte timer med fellesskap i døgnet.

Det er på disse skjulte rettighetene departementet snubler i innspurten på det som i utgangspunktet er et godt forslag til nye regler om isolasjon.

Forslaget er en respons på Sivilombudets Særskilte melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsel, Dokument 4:3 (2018-19).

I meldingen peker Sivilombudet på at mange fengsler har svært ulik praksis for innlåsning og utlåsning, og at dagens uklare regler om isolasjon er problematiske i forhold til kravet til hjemmel i lov.

- Kan ikke klage

Den mest urovekkende faktoren i dagens praksis er at de innsatte ikke har noen adgang til å klage på mangel på fellesskap. Sivilombudet anbefaler derfor en nasjonal minstestandard på åtte timer fellesskap hver dag.

Videre har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) anbefalt at det lovfestes en rett for innsatte til minst åtte timer fellesskap utenfor cellen hver dag. NIM mener en slik rett vil forebygge risikoen for brudd på torturforbudet og retten til privatliv etter den europeiske menneskerettskonvensjonen art. 3.

Åtte timer er også anbefalingen fra den europeiske torturkomitéen. Tungvekternes tale er krystallklar. En lovfestet rett til åtte timers fellesskap vil forebygge menneskerettighetsbrudd.

- Fengslene må ha forutsetningene

Departementet er av den mening at den beste løsningen er «oppfølging av innsatte som mangler fellesskap» og «etablering av aktiviseringsteam».

De bygger dette på rapporten Økonomisk analyse av isolasjonsreduserende tiltak i kriminalomsorgen fra Oslo Economics.

Oslo Economics mener at det gir «liten effekt å endre på lovverket eller innføre standarder om ikke fengslene har forutsetninger for å tilfredsstille kravene eller standardene. Dette vil lede til økt byråkrati, noe som vil få ytterligere konsekvenser for fengslenes mulighet til å tilby fellesskap.»

Staten kan ikke begrunne manglende håndhevelse av menneskerettighetene med at kriminalomsorgen ikke har tilstrekkelig med ressurser.

Det er staten som er bevilgningsmyndighet, og som må bevilge nok penger til at forvaltningen har forutsetninger for å respektere og etterleve menneskerettighetene. Å sikre menneskerettighetene er statens største forpliktelse overfor innbyggerne.

Behov for meningsfull menneskelig kontakt

Lovfesting av retten til åtte timer med fellesskap vil være en anerkjennelse av at innsattes behov for meningsfull menneskelig kontakt er et behov som kriminalomsorgen må tilfredsstille.

Les mer om forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet

Justisdepartementet vil forebygge isolasjon - har sendt en rekke forslag på høring

Det er ikke tilstrekkelig at regelen utformes som en målsetning, da vi ser at målsetningen vanskelig lar seg realisere i et samfunn der den økonomiske effektiviteten alltid skal trumfe.

Når har noensinne en politisk målsetning ført til noe som helst reell endring som har kostet penger? Bare spør klimaaktivistene.

Et mer praktisk rettet argument for å rettighetsfeste åtte timer med felleskap er at det også er mulig å lovfeste unntak fra regelen, uten at det skal uthule utgangspunktet fullstendig.

- Kan kreve kompenserende tiltak

For eksempel vil man kunne kreve at dersom en innsatt ikke får åtte timer fellesskap, skal man som forebyggende og kompenserende tiltak få utvidet besøkstid eller telefontid med pårørende.

En lovfesting av minst åtte timer daglig fellesskap vil i større grad enn i dag sikre innsattes rett til privatliv, og vern mot tortur og annen umenneskelig behandling. Samtidig må bevilgningene til kriminalomsorgen øke for å sikre etterlevelse av menneskerettighetene.

Det er først når vi tar problemene frem fra under teppet og studerer de i fullt dagslys at vi kan komme opp med gode løsninger til dem.