I Hjort er det opp til hver enkelt å vurdere behovet for hjemmekontor

I de splitter nye kontorlokalene skal de ansatte kunne ta mentale pauser, og sitte på cellekontor eller i landskap sammen med kollegaer fra flere ulike fagavdelinger.

Da leiekontrakten gikk ut, var det uaktuelt for advokatfirmaet Hjort å flytte til Bjørvika eller Aker brygge.

– Nærhet til domstolene viser hvem vi er, sier direktør Christopher J. Helgeby, som nettopp har tatt med seg flyttelass og kollegaer til nybygget på hjørnet av Universitetsgata og Pilestredet i Oslo sentrum.

Tullinkvartalet i Oslo sentrum, som også rommer det nye juridiske fakultetet til UiO, er i ferd med å få nytt liv. Flunkende nye kontorbygg skal ferdigstilles i løpet av høsten 2021, og på gateplan skal det lages gågater og passasjer med byliv og spisesteder.

Advokatfirmaet Hjort har vokst ut av sine gamle lokaler i Akersgata, og flytter nå inn i tre av etasjene i Universitetsgata 7-9. Advokatbladet ble invitert med på en omvisning i det nye bygget, sammen med direktør Christopher Helgeby og managing partner Anne Marie Due.

– Jeg husker veldig godt de innledende partnermøtene da muligheten for nye lokaler meldte seg. Hjort er et prosedyrefirma, og alle var enige om at kontoret må ligge i nærheten av domstolene. Så den fysiske plasseringen var overhodet ikke tilfeldig: Her har vi både tingretten, lagmannsretten og Høyesterett som nære naboer, understreker Due.

Testlandskap

Prosessen med å finne nye lokaler begynte allerede i 2015. Siden den gang har de brukt mye tid på å kartlegge egne behov for å kunne skreddersy løsninger som er tilpasset firmaet.

– Vi har faktisk testet en del løsninger i de eksisterende lokalene våre, for å undersøke hvilke endringer som vil fungere når vi flytter. I Universitetsgata skal vi ha både cellekontorer og åpne kontorlandskap, og da vi testet denne ordningen på forhånd, var det kø blant enkelte advokater for å sitte i testlandskapet.

- Disse fellesskapene vil bestå av både partnere, ansatte advokater og fullmektiger. Dette gir gode muligheter for samarbeid i saker der det er nyttig å jobbe sammen, i tillegg til at mange opplever det som lærerikt å jobbe såpass tett på en partner, forteller Due.

Så langt har firmaet holdt fast ved at det til en viss grad er valgfritt om man vil sitte i åpent landskap eller ikke.

– Det er viktig at advokatene er motivert for denne arbeidsmåten for at den skal være vellykket, mener Due.

I tillegg ønsker de å spre advokatene på de ulike avdelingene, slik at det kan tilrettelegges for større samarbeid på tvers.

– Klientene etterspør som regel bistand på flere rettsområder, for eksempel kan de ha saker som berører både arbeidsrett, fast eiendom og andre selskapsrettslige spørsmål. Klarer man å få til en god dynamikk på tvers av de ulike fagdisiplinene, sørger man også for at klientene får et bedre tilbud. En slik løsning har jeg skikkelig tro på.

Mer nærhet til klienter

Helgeby opplever at nærhet til klientene er viktig for å få best mulig resultater.

– Den litt tradisjonelle måten å jobbe på er jo at advokatene og klientene jobber hver for seg, og at den ene parten blir litt passiv i påvente av en leveranse fra den andre. Arbeidet går med andre ord i etapper, og dette er sjeldent en veldig effektiv måte å jobbe på.

– På det nye kontoret har vi bygget arbeidsrom og prosjektrom der interne advokater og eksterne klienter skal kunne jobbe sammen med prosjekter. Dette er jo en litt uvant måte å jobbe på for mange advokater, men like fullt en måte som gjør oss bedre rustet for fremtiden, forklarer Helgeby.

Fleksibelt hjemmekontor

I løpet av pandemien har også andre behov meldt seg, og gjort det nødvendig å sørge for ytterligere digitale løsninger i det ellers så moderne nybygget.

– Alle møteromhar fullt oppsett med skjerm, video og lyd. Det har også vært viktig for oss at systemet er enkelt å bruke – det er bare å plugge seg inn, og så er man på. Enkelte rom er også spesielt tilrettelagt for digitale rettsmøter, som jeg tror at til en viss grad er kommet for å bli, sier Helgeby.

Også firmaets holdninger til bruk av hjemmekontor er preget av et ønske om fleksibilitet.

– Løsningen her har vel egentlig vært ikke å problematisere dette mer enn man må. Vi har lagt opp til at hver enkelt klarer å vurdere dette selv. Noen ganger tilsier hjemmesituasjonen at man enkelte dager jobber best hjemmefra, mens andre ganger har man forhandlingsmøter eller andre oppgaver som best løses på kontoret. Dette trenger vi ikke fortelle folk – det regulerer seg selv, sier Due.

Hun har inntrykk av at de ansatte setter pris på tilliten de får til å gjøre egne vurderinger på dette området.

– Folk er superflinke. De er ambisiøse, og da gjør de det som må til – uavhengig av om dette er hjemme eller på kontoret, understreker hun.

– Et kulturelt prosjekt

– I fellesområdet i midten skal vi skape et sosialt møtepunkt for alle ansatte. For oss har flyttingen også vært et kulturelt prosjekt: Det handler om endringer, og dette kan man bruke til å skape noe positivt. Og så handler det om at vi som firma skal knyttes tettere sammen internt. Det er viktig for oss at man har en arbeidsplass der man føler at man hører hjemme. Trives du på jobb og har det bra i firmaet, så yter du ofte godt også, sier Helgeby.