Eus antihvitvaskings-pakke
Hvitvaskingspakken fra EU: Fire endringer advokatene må klargjøre seg for nå
- En fallgruve å tenke at risikovurderingene og rutinene man allerede har, er tilstrekkelige, sier advokat og leder for Advokatforeningens ekspertgruppe mot hvitvasking, Kristine F. Rørholt.
Blant annet stilles skjerpede krav til å identifisere og dokumentere reelle rettighetshavere hos klientene.- Det kommer ikke til å holde å basere seg på oppslag i selskapsregistre, eksemplifiserer Rørholt.
Foto: DNB
Den nye antihvitvaskingspakken fra EU er forventet å tre i kraft i Norge i juli 2027. Den såkalte AML-pakken, bestående av tre forordninger og ett direktiv, har vært et arbeidsprosjekt i EU siden 2020.
– Det blir mange av de samme kravene, men lovverket blir mer detaljert og forventningene til etterlevelse høyere. Det kommer til å kreve en innsats å tilpasse seg, sier Rørholt og fortsetter:
– Bevisstheten rundt hvitvaskings-regelverket har økt de siste årene, men nå må man ta enda noen steg i trappen. De som ikke har tatt noen steg, begynner å få dårlig tid.
Hun sier at det ville overraske henne om Advokattilsynet kommer på besøk i august og forventer at alt er fullt implementert.
– Samtidig ville jeg som advokat ikke lent meg tilbake og tenkt at dette kan vente. Jeg ville allerede nå forberedt meg på at det kommer store endringer.
Bakgrunnen for satsingen på nytt lovverk på dette området er at man har sett dårlig etterlevelse av regelverket og flere større hvitvaskingssaker. Dermed er det et ønske om å skjerpe regelverket, i tillegg til å bedre harmonisering og mer samarbeid på tvers av land.
Tilpassede risikovurderinger
Rørholt fremhever fire punkter som blir særlig relevant for advokater i tiden som kommer.
For det første vil kravene til å vurdere hvor eksponert man er for å bli misbrukt i hvitvasking og terrorfinansiering, skjerpes - det vil si kravene til å gjøre risikovurderinger.
– Advokater har blitt kritisert for å bruke standardiserte risikovurderinger og rutiner. Med nytt EU-regelverk vil kravene bli langt mer detaljerte i form av krav om å basere risikovurderingen på konkrete data fra egen virksomhet, for eksempel data om hvor klienter kommer fra, hva slags type oppdrag firmaet håndterer og hvorvidt oppdragene innebærer internasjonale overføringer eller har internasjonal karakter, og hvilke land som da er involvert.
Denne informasjonen kan det være krevende å hente ut for advokater, påpeker Rørholt og sier at Advokattilsynet vil legge vekt på om risikovurderingen og rutinene er tilpasset den konkrete advokatvirksomheten.
Skal ikke kunne gjemme seg bak selskapsstrukturer
For det andre blir det skjerpede krav til å identifisere og dokumentere reelle rettighetshavere hos klientene.
– Ønsket er at man skal finne personer som reelt sett eier og kontrollerer en virksomhet. Målet er at det skal være vanskelig å gjemme seg bak selskapsstrukturer. Det kommer ikke til å holde å basere seg på oppslag i selskapsregistre, eksemplifiserer hun.
En tredje innstramming er at det nye lovverket stiller strenge krav til internkontroll, en type virksomhetsstyring som hun mener ligner mer på modellen fra banker enn det som advokatfirmaer er vant til.
–Det er to roller som må utpekes: En compliance manager på ledelsesnivå og en compliance officer, som utpekes av den øverste ledelsen. Det kan være samme person i mindre virksomheter, men man får en tydeligere regulering av strukturen i en virksomhet. Generelt vil man se tydeligere krav til interkontroll, virksomhetsstyring, opplæring av ansatte og mer utførlige skikkethetskontroller. Dette vil kunne bli krevende for små firmaer, sier hun.
Sikre etterlevelsen av frysforpliktelsen
Et fjerde punkt som Rørholt fremhever er at deler av sanksjonsregelverket blir en del av hvitvaskingsregelverket. I dag har ikke alle advokater rutiner for å sikre etterlevelse av den såkalte frysforpliktelsen i sanksjonsregelverket.
– Frysforpliktelsen er kort fortalt en plikt til å ikke stille midler til rådighet for nærmere angitte personer og selskaper. Med nye regler må advokatfirmaer vurdere egen risiko for å bryte frysforpliktelsen, ha egne rutiner på plass og regelverket stiller tydelige krav til konkrete kontroller for at advokatfirmaer ikke skal stille midler til rådighet for sanksjonerte.
Utfordringene er å sette seg inn i alt som er nytt og hvor mye som faktisk kreves, understreker Rørholt. Hun peker på to mulige fallgruver for advokater:
– En fallgruve er å tenke at risikovurderingene og rutinene man allerede har, er tilstrekkelige. Det er også en fallgruve å tenke at man kan kjøpe en standardisert løsning. Det kommer til å kreves særskilt innsats fra hvert enkelt firma. Det kan bli ressurskrevende, særlig for de mindre selskapene.
Fremdeles skrevet med banker for øyet
Rørholt mener at antihvitvaskingsregelverket alltid har vært skrevet med banker for øyet, noe hun tror ikke vil forandre seg med det første. Derimot tror hun at mange advokater vil kjenne enda mer på det med AML-pakken.
– Mange vil nok oppfatte at mye av detaljreguleringen som kommer, passer dårligere i en del situasjoner. Jeg tror mange advokatvirksomheter kommer til å måtte bruke mer ressurser på etterlevelse av regelverket.
Hun understreker betydningen av at CCBE (Council of Bars and Law Societies of Europe) og Advokatforeningen er aktive i regelverksutviklingen, for å minne om behovet for å tilpasse regelverket til advokater.
– Advokatforeningens arbeidsgruppe har inngitt høringssvar til rapporten fra Norske myndigheter som utredet norsk implementering da den var på høring tidligere i år. Nå kommer det kontinuerlig nye forslag til regler fra EUs myndighetsorganer (AMLA) som skal utfylle forordningene og direktivet som er vedtatt.
–Advokatforeningen følger nøye med på det som kommer. Vi følger også med på arbeidet til CCBE for å holde oss oppdatert og gir innspill gjennom CCBE. Slik bidrar vi til at advokaters synspunkter kommer frem. Det viktigste i arbeidet er å påpeke hvor regelverket bør tilpasses bedre til advokatvirksomhet, sier hun.
De fire rettsaktene
Slik beskriver Rørholt de ulike rettsaktene som AML-pakken består av, og konsekvensene for norsk rettskildelære:
– Pakken består av en forordning som regulerer hva alle forpliktede enheter skal gjøre, den såkalte AML-forordningen eller «AMLR». Denne erstatter den norske hvitvaskingsloven som vi har i dag. Forordningen inneholder mange av de samme bestemmelsene som den norske loven, men kravene er mye mer detaljerte.
En stor endring er at norske myndigheter ikke vil kunne gi veiledning til forordningen på samme måte som Finanstilsynet og Advokattilsynet kan i dag, forteller Rørholt.
– Det vil være EUs myndighetsorganer (AMLA) og EU-domstolen som skal veilede forståelsen av AMLR. Rettskildebildet endres, og det vil ikke lenger være norsk rettskildelære, rundskriv fra Finanstilsynet eller veiledning fra Advokattilsynet som blir sentrale kilder. Dette gjør nok at regelverket vil oppfattes som vanskeligere tilgjengelig.
– En annen forordning regulerer AMLA, som er EUs nye antihvitvaskingsmyndighet. En tredje forordning regulerer opplysninger som skal følge en betalinger. Den er allerede vedtatt og tatt inn i EØS-avtalen, og den er mindre relevant for advokater. Videre inneholder pakken et direktiv som sier hvilke forpliktelser myndighetene har, for eksempel til å ha en såkalt FIU der rapporter om mistenkelige forhold skal sendes, slik vi har hos Økokrim i Norge i dag.
– Tre av rettsaktene er ikke ennå tatt inn i EØS-avtalen, og der pågår det en prosess hvor vi ennå ikke kjenner til tidslinjen. Men det er sagt fra norske myndigheter at man legger opp til samtidig ikrafttredelse med EU, og vi forventer at vi får tilsvarende norske regler fra juli 2027, sier Rørholt.
